10 år etter 22.juli - på tide med et oppgjør
FO mener det er på tide å ta et oppgjør med økende fremmedfrykt, rasisme og høyreekstremistiske strømninger.
Dette er en uttalelse som ble vedtatt på FOs landsstyremøte 15.-16.juni 2021.
22.juli er det 10 år siden 69 ungdommer på Utøya og 8 ansatte i regjeringskvartalet, ble drept av en høyreekstremist. Det er 20 år siden 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen ble overfalt og drept av to nynazister. Og det er 2 år siden 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen - rasistisk motivert - ble drept av sin stebror. Han som senere samme dag utførte terrorhandlingen mot moskeen al-Noor i Bærum.
Felles for gjerningsmennene er en ideologi bygd på hat mot et flerkulturelt samfunn og mot sosialdemokratiske verdier. Holdninger som lever i beste velgående både i Norge, i Europa og resten av verden. Høyreradikale organisasjoner mot innvandring og islamisering, som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) og Alliansen får ytre seg både ute i samfunnet og i kommentarfelt.
Vi setter ytringsfriheten høyt i Norge. Vi lar også de som har disse holdningene ytre seg, men den samme ytringsfriheten, og ikke minst ytringsansvaret, har også vi. Det ansvaret må vi ta på alvor og vi må sammen ta et oppgjør med rasisme og holdninger som bygger på fremmedfrykt. De ideologiske kreftene som høyreradikale miljøer bygger på, kan ikke få utvikle seg uten motstand. Vi må bruke vår ytringsfrihet til å stå opp for våre verdier og synliggjøre hvilket samfunn vi vil ha. Det er bare gjerningsmennene bak terrorhandlingene som kan skyldes for sine handlinger, men å stå opp mot ideologien som ligger til grunn for handlingene er et samfunnsansvar. Det er på tide å ta et tydeligere oppgjør etter 22. juli.
Trusselbilde
Ifølge PSTs nasjonale trusselvurdering fra 2021 forventer de at flere vil radikaliseres til høyreekstremisme i 2021. De trekker i den forbindelse fram flere forhold som bidrar til å øke risikoen for høyreekstrem radikalisering. Det handler blant annet om større usikkerhet i samfunnet som følge av korona, i tillegg til sårbarhetsfaktorer som rus, psykiatri, kriminalitet og tilpasningsproblemer. Sosial isolasjon og utenforskap kan bidra til at flere trekkes mot høyreradikale fora på internett, som igjen kan være en inngangsport til høyreekstremisme.
Utenforskap
FOs medlemmer jobber med mange av de som bærer de største konsekvensene av strenge smittevernrestriksjoner. Det handler om enkeltmennesker og familier som har mistet inntektsgrunnlaget sitt og elever som ikke har fått tilrettelagt undervisning på hjemmeskole. Altfor mange ungdommer dropper ut av videregående eller har mistet en lærlingekontrakt. Barn i krevende omsorgssituasjoner har mistet tilgang på viktige arenaer som fritidsklubber og fritidsaktiviteter. Flere har blitt dyttet lenger ut i isolasjon og ensomhet i ei tid hvor behovet for tilhørighet er større enn noen gang.
Forebygging
Parallelt med et politisk oppgjør må vi sørge for å bygge et samfunn som nettopp hindrer framvekst av radikalisering. Det forutsetter at barn og unge sikres gode oppvekstsvilkår hvor forebygging av utenforskap står sentralt. Vi må sørge for å ha gode barnehager og skoler med nok ressurser og nødvendig kompetanse. Dette er avgjørende for å identifisere og følge opp barn som strever eller faller utenfor. Barn og unge trenger flere arenaer der de kan møte trygge voksne og gode rollemodeller. Vi må ha en sosialpolitikk som sørger for et inkluderende samfunn hvor alle i større grad får mulighet til å delta og bidra til fellesskapet. Dette er en viktig del av lærdommen og arbeidet etter 22. juli. Vi skylder ofrene etter terrorhandlingene at vi tar et tydelig standpunkt og står samlet om våre verdier, også ti år etter.