FO-Leder Mimmi Kvisvik åpner landsmøtet 2019
FO-Leder Mimmi Kvisvik åpner landsmøtet 2019


Tale til Fellesorganisasjonens landsmøte, 20. november 2019, ved Forbundsleder Mimmi Kvisvik.

Kjære delegater, kjære gjester, kjære alle sammen. Velkommen til FOs landsmøte!

Velkommen til hver og en av dere rundt 300 som er her i dag, særlig velkommen FO-studentene, og til dere som er på et landsmøte for aller første gang! De neste dagene skal vi stake ut kursen for framtidas FO. Det skal vi gjøre sammen.

I dag er det den 20. november. Det er FOs stiftelsesdag og barnekonvensjonens bursdag. Så gratulerer med dagen!

Den Fellesorganisasjonen vi skal stake ut kursen for er relevant for dagens, og morgendagens, medlemmer. Det er et FO som er relevant for velferdsstaten og dem som trenger den. Det er et FO som er tro mot våre grunnleggende prinsipper om en velferdsstat bygget på solidaritet, likeverd og rettigheter. Et samfunn i pakt med miljøet. Og respekt for enkeltmennesker og rett til verdig liv. Det FO vi skal stake ut kursen for står på skuldrene av sterke medlemmer, og sterke ledere og tillitsvalgte som har gått veien før oss.

Velkommen til FOs første ordinære landsmøte, må jeg også si! Det som før var en kongress for forbundets profesjoner og deres landsmøter, er nå ett felles landsmøte for oss alle. Sammen for én organisasjon. Vi har på en måte gått fra en litt løs forlovelse til et forpliktende – og kjærlighetsfullt – ekteskap.

Vi, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleier og velferdsvitere, står skulder ved skulder, fordi vi hører sammen. Senere i dag skal vi derfor ha en felles profesjonskonferanse for aller første gang. Det er et sterkere og tydeligere FO som skal ta oss inn i framtida.

Ikke minst vil jeg ønske velkommen til de mange nye medlemmene i FO. Vi hadde en ambisiøs målsetning om å nå 30.000 medlemmer før landsmøtet. Det har vi klart. Det har vi god grunn til å være stolte av.

De nye medlemmene har ikke kommet av seg selv. Gratulerer til dere alle, til hele organisasjonen, og til FO-studentene, som har stått på og vervet. Vi har plass til enda flere.

I tillegg til å stake ut kursen for framtidas FO, skal vi også bruke de neste dagene til å feire oss selv. Vi skal kåre Årets FO-tillitsvalgte. Vi skal dele ut sosialarbeiderprisen 2019. Vi skal få hilsninger fra viktige samarbeidspartnere. Vi skal velge ny forbundsledelse. Innstillingen inneholder både kjente og ukjente navn. Og vi skal ha mange gode diskusjoner.

Som en forberedelse til dette landsmøtet har vi i politisk ledelse reist rundt i landet for å møte delegasjonene, og sett hvordan dere har forberedt dere over lang tid. Det har vært både morsomt og spennende. Vi har sett at en god del av dere er opptatt av hva vi skal løfte i det nye prinsipprogrammet, og hvilke strategier vi skal følge i neste periode, som ny strategi for ledermedlemmer. En del er opptatt av kontingent, på hvilken måte den nasjonale regionreformen skal påvirke FO, hvorvidt yrkesetisk råd skal fortsette som klageorgan eller ikke. Jeg skal ikke gå inn på alle disse sakene her i åpningstalen, men vi i landsstyret gleder oss til å la landsmøtet ta alle disse viktige debattene.

Landsstyret er vertskap for dette landsmøtet, og har bidratt både til rammen for disse dagene, og til alle innstillingene. Så, dere, dette landsmøtet har jeg gledet meg til. Det vet jeg at mange av dere også har.

FO skal fortsette å vokse. Vi skal ta de kampene som trengs, og som kreves av oss. Dette landsmøtet skal ta FO inn i framtida. Men først vil jeg se litt bakover.

Vi trenger ikke å gå så veldig langt tilbake for å finne en stor seier! Den 7. november i år ble det full seier i Rikslønnsnemnda. Sjukehusstreiken førte fram! Det ble feiret med kake, både på St. Olavs hospital i Trondheim, på Ullevål i Oslo, og på forbundskontoret til FO. Det utrolige hadde skjedd. Tidligere i år streiket vi sammen med andre forbund for pensjon fra første krone, også for deltidsansatte. Streikeviljen var stor blant FOs medlemmer ved St. Olav i Trondheim og Oslo Universitetssykehus. Det var en formidabel innsats fra streikelederne Lene og Ingrid, med god støtte fra fylkesavdelingene. Og vi vant, dere. Det er en historisk seier! En seier for hele fagbevegelsen!

