Prinsipprogram

Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. FO har som hovedmål å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold og ivareta deres profesjonsfaglige interesser. Forbundet skal arbeide for å vise nødvendigheten av medlemmenes kompetanse og synliggjøre profesjonenes rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten. FO skal drive politisk påvirkningsarbeid på sentrale politikkområder. Forbundet har en tydelig verdiforankret politikk. FO er partipolitisk uavhengig og for en fri og uavhengig fagbevegelse. FO er tilsluttet LO og har organisasjonsretten for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. 

FO skal være en åpen, synlig og profilert fagforening. Organisasjonsbygging, skolering av tillitsvalgte og rekruttering skal stå sentralt. FO skal være et naturlig valg for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, samt studentene. 

FOs verdiforankring

FO er både en fagforening og et profesjonsforbund. Dette preger vårt arbeid og vår politikk. Som fagforening møter vi daglig utfordringer som angår medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og vilkår for profesjonsutøvelsen. FO har et humanistisk og demokratisk verdigrunnlag.

En velferdsstat bygget på solidaritet, likeverd og rettigheter

FOs profesjoner er vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten. Fagbevegelsen har vært sentral i å bygge velferdsstaten med verdier som solidaritet og kollektive løsninger. Velferdstjenestene skal finansieres av det offentlige. Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, universelle, skattefinansierte, differensierte og tilgjengelige for alle. Styring og ledelse av velferdsstatens tjenester skal være basert på tillit til ansattes kompetanse og faglige skjønn. FO skal bekjempe fattigdom og ulikhet i levekår, og aktivt forsvare og videreutvikle velferdsstaten.

Et demokratisk samfunn bygget på likhet og rettferdighet forutsetter inkludering. Hele befolkningen skal ha mulighet til å delta i samfunnsutviklingen. Aktuelle konvensjoner inneholder verdier FO vil skal gjelde alle. FO forsvarer individuelle friheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.

Full likestilling mellom kjønnene og likebehandling av mennesker uavhengig av sosial og økonomisk status, seksuell orientering, funksjonsevne, alder, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur er viktige mål for forbundet.

FO anerkjenner den samiske befolkningens kamp for rettigheter som urbefolkning.

Et samfunn i pakt med miljøet

Klima- og miljøproblemer påvirker livsgrunnlaget til alle mennesker og skaper helse- og sosiale problemer. Utfordringene rammer i stor grad de som allerede har det tøffest. Aktiviteter som skader klimaet skal reduseres, mens fornybar energi, energisparing og miljømessig bærekraftige aktiviteter skal økes. Dette skal skje på en planmessig måte som opprettholder den enkeltes sosiale og økonomiske trygghet. Måten vi lever og arbeider på endrer seg, og store samfunnsmessige endringer må til.

Plikter og rettigheter må fordeles solidarisk og alternative løsninger må utvikles. Vi har alle ansvar for å bidra til nødvendige samfunnsmessige endringer. FO skal ta vare på miljøet og handle miljøbevisst, alle ledd i organisasjonen har ansvar for dette.

Respekt for enkeltmennesker og rett til verdig liv

I møtet mellom bruker og helse- og sosialarbeider, hjelp og kontroll, frivillighet og tvang, individ og samfunn, må FOs medlemmer håndtere etiske dilemmaer. Respekten for det enkelte menneske og for retten til et verdig liv er grunnleggende. Likeverd og inkludering, selvbestemmelse og engasjement, trygghet, åpenhet og omsorg er sentrale verdier som må ligge til grunn for profesjonsutøvernes praksis. Det enkelte FO-medlem er ansvarlig for egne handlinger og for å utvikle seg som profesjonsutøver gjennom etisk, faglig og juridisk refleksjon over egen praksis. FOs medlemmer skal jobbe i tråd med FOs yrkesetiske grunnlagsdokument. Alle mennesker har rett til å definere seg selv. FO anerkjenner en tredje kjønnskategori.

FOs medlemmer har ansvar for å varsle om forhold som skaper sosiale problemer og bidrar til sosial utstøting eller uverdige livsvilkår.
 

1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø
 

En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn for FOs tariffpolitikk.
Trepartssamarbeidet forutsetter høy grad av organisering i arbeidslivet. Samarbeidet er bærende i den norske modellen og sikrer god involvering og gjensidig forpliktelse til å skape kvalitet i tjenestene. Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. Lov og avtaleverk skal sikre dette. 

FO skal forsvare en sterk arbeidsmiljølov og gode kollektive avtaler. FO skal ivareta tariffavtalens betydning og bevare streikeretten. 

En god arbeidslivspolitikk skal ivareta alle arbeidstakere i et livsløpsperspektiv.

1.1 Solidarisk og rettferdig lønnspolitikk

Lønnsfastsettelsen skal i hovedsak gis sentralt. Dersom lokal lønnsdannelse blir et supplement til sentral lønnsdannelse, skal det legges sterke føringer i tråd med FOs lønnspolitikk.

Hensynet til likelønn skal være sentralt i alle deler av lønnsdannelsen, også lokalt. Frontfagsmodellen skal ikke være til hinder for å gi kvinnedominerte grupper i offentlig sektor et likelønnsløft. Offentlig sektor skal derfor gis økte rammer.

Kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi. 

Kvinnedominerte yrker og næringer verdsettes lavere til tross for samme krav til kompetanse og utdanningslengde. Dette er verdsettingsdiskriminering som innebærer at lønnsforskjeller i stor grad følger kjønnsdelt arbeidsmarked. Ulik lønn mellom langtidsutdannede i privat og offentlig sektor og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder, skal bekjempes. Lønn innen ett og samme forhandlingsområde, skal være lik for likeverdige grupper.

Utdanning og kompetanse skal lønne seg

Det skal gis lønnsmessig uttelling for utdanning på alle nivåer, relevant yrkeserfaring og ansiennitet. Det skal gis lønnsmessig uttelling for ansvar og lederskap.

Velferdstjenester skal ikke drives av profitthensyn

Velferdstjenestene skal i hovedsak drives av det offentlige og ideelle, og ikke av virksomheter som drives av profitthensyn. Virksomheter skal ikke «tariffhoppe» for å unngå gode tariffavtaler, det svekker arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Det skal være bransjevis harmonisering av tariffavtaler.

Tillitsvalgte skal ha lovfestet rett til innsyn i arbeidsavtaler, samt lønns- og arbeidsforhold. Dette gjelder også ved konkurranseutsetting og privatisering av tjenester. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som arbeider i Norge, og FO skal arbeide mot sosial dumping. 

1.2 Gode arbeidsforhold

Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god medbestemmelse.

Faste ansettelser, hele stillinger og normalarbeidsdag er normen

Faste ansettelser og hele stillinger skal være en lovfestet rett. Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. En regulert normalarbeidsdag skal sikre lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid. FO ønsker en arbeidstