Les FO sitt høringssvar her.  (PDF, 76KB)

Blankholmutvalget leverte i desember 2018 sin utredning og anbefaling om prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten mv.  i NOU 2018:16 Det viktigste først. Høringsbrev og notat her:  

Høring - NOU 2018:16 Det viktigste først, om prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester 

Blankholmutvalget og FOs innspill i 2018

Blankholm ba særlig om innspill på disse tema til innspillskonferansen:  

  • hvilke prioriteringsutfordringer den gruppen dere representerer står i 
  • hvorvidt dere mener dagens prioriteringskriterier, nytte, ressurs og alvorlighet, er relevante i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og/eller offentlig finansiert tannhelsetjeneste 

Bakgrunn  

Prinsipper for prioritering i helsetjenesten har vært vurdert av Lønning I-utvalget (1987), Lønning II-utvalget (1997), Grundutvalget (1997), Norheimutvalget (2014) og Magnussengruppen (2015). Gjennom Lønning II–utvalget arbeid og senere stortingsvedtak fikk i 2000 disse tre kriterier for prioritering av et tiltak: Forventet nytte, alvorlighet og forholdet mellom kostnad og nytte.  

Våren 2013 ble Norheim-utvalget satt ned for å på ny vurdere kriterier for prioritering i helsetjenesten, de foreslo helsegevinstkriteriet, ressurskriteriet og helsetapskriteriet.  

Disse ble ikke vedtatt, det ble i stedet satt ned en ny ekspertgruppe, Magnussengruppen. Magnussengruppen skulle særlig se på hvordan alvorlighet skal tas hensyn til i prioriteringer i helsetjenesten. Det er Magnussengruppen som kom opp med forslaget om å erstatte «helsetapskriteriet» med «alvorlighetskriteriet». Alvorlighet ble beskrevet som absolutt framtidig helsetap.  

Resultatet av arbeidet med Magnussengruppen og Nordheimsutvalget er Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste - Melding om prioritering. Den ble vedtatt i 2016 og betyr at alle tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier – nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Forstått gjennom to utdypinger; prioritering på gruppenivå og prioritering på klinisk nivå. 

Til selve NOUen 

Til tross for advarsler og skepsis etter innspillsrundene i fjor legger Blankholmutvalget de samme kriterier som for spesialisthelsetjenesten til grunn. De tre prinsippene for prioritering er: 

  • Nytte 
  • Ressurs 
  • Alvorlighet 

Blankholmutvalget har utvidet forståelsen av alvorlighet. De trekker frem at det å sørge for at befolkningen kan leve med sin tilstand, er et særlig ansvar som kommunene har, og at kommunene derfor må ha som mål at pasienter/brukere settes i stand til å mestre sin tilstand.

«Mestring» er foreslått som et sentralt begrep når det gjelder anvendelsen av både nyttekriteriet og alvorlighetskriteriet. Det er fokusert mye på konsekvenser av mangel på tiltak og det gis signaler om en sterkere prioritering av forebygging og helsefremming. 

Utvalget har fokusert på forebygging, for eksempel er individrettet forebygging noe som er en lovpålagt oppgave for helse- og omsorgstjenesten. Her sier NOUen: Forebygging er potensielt svært effektivt fordi man ved begrenset ressursinnsats kan oppnå betydelige gevinster, både i form av nytte, i form av redusert fremtidig bruk av helse-, omsorgs- og sosialtjenester og også i form av økt yrkesdeltakelse.