Likelønn nå!

 
Arbeidet for likelønn bør inngå som en del av trepartssamarbeidet, der regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet samarbeider om konkrete mål og strategier. Arbeidet skal både ha en likelønns- og en lavtlønnsprofil.
I offentlig sektor er målet at stat og kommune sammen med partene bidrar til at inntektsoppgjørene framover skal sikre økt lønnsmessig likestilling og et lønnsløft for lavtlønte.
Rett før påske la regjeringa fram en samlepakke med flere tiltak for bedre arbeidsmiljø. Et av forslagene er likestilling av helkontinuerlig skift- og turnusarbeid. Mange fagorganisasjoner har kjempet for dette i mange år – nå blir det en realitet. Kvinnelige turnusarbeidere og mannlige skiftarbeidere skal nå behandles likt. Stortinget skal ikke være noen sinke for at forslagene raskt skal vedtas. Stortinget behandler saken allerede før sommeren. Å gjennomføre dette vil bli sentralt i kommende lønnsoppgjør, særlig i helsesektoren i statlig og kommunal sektor. Etter landsmøtet i Arbeiderpartiet er dette også slått fast i partiprogrammet, slik at vi sikrer at offentlige arbeidsgivere følger opp loven i kommende tariffoppgjør.
Vi vil motvirke kjønnsdelt arbeidsmarked ved kvotering og andre tiltak til utdanning, tilsetting og ledelse.
Fra 1.januar 2006 er det innført rett for deltidsansatte til å utvide sin stilling frenfor at det blir foretatt nyansettelse. 

 
SV har som eneste parti sagt at vi vil arbeide for en forpliktende likelønnsplan for å nå målet om likelønn. En sentral del av en slik plan vil være å utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor – en statlig likelønnspott. De utvidede rammene skal brukes til å sikre større tillegg for kvinnedominerte yrkesgrupper som tjener mindre enn sammenlignbare mannsdominerte grupper. Innretningen må avgjøres gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, men samtidig med forutsetning at midlene anvendes slik at det gir et best mulig bidrag til å nå målet om likelønn.

Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at mer utbredt bruk av konkurranse mellom offentlige og private tilbydere innenfor de kvinnedominerte yrkene, som stort sett finnes i offentlig sektor i dag, ville føre til bedre lønnsbetingelser for de fleste yrkesutøvere. I dagens situasjon må det imidlertid gjøres noe for å sikre rekruttering til yrkene samt kvalitet og kompetanse. FrP har derfor, den 4. mai i år, fremmet følgende to forslag i Stortinget:
Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor, og som følge av dette, sikre at kommunene blir økonomisk kompensert for et slikt lønnsløft.
Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret iverksette tiltak som sikrer en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene innenfor de kvinnedominerte utdanningsgruppene, med sikte på å redusere omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av heltidsstillinger. 

Høyre går inn for en kompetansepott for utdanningsgruppene i offentlig sektor. Dette er vårt svar på kravet om en likelønnspott. Vi vil bruke de samme virkemidlene og nå de samme gruppene, men mener at behovet for personer med høy utdannelse i offentlig sektor handler om kvalitet i tjenestene og at utdannelse skal lønne seg. Vi tror også at det vil lønne seg for stat og kommune å ansette flere medarbeidere med høy utdannelse.

 Vi vil kreve en tidsplan fra partene i arbeidslivet for å rette opp diskrimineringen mellom kvinner og menn både med hensyn til lønn og arbeidsvilkår og innføre en likelønnspott som virkemiddel snarest.

Ja, Senterpartiet vil følge opp Likelønnskommisjonens forslag om øremerkede midler i stat- og kommuneoppgjøret for å utjevne lønnsgapet mellom utøvere innen helse-, omsorg- og utdanning og profesjonsgrupper med tilsvarende utdanningsløp.