Siden kongressen i 2015 har FO forhandlet i to hovedoppgjør og tre mellomoppgjør. Det har vært et omfattende og krevende arbeid med alt hva det innebærer på alle tariffområder, sentralt og lokalt. Her har både dager og netter gått med. Vårt fokus har vært likelønn, pensjon og arbeidstid. Vi har kjempet for våre medlemmers interesser. Vi har jobbet hardt for å ivareta FOs overordnede tariffpolitikk, og konkrete innspill fra dere. Forhandlingene har vært krevende, med høydepunkter og nedturer. Dette er noen av dem:

Vi har fått 16 årstrinn til alle i KS i 2016, og minstelønn som lærerne. Det var jeg – og mange med meg – veldig glad for!

Alle de sentrale oppgjørene i KS de senere årene har endt i forhandlingsløsning. Det er også veldig gledelig. Det viser at det er et godt forhandlingsklima og god vilje til reelle forhandlinger i dette tariffområdet.

I 2016 inngikk staten dessverre – må jeg si – en egen tariffavtale med Akademikerne. Tida med felles tariffavtale i statlig sektor var over. Det var en stor skuffelse. I oppgjørene etterpå har vi opplevd press for økt lokal lønnsdannelse og svekking av sentrale rettigheter. Dette viser at vi aldri må ta sentrale tariffrettigheter for gitt. Vi må alltid være klare til å slåss for dem.

Vi har også forhandlet ny offentlig tjenestepensjonsordning. Påslagsordningen som ble avtalt i mars i 2018 var helt nødvendig for å sikre at ikke levealdersjusteringen spiste opp den offentlige pensjonen fullstendig. Det var spesielt viktig for yngre årskull, og jeg takker for den massive støtten i uravstemningen.

Når vi som FO-medlemmer kjemper for egne lønns- og arbeidsvilkår, gjør vi det ikke bare for vår egen del. Vi gjør det fordi velferdsstaten er helt avhengig av innsatsen vår. Fordi hvis ikke FO-ere over hele landet går på jobb, rakner velferdsstaten. FO-ere, og yrkene vi jobber i, er selve bærerne av velferdsstaten. Vi holder oppe mulighetene for dem som ikke klarer det selv.

FO-ere har en helt unik utkikkspost til velferdsstaten fordi medlemmene våre jobber der de gjør. Vi møter dem som på en eller annen måte faller litt utenfor. De fleste i landet vårt har det bra, men vi FO-ere ser også baksidene og bakgårdene, og dermed hva som trengs. Det gjør oss til en sterk fagforening og et viktig profesjonsforbund. Derfor sier vi fra når vi ser at det går skeis. Noen ganger kan det ta riktig lang tid, og vi må si fra mange ganger. Men det hjelper.

Jeg skal gi dere ett eksempel på når vi sier fra: ettervern i barnevernet. I denne landsmøteperioden har vi vært med på å sette det på den politiske dagsordenen. Ny barnevernlov foreslår å utvide retten til ettervern til fylte 25 år. Det er en etterlengtet seier. For vi FO-ere vet at det å høre hjemme et sted betyr noe for alle. Det betyr så uendelig mye å ha noen å dra på søndagsmiddag til, et sted hvor du kanskje har et par tøfler stående som er dine, din faste stol rundt bordet, og folk som kjenner deg og som bryr seg om deg. Nå kan ungdom i barnevernet få denne tryggheten lenger. Mye av dette skyldes årelang innsats fra FOs medlemmer.

Det hjelper å si fra. Og det skal vi fortsette med i framtida også. Vi skal aldri slutte å være «Uredde stemmer», men si fra når urett skjer. Sånn som våre kamerater i Sogndal. De varslet om uholdbare tilstander for barnevernet, og ble møtt med trakassering, trusler og diskriminering fra arbeidsgiver. Nå viser en granskning en rekke kritikkverdige forhold i Sogn barnevern i denne perioden. Vi skylder en stor takk til dere i Sogndal og ikke minst FO i Sogn og Fjordane som har stått i stormen i så mange år! Jeg vet det har vært tøft, for en sånn sak har egentlig ingen vinnere. Men det dere gjorde var riktig og viktig.

Vi har en forpliktelse til å utfordre politikken på omsorg, omtanke, fordeling og en inkluderende samfunnsutvikling. Velferdsstaten er bygget på prinsippet om ivaretakelse. Dagens regjering er i ferd med å demontere velferdsstaten, bit for bit. Vi må stå i kampen for den. Det handler om både tjenester og ytelser. Det skal vi ikke sitte rolig og se på.

