Kompetanse nå!

Uttalelse fra landsstyret i Fellesorganisasjonen (FO) 5. mars 2009:

Kompetanse NÅ!

Flere rapporter og meldinger de siste årene har pekt på at levekårene, tjenestene og rettsikkerheten til personer med utviklingshemning er uholdbar. Departement, direktorat, Helsetilsynet, Statens råd for funksjonshemmede og uavhengige forskningsinstitusjoner slår fast at denne gruppen av borgere er tatt av dagsorden. Situasjonen er blitt dårligere de siste årene, og det er nødvendig med handling. Dessverre skjer det lite eller ingenting. Politiske myndigheter velger vekk personer med utviklingshemning og de umiddelbare behovene som finnes knyttet til situasjonen på dette politikkområdet. 
 
Landsstyret i FO vil med dette rette fokus på kompetansesituasjonen i de kommunale tjenestene for personer med utviklingshemning. Lovverket om bruk av tvang og makt overfor noen personer med utviklingshemning, sosialtjenesteloven kapittel 4A, er det eneste stedet man finner klare krav til formalkompetanse i disse tjenestene. Både enkelte Fylkesmenns og Helsetilsynets arbeid med dette lovverket avdekker klare brudd på lovens intensjon. Selv om de nøyaktige tallene er usikre, har FO grunn til å tro at det gis dispensasjon fra kompetansekravene i mer enn halvparten av vedtakene om bruk av tvang. Fylkesmannen i Oslo og Akershus melder for eksempel at i 80 % av alle vedtak om bruk av tvang er det blitt gitt dispensasjon fra utdanningskravet. Dette er en alvorlig og uholdbar situasjon. Personer med utviklingshemning har ikke nødvendig rettsikkerhet. 

Tall fra KS viser at under 20 % av de som jobber i de kommunale tjenestene til personer med utviklingshemning har høgskoleutdanning. Omtrent 10 % av de som arbeider på området har vernepleierutdanning. Vernepleiere er de eneste som har et spesielt fokus på utviklingshemning i sin grunnutdanning. Mange av disse arbeider som ledere, og er i liten grad i direkte kontakt med tjenestemottakerne. Mye av fagkompetansen blir også brukt knyttet opp i mot nettopp saksbehandling og gjennomføring av bruk av tvang og makt. Dette er imidlertid kun en liten del av tjenesteutøvelsen på området. Det er nødvendig med høy kompetanse i alle deler av tjenestene overfor mennesker som ofte er avhengig av profesjonell hjelp for å sikre sine behov og rettigheter. Vernepleiere har
beredskap til å tolke og forstå som gjør dem i stand til å handle adekvat i
møte med personer med utviklingshemning. Økt bruk av vernepleiere vil
kunne sikre at tjenesteyterne har kompetanse til å utvikle alternative
tiltak til tvang.
Den siste tiden har vi sett media og politikere sette fokus på
kompetansesituasjonen innenfor områder som skole, barnehage og politi.
Til tross for at det innenfor disse områdene er en mye bedre situasjon enn
man finner i forhold til tjenestene til personer med utviklingshemning, tar
man disse meldingene på høyeste alvor. Nå er det på tide at også
kompetansesituasjonen i tjenestene til personer med utviklingshemning
settes på dagsorden.
Landstyret i FO krever at Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon
Hanssen legger frem en forpliktende opptrappingsplan for
kompetansesituasjonen for tjenestene til personer med
utviklingshemning.