Fattigdom i Norge - et spørsmål om politisk vilje

Uttalelse fra landsstyret i Fellesorganisasjonen (FO) des. 2008

Fattigdom i Norge - et spørsmål om politisk vilje

Kalenderen peker mot desember, noe som betyr jul og nyttårsfeiring. Vi ser jula i de opplyste gatene og i de overdådige og fargesprakende butikkvinduene. Det er dyrt å feire jul i Norge. For mange er det slik at pengene ikke holder til å delta i julefeiringen på linje med flertallet. Barna rammes hardest. Å være fattig i Norge handler ikke om å sammenligne seg med det de rikeste har, men å mangle det folk flest har. Fattigdom handler først og fremst om mangel på penger.

Til tross for sterkt nasjonal fokus på fattigdom både gjennom politiske programmer og i media, er handlekraften fra politiske myndigheten svak. Det er helt avgjørende at personer som er avhengig av offentlig inntektssikring har til livets opphold. Paradoks ligger i at det er i denne gruppen vi finner hovedandelen av fattige. Det er viktig å få fram at dette en politisk villet og dermed styrt fattigdom.

Sosialhjelp er velferdsstatens ytterste økonomiske sikkerhetsnett og den skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold. Målet er at sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse i et nødstilfelle, og gjøre mottakeren selvhjulpen på sikt. For de fleste er det også en kortvarig ytelse. Likevel er det mange som mottar sosialhjelp kontinuerlig over lang tid, og enda flere som går ut og inn av sosialhjelpssystemet i løpet av en lengre periode.

FO mener at Regjering, Storting og kommunepolitikere må begynne å lytte til brukere, forbruksforskere og fagmiljø og deretter handle:

• Innfør en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. 

• Hev de laveste trygdeytelsene opp på et forsvarlig nivå, slik at det gir rom for livsopphold på minimum SIFOs satser

Verden er ikke rettferdig. Vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden. Våre foreldres utdanning og inntekt får konsekvenser for oss gjennom hele livsløpet. Hvor vi står på den sosiale rangstigen bestemmer også hvor lenge vi lever: Folk bosatt i Oslo vest lever vesentlig lenger enn de som bor i indre østlige bydeler. Internasjonale og nasjonale forskning viser at barn i fattige familier har høyere forekomst somatiske sykdommer. Fattigdom er med andre ord livsfarlig, også for barn. Det er mange fattige blant oss, og det blir stadig flere. Dette skjer på tross av at ulike regjeringer har hatt strategier og satsninger for å redusere fattigdom

Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens største bidrag til å bekjempe fattigdom i Norge. Programmet skal være en tiltakspakke som har som overordnet mål å få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeid. Hovedstandpunktet fra regjeringen er at programmet vil redusere sosialhjelpsavhengighet gjennom å styrke arbeidslinjen. FO mener det er en utfordring at utformingen av programmet ikke tar nok hensyn til målgruppens dårlige funksjonsevne. I tillegg er stønadsnivået på kvalifiseringsstønaden for lav. Slik nivået er i dag, bidrar det til å opprettholde fattigdom. Stønaden må løftes til 3 G.

Rundt 70.000 barn i Norge vokser opp i fattige familier. Disse barna har ikke tid til å vente på at foreldrene skal fullføre skoleringsopplegg eller komme i jobbtrening. Barndommen er nå. Derfor trengs politisk handling.