En av de største utfordringene vi ser for FO-medlemmer, og dermed for velferdsstaten, er vold, trusler og trakassering av medlemmene våre. Senere i dag skal Fafo-forsker Inger Marie Hagen presentere funnene fra undersøkelsen medlemmene våre svarte på i fjor. Dette er blitt til en rapport. Vi vet fra tidligere at våre medlemmer er de som i aller størst grad er utsatt. Denne rapporten ser på hvordan volden, truslene og trakasseringen påvirker oss, og hva vi kan gjøre med det.

Et av medlemmene våre som har vært utsatt for trusler er Veronica. Nylig kunne vi lese om henne i Fontene. En kveld ringte sjefen hennes i barnevernstjenesten, og sa at uansett hva hun gjorde, måtte hun ikke komme på jobb. En mann ville drepe henne. Noen dager tidligere hadde Veronica henvist kona og barna hans til et krisesenter. Veronica ble yrkesskadd, men fikk ikke godkjent yrkesskade. Hun jobber ikke lenger i barnevernet. Vi kan ikke ha det sånn.

På et av våre arrangementer under Arendalsuka i år møtte flere av dere et annet FO-medlem, nemlig Mariadelle. Hun har opplevd fysisk konfrontasjon, og fått meldinger midt på natta, for at hun skulle vite at hun var observert. I Arendal utfordret Mariadelle statssekretær i Arbeidsdepartementet, Guro Angell Gimse, og krevde handling fra politisk hold. Det gjør jeg også.

Mange av dere som sitter i denne salen har dessverre opplevd vold og trusler på jobb. Det skal ikke være sånn. Det er farlig for oss, og det er farlig for velferdsstaten og for dem som trenger velferdsstaten. Tjenestene blir dårligere av det, og folk skremmes bort fra jobbene sin.

FOs slagord «Stå opp for trygghet» har to betydninger. Vi står opp for trygghet for folk som trenger tjenestene våre. Og, vi som tillitsvalgte står opp for medlemmene våre. Det skal vi fortsette med framover også.

Fafo-rapporten som vi skal få presentert i dag viser at det definitivt er behov for at FO og våre tillitsvalgte står opp for trygghet. Arbeidsgiver har uten tvil ansvar å sørge for trygge arbeidsplasser, men vi må være der for å minne dem på dette ansvaret. Derfor trengs det et framtidsrettet FO som forstår samtiden og hvilke utfordringer velferdsstatens ansatte står i daglig. Vi skal få høre mer om dette senere i dag. Sammen skal vi diskutere hva vi kan og bør gjøre mot vold, trulser og trakassering mot medlemmene våre.

Et framtidsretta FO er en moderne og relevant fagforening og et faglig oppdatert profesjonsforbund. Gjennom fagforeningen jobber vi for gode lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Gjennom den har vi formalisert makt og klare rettigheter. Gjennom profesjonsforbundet har vi et faglig fellesskap. Vi bidrar til faglig utvikling og støtte i faglig arbeid. FO skal vise nødvendigheten av profesjonenes kompetanse og synliggjøre våre roller som viktige premissleverandører og bidragsytere til og i velferdsstaten.

FO driver påvirkningsarbeid innenfor tariffpolitikk, helse- og sosialpolitikk, profesjonsfaglig arbeid, kvinnepolitikk, likestillingspolitikk og internasjonalt arbeid. Når vi er på vårt aller, aller beste skaper vi en helhet mellom fagforeningen og prosesjonsforbundet. Da bidrar vi til utvikling av fagfeltene våre, og vi tar med oss faglige erfaringer inn i drøftinger og forhandlinger, enten det er med arbeidsgivere eller i møte med politikere. Fellesskapet gjør oss sterkere.

Mange steder er FO-ere ensomme svaler på arbeidsplassen, og folk trenger et fellesskap for å utvikle seg videre. FO er det fellesskapet. Se deg godt rundt i salen. Der ser du FO-ere som støtter hverandre og utfordrer hverandre. Vi er hverandres støtte og fellesskap, hverandres fagforening og profesjonsforbund. Skal vi fortsette å være et godt tilbud til medlemmene må vi være kompetente, trygge, tilgjengelige, engasjerte og framtidsrettede. Vi driver ikke organisasjonsutvikling for organisasjonsutviklingens del. Vi gjør det for at FO skal stå bedre rustet i framtida.

