Mennesket bak hjelperen 

- Det var absolutt ikke sosionom jeg ville bli – forteller Geirr Berthinsen.

I dag er han sosionomrepresentant i FO-Studentenes sentralstyret. Nå bruker han erfaringene sine aktivt både i studiet og på jobb, og mener mange burde tørre å gi mer av seg selv i møte med brukere. 

Reisen mot sosionomstudiet begynte for Geirr med en nerveskade i hånden mens han var i lære som industrimekaniker. Det førte til hans første møte med NAV. Det var selvsagt ikke noe ideell situasjon å være i som syttenåring. Kunne situasjonen vært unngått hadde jo det vært det beste, forteller han. Men jeg ble møtt på en god måte, tatt på alvor og veiledet over på studiespesialiserende linje. 

For han var det viktig å bli møtt med fokus på å finne løsninger, samtidig som løsningene skulle være hans egne. Ingen tiltak ble tredd ned over hodet på han, og han følte han tok sine egne valg. Geirr satte seg et nytt mål. Nå var det historiker han ville bli, men etter tre år på universitetet møtte han veggen. Sykepenger ble til arbeidsavklaring. Arbeidsavklaring ble til behandling og frivillig arbeid i et ungdomstiltak i Bymisjonen. Frivillig arbeid ble til arbeid på en skole der han fikk jobbe miljøterapeutisk med ungdom. Det var da han innså at sosialt arbeid med ungdom var noe han brant for.

Han begynte på Høgskolen på Vestlandet sitt studie i sosialt arbeid i Bergen der han nå går andre året. Kunnskapen han tilegner seg gjennom studiet bygger han blant annet på egne erfaringer. Han er ikke redd for å fortelle at han selv har vært mottaker av hjelp, og han bruker erfaringene sine til å bygge forståelse for brukernes opplevelse av situasjonen de er i. 

Geirr er opptatt av at man må finne balansen mellom det personlige og det profesjonelle i møte med brukerne.

- Det er viktig at vi som hjelpere ikke tror vi eier deres historie. Jeg som framtidig sosionom må være klar over at det som hjalp meg, ikke nødvendigvis det beste for de jeg møter. Du kan likevel relatere mange opplevelser som andre forteller om til følelser du selv har opplevd. Dette kan gi deg et bedre grunnlag for å forstå hva de går igjennom, sier Geirr. For han er det viktig at man har et bevisst forhold til når og hvorfor man bruker egne erfaringer i arbeidet med brukere. 

- Det er når du bruker forståelsen din i arbeidet med å bygge relasjoner, at din egen erfaring kan bli en styrke.

Han har selv opplevd å bli møtt med fordommer fra medstudenter og kollegaer. Enkelte har reagert på at han noen ganger forteller brukerne at han selv har sittet på andre siden av bordet og mottatt hjelp. 

- Jeg forstår at mange har fordommer mot å bruke egne erfaringer i jobben, og at mange er redde for å gi for mye av seg selv. Han tror at mange som begynner på studiet, uten selv å være klar over det, møter sider ved seg selv de ikke har vært kjent med. På den måten bruker de studiet og jobben til å få annerkjennelse for egne opplevelser. Mange av fordommene kommer nok derfra, sier Geirr.

For han har det vært viktig at han har tatt seg god tid til å komme seg på beina og bearbeide sine egne opplevelser før han begynte på studiet. Gjennom å forklare hvorfor han bruker egne erfaringer, får han forståelse for hvorfor han velger å dele disse og fordommene reduseres. 

- Mange er redde for å tråkke feil. Løsningen deres er å ofte å ikke gi av seg selv. Jeg mener at de fleste burde bli flinkere til å by på seg selv og være mer personlige i møte med brukere. Jeg vil heller prøve å bygge en god relasjon gjennom å være personlig og risikere å gjøre noen feil underveis, enn å være så redd for å relatere meg til brukerne at de ikke opplever at jeg er interessert i å bli kjent med dem. Tråkk heller litt feil mens du prøver enn å være for redd til å prøve, oppfordrer han. 

Geirr legger samtidig vekt på at man er nødt til å øve seg på balansen mellom det personlige og profesjonelle før man går ut i arbeid. Selv bruker han både kollegaer, medstudenter og praksisveileder aktivt for å diskutere hvordan han kan gjøre det på en best mulig måte. 
Bruk praksisstudiene til å jobbe med hvordan du skal opptre og snakke med brukerne – er rådet til Geirr. Våren 2019 var han i praksis i NAV. Han beskriver en god og åpen relasjon med veilederen sin der det kjentes trygt å teste ut ulike tilnærminger i møte med brukerne. Han opplever at brukerne er positive til at han gir av seg selv, og at de føler seg mer sett, hørt og tatt på alvor når han møter dem som et medmenneske.  

Å bli sosionom, det skulle han i hvert fall ikke. Noen år og erfaringer senere, er det likevel nettopp det han utdanner seg til å bli. 

- Jeg holdt selv på å falle utenfor i ungdomstiden, men flinke voksne hjalp meg igjennom de, vanskelige tiden. De turte å by på seg selv og viste meg at de var vanlige mennesker bak den profesjonelle hjelperen. Det hjalp meg til å stole på dem. Nå vil jeg være den personen for andre, avslutter Geirr.