Markeringen er viktig, og det er viktig å opprettholde oppmerksomheten når makeringer er over. Rusfeltet trenger oppmerksomhet. Rusmisbruk er et alvorlig sosialt problem og en helseutfordring. Det er et samfunnsproblem og et individuelt problem. Rusmisbruk er et levekårsproblem og et kulturelt betinget problem. Det er viktig at menneskene som står i disse sammensatte problemene blir møtt med verdighet, respekt og et hjelpeapparat som har virkemidler til å bistå dem. Dessverre er det ikke alltid slik i dag. Få lidelser er så belastet med moralisme, sanksjoner og byråkratiske prosesser som rusmisbruket. Vi kan knapt tenke oss noen annen lidelse hvor pasientene i den grad må kvalifisere seg til behandling, medisiner og oppfølging.  For mange rusmisbrukere er deres strev forbundet med skam og opplevelse av mislykkethet. Vi har en jobb å gjøre, holdninger må endres og tilbudet til rusmisbruker og deres pårørende må bli mer helhetlig.

Vi vet hva som hjelper: Det er gode møter mellom mennesker. Menneskelig kontakt med hjelpere som bryr seg og ser bak misbruket. Hjelpere om strekker seg litt ekstra og aldri gir opp. I de gode møtene vil etterhvert tilliten vekkes og troen på endring komme. Slik kan evnen til å ta imot hjelp og gjøre endringer øke. Sosialfaglige ansatte i rusomsorgen driver med det. Det kalles relasjonsarbeid. Det krever god tid, gode arbeidsforhold og gode fagfolk. Rusmisbrukeren må bli møtte av fagfolk som kjenne de praktiske utfordringene rusmisbruket kan gi, og forstå følelsene og tabuene som går hånd i hånd med rusen.

 

Vi trenger et mangfoldig og variert hjelpeapparater. I kommunen er det viktig å ha:

  • Fagfolk som er tilgjengelig og nære den som trenger hjelpen.
  • Sosialarbeidere som er der ungdommene er. Fagfolk som har tid til å snakke med ungdommene. Voksene mennesker som vet og forstår hvilke utfordringer ungdom opplever, og kjenner ungdomsmiljøene. Trygge fagfolk som vet hvordan de kan håndtere uro i miljøet.
  • Fagfolk som møter den voksne misbrukeren, veileder og følger inn i det mer etablerte hjelpeapparatet.
  • Gode boliger og arbeidsplasser for dem som må ha litt ekstra oppfølging for å kunne holde på en fast bolig, eller stå i arbeid.
  • Tilgjengelige fagfolk som forstår og kan snakke med rusmisbrukerne om de vansker, følelser og tabuer som følger av rusen.
  • Tilgjengelige helsetjenester, også for dem som synes det er vanskelig å møte til faste avtaler.

I disse dager utarbeider lokalpolitikerne programmer for den kommende valgperioden. Utfordringen med rus må stå høyt opp på den politiske agendaen. Vi trenger gode løsninger for forebygging, behandling og oppfølging. Det er nødvendig med politikere som tar rusfeltet på alvor, og står sammen med rusmisbrukere, pårørende og engasjerte fagfolk.