Færre arbeidstakere organiserer seg i en fagforening nå enn før. Det gjelder i Norge, og det gjelder for FO. Det er ille, fordi det svekker oss arbeidstakere som part i arbeidslivet, og det svekker utviklingen av velferdsstaten og dermed hele den norske modellen.

Tankesmien Agenda har publisert notatet «Fagbevegelse søker folk». Der peker de på noen grunner til hvorfor organisasjonsgraden synker, og på noen ting vi selv kan gjøre noe med. Jeg vil trekke fram tre punkter fra dem, som vi kan gjøre noe med:

For det første: «Det er nødvendig i større grad å forstå hva medlemmer ønsker seg – men også å fortelle hva de trenger – og tilby akkurat det». Eksempler på sånne behov er kompetanse og bedre verktøy for medvirkning i raske beslutningsprosesser på arbeidsplassen. Det kan også FO bli bedre på.

For det andre: «Fagbevegelsen rekrutterer for lite, og spør ikke arbeidstakere om de vil være medlem». Vi i FO har vist at dette kan vi, og vi må fortsette å fokusere på verving og spørre: vil du bli en av oss?

Og for det tredje: «Det trengs bedre skolering av tillitsvalgte». Det gjelder både i verdien av et organisert arbeidsliv og i hvordan man kan representere de ansatte på en god måte i omstillingsprosesser.

Dette er viktige punkter for oss. Det er punkter vi kan gjøre noe med. Derfor relanserer vi nå klubbhåndhåndboka, «Verktøy for nye tillitsvalgte».

FO er et viktig forbund i LO. Og LO har vist at de vil være med på å løfte seg som relevante for medlemmer i FO. Fra 1. januar setter vi i gang «LO for alle», en kampanje rettet mot medlemmer med høyere utdanning. Sånne som oss. LO har også lyttet til oss i FO når det gjelder likelønn. Endelig, vil kanskje noen si. Men nå er vi der. Nå er vi der at mannsbastionen LO går i front for et feministisk dame-tungt forbund som FO, og står på krava for oss, sammen med oss. Det er jeg kjempeglad for! Men kjære LO-leder, kjære Hans Christian Gabrielsen, vi forventer mer. En ting er godt sagt, men godt gjort er så mye bedre.

Dette landsmøtet skal stake ut kursen for framtidas FO. Det handler også om organisasjonsutvikling. Hovedgrunnen til at vi har vokst til hele 30.000 medlemmer, er at FO-ere over hele landet har vervet nye medlemmer og sikret lokal organisering. Stor takk til alle som har bidratt til denne historiske medlemsveksten for FO! Dere har vært med på å styrke hvert eneste av de nye medlemmene sine rettigheter. Dere har vært med på å styrke FO, og dermed også velferdsstaten og velferdstjenestene for folk som trenger oss mest.

Kongressen i 2015 ga oss et stort oppdrag: å utrede organisasjonen for å bli enda bedre i stand i stand til å utvikle oss som det beste profesjonsforbundet og den beste fagforeningen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Kongressen ba oss spesielt se på hvordan vi kan få økt samhandling og økt gjennomslagskraft. Vi skulle fokusere på klubber, gjennomføre forsøksordninger med klubbstrukturer som kan passe ulike tariffområdene, og gjennomgå kurs- og skoleringsarbeidet.

En av hovedsakene på dette landsmøtet er hvordan landsstyret har svart opp disse utfordringene. Her tenker jeg dere er forberedt til fingerspissene. Jeg har til og med hørt at noen delegasjoner har jobbet seg systematisk igjennom vedtektsspeilet så fort det kom. Godt jobbet!

De av dere som har hatt - og fortsatt har - verv som fylkesledere, fylkessekretærer, landsstyrerepresentanter og rep.skapsmedlemmer rundt om i fylkene, har fått merke at organisasjonsutvikling har krevd mye tid og oppmerksomhet i perioden vi har bak oss. Også på forbundskontoret har organisasjonsutvikling stått sentralt, og gjør det fortsatt. Vi skal framstå slik at ikke bare våre barn, men også barnebarn forstår viktigheten av å være organisert, og å være organisert i FO når de utdanner seg til en av våre profesjoner.

Skal vi lykkes med dette må vi som utgjør FO i dag hoppe framover sammen. Da nøyer vi oss ikke med å ha nådd 30.000 medlemmer. Da strekker vi oss lengre – og lengre enn langt - slik at vi også om fire år kan åpne et landsmøte med ny medlemsrekord. Til det trenger vi et FO som er kompetent, trygt i seg selv, tilgjengelig, engasjert og framtidsrettet.

