Da sosionomyrket ble til

Kvinner som hadde tid og ressurser til å drive veldedig arbeid ble drivkraften som førte til opprettelsen av den første sosionomstilling (Bilde: A friendly call av William Merritt Chose)

Gjennom hennes systematiske arbeid for Londons fattige, og for å bedre deres boligforhold ble grunnlaget for sosialt arbeid lagt. Hennes syn på sine medmennesker og respektfulle holdning til dem som trengte hjelp finner vi igjen i våre etiske retningslinjer.
Den industrielle revolusjon endret det gamle samfunnsmønsteret. Det oppstod en eksplosjonsartet sosial nød, spesielt i byene i Europa. Som en konsekvens av denne nøden oppstod det sosiale og humanitære frivillige organisasjoner som ønsket å lindre nøden ut fra sin spesielle filosofi om "de verdige trengende", sterkt influert av kirkens syn på de fattige.
I London arbeidet det på den tiden mange velstående skolerte kvinner som frivillige sosialarbeidere i de sosiale og humanitære organisasjonene. Disse kvinnene brukte all sin ledige tid og sosiale innflytelse på å forbedre forholdene for de fattige. Octavia Hill var aktiv med fra starten og gikk hardt ut mot de rike som satte de fattige i "båser" og vurderte dem som verdige eller ikke verdige trengende. "Det skal være gjensidig respekt, målsettingen skal være hjelp til selvhjelp". Hun mente alle som henvendte seg til The Charity Organisation Socity kjent som C.O.S for å be om hjelp, skulle kartlegges grundig for at sosialarbeideren skulle få oversikt over familiens samlede ressurser. Med utgangspunkt i Octavia Hills tanker, utarbeidet C.O.S. et program for en systematisk og målrettet undersøkelsesmetode; "Working on the case; casework".

Mary Stewart skulle i utgangspunktet få et år til å dokumentere behovet for og nytten av å ha en betalt ansatt sosialarbeider i sykehussystemet. Hennes viktigste oppgave var å intervjue pasientene som oppsøkte poliklinikkene. Hun skulle finne ut om deres økonomiske situasjon kvalifiserte til gratis hjelp. Hjemmebesøk skulle hun også foreta for å finne ut om det var andre tiltak de hadde behov for.
Mary Stewart følte at hun ikke ble akseptert blant resten av personalet på sykehuset. Det var ikke vanlig at en sosialarbeider fikk betalt for sitt arbeid ved sykehuset. Det viste seg at strømmen av pasienter var så stor at hun måtte be om assistanse fra frivillige.
Utdrag av sykehusets 68.rapport datert 31 12 1895:
"Frøken Stewarts tjenester som soialkurator i tilknytning til poliklinikken har vist seg å være til uvurderlig nytte og stor glede for de mest fortvilede hjelpsøkende". Hun fikk etter hvert fast ansettelse. Andre sykehus i London så behovet for å ansette kvalifiserte sosialarbeidere. I 1903 var det ansatt åtte "caseworkers" som sykehuskuratorer.

Norge:
I Norge arbeidet de første sosionomene på sykehus. Først i psykiatrien og fra 1947 i somatikken. Det var Eva Koren på Krogstøtten sykehus i Oslo som fikk anledning til å reise til England for å lære "casework".
I 1948 ble sykehuskuratorens forening stiftet; "Kuratoren". Foreningen arbeidet for en klargjøring og fastsetting av krav til faglige kvalifikasjoner, arbeids- og ansvarsområde. Arbeidet la i stor grad grunnlaget for sosialt arbeid som fag i Norge. Norsk sosionomforbund (NOSO) ble stiftet i 1957. NOSO inngikk som en del av FO i 1992.

(Kilde: Rigmor Høyer Amundsen, Sosionomen nr. 9 1994)