Jeg er en av de som er tilhengere av systemkritikk, og mener at det forebyggende og håndterende arbeidet mot utenforskap blant barn og unge i mye større grad må fokusere på systemorienterte tiltak, foran klientbaserte (individorienterte) tilnærminger.
Når utenforskap blant barn og unge diskuteres er det flere forhold som vi må arbeide med og styrke. Fattigdomsbekjempelse, boligsosialt arbeid, kvalifiserende tiltak og gode oppvekstsvilkår som er varierte (både organisert og uorganisert), tilgjengelige og inkluderende. 
Disse satsningsområder fordrer selvsagt både regelverksendringer men også en annen prioritert bruk av midler enn det har vært til nå.