FO er en framtidsrettet fagforening og et faglig oppdatert profesjonsforbund - også for de av våre medlemmer som hver dag går på jobb i konkurranseutsatte virksomheter. For mange betyr det å jobbe i en konkurranseutsatt virksomhet en utrygghet for egen jobb, og en bekymring for om virksomheten de arbeider i vinner neste anbudsrunde. Det betyr en uro for om tjenestene de jobber i er gode nok for dem som trenger det.

Derfor ga kongressen i 2015 oss i oppdrag å ha et særlig fokus på arbeidet mot kommersialisering av velferdstjenestene. Det har vi gjort. Jeg er veldig fornøyd med at arbeidet som er lagt ned i «Prosjekt Privatisering». Det har gitt FO en klar stemme i debatten mot privatisering og kommersialisering. Like klart har vi signalisert at vi er for et godt partssamarbeid også i kommersiell sektor. Det kan virke motstridende. Men slik er det ikke.

Målet for «Prosjekt Privatisering» er tredelt: Det første målet er å bygge ut og forbedre offentlige tjenester. Det andre er å ivareta de ideelle aktørene gjennom utvidet egenregi. Og, det tredje er å øke organisasjonsgraden, antallet klubber, tillitsvalgte og tariffavtaler i kommersielle virksomheter. Vi vil også jobbe for at driftsoverskudd går til å videreutvikle tjenestene. Overskuddet skal ikke gå til å gjøre rike eiere enda rikere. For å makte det må FO framstå som kompetent, trygt i seg selv, tilgjengelig, engasjert og framtidsrettet.

På denne måten er FO også med på å ta Norge inn i framtida. Ei bedre framtid.

I løpet av de nærmeste dagene skal dette landsmøtet være med på å løfte FO opp og fram som fagforening og profesjonsforbund. Vi skal ha diskusjoner, vedtak og valg. Vi skal ha det gøy sammen, og kanskje til og med bli kjent med noen nye folk. Vi skal behandle hverandre kameratslig og respektfullt. Vi har alle et ansvar for at alle har det bra. Seksuell trakassering er svært alvorlig og rammer den som berøres hardt. Slike hendelser skjer på møter og arrangementer der man minst forventer det. Vi vil ikke at det skal skje hos oss. Ikke her i FO.

Landsstyret har vedtatt rutiner for forebygging og håndtering av eventuell seksuell trakassering på vårt landsmøte. Dette skal ha blitt tatt opp i delegasjonene i forkant, og delegasjonsleder har et særskilt ansvar. Om noe likevel skulle skje, så har FO som det første forbundet i historien tatt initiativ til et samarbeid med andre LO-forbund om et varslingsorgan. Når dere registrerer dere, får dere derfor et telefonnummer og en mailadresse hvor dere kan ta kontakt hvis det skjer noe. Jeg håper dere ikke får bruk for det, og at alle gjør sitt for at alle skal ha det bra.

Dette landsmøtet er uttrykk for et moderne, relevant og framtidsretta FO. Et FO i vekst. Et FO som styrker båndene mellom profesjoner og dermed helheten. Et FO som er en tydelig fagforening som tar kampene for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Et FO med utkikksposter til velferdsstaten, og beredt til å kjempe for den. Et FO som står trygt på historien sin, og som bygger videre på den i møte med framtida. Det må jo synes!

Derfor får vi i dag ny logo for første gang siden vi ble stiftet i 1993. Mye har forandra seg på alle de åra, og det var på tide med en liten oppfriskning. Vi får en liten «make-over», som det heter. Det kommer dere til å se når dere klikker inn på nettsidene og på facebook-sida vår. Etter hvert vil nye brosjyrer, rapporter og tariffavtaler – kort sagt alt nytt materiell – bære preg av FOs nye visuelle profil. Mye kommer til å være likt. Rødfargen er fortsatt der. Tydeligheten vår er der. Men uttrykket er litt mer lekent. Logoen og bokstavene kan brytes opp, og tilpasses digitale flater og den tida vi lever i. Dere skal hvert øyeblikk få se hva jeg mener.

Vi i fagbevegelsen må være våkne for samfunnstrender. Vi har en stolt historie, og vi skal skape oss en stolt framtid. I dette ligger også at vi må tilpasse oss digitalt. FO kan ikke bare være et bra, åpent og moderne og helhetlig forbund. Det må også vises. Det må synes at FO er ett forbund. Det må synes at vi følger med i tiden.

Kjære delegater, kjære gjester, kjære alle sammen - kjære kamerater. De neste dagene skal vi stake ut kursen for framtidas FO. Det skal vi gjøre sammen.

Riktig godt landsmøte! 

 

Her finner du direktestrømming fra landsmøtet

Alt om landsmøtet finner du her

#mittFo