Politikerstyrt - ikke markedsstyrt boligpolitikk

Uttalelse fra landsstyret i Fellesorganisasjonen (FO) 5. mars 2009: 

Politikerstyrt - ikke markedsstyrt boligpolitikk 

Storting og regjering har det overordnede ansvaret for å utforme en rettferdig og sosial boligpolitikk. Regjeringens tiltakspakke som ble lagt frem 26. januar viser gode ansatser til en mer aktiv sosial boligpolitikk. I tillegg til en styrking av kommunebudsjettene har regjeringen bevilget 250 millioner kroner til 1500 nye utleieboliger og øker lånerammen i Husbanken med to milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2009 ligger det allerede midler til 1500 utleieboliger. Gjennom tiltakspakka er tallet nå doblet. 

Det er stort behov for de varslede tiltakene. Mange kommuner mangler rimelige utleieboliger og de utleieboligene som finnes er ofte i svært dårlig stand. Fellesorganisasjonen (FO) krever at kommunen aktiviserer tiltakspakken umiddelbart slik
at flere får tilgang på tilfredsstillende utleieboliger til en anstendig pris. Kommunene må også legge til rette for at flere får mulighet til å kjøpe egen bolig. 

FO mener at utsatte grupper som vanligvis står langt fra eiendomsmarkedet også må gis mulighet til å eie sin egen bolig. Muligheten til å eie egen bolig er viktig ut fra et rettferdig fordelingsprinsipp. Å eie egen bolig er i dag det vanligste middelet for å øke kapital. Å ikke eie egen bolig reproduserer fattigdom. I tillegg er det helt nødvendig at de som trenger bistand til å bo får gode oppfølgingstjenester. Kvalitativt gode oppfølgingstjenester fordrer kapasitet, kompetanse, differensierte botilbud og kreativitet. Det må etableres gode rutiner for tverrfaglig og tverretatlig bistand for å forebygge konflikter og å forhindre utkastelse eller begjæring om utkastelse. Mange har bruk for sosialfaglig bistand til å beholde boligen sin. FO forutsetter at dette tas høyde for i overføringene til kommunene. 

Norge trenger bedre styringsmekanismer for å sikre stabilitet i boligpolitikken. Det er åpenbart at dette er nødvendig i krisetider, men det er også helt nødvendig med offentlige styringsmekanismer i økonomiske oppgangstider. Dages finanskrise viser til fulle at når markedsaktører har styringen med boligutviklingen, så fører det til store sosiale forskjeller. I dag får de med egen eiendom og boliggjeld betydelige økonomiske lettelser når renta går ned. Samtidig opplever unge, fattige og trygdede at de blir avstengt i forhold til lån til egen bolig. Dermed blir de henvist til et stadig dyrere leiemarked. Det samme vil gjelde for et stort antall av de arbeidstakerne som nå blir arbeidsledige fordi de vil miste evnen til å betjene boliglånene sine. Mange vil ende opp på leiemarkedet som gjeldsofre.

FOs visjon er at alle i Norge skal ha tilgang til en god og trygg bolig. I den brede velferds- og inkluderingspolitikken er sosial boligpolitikk et virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller, samt fremme inkludering og selvbestemmelse. Men dette blir først reelt om politikerne ser utviklingen på boligmarkedet som sitt ansvar ikke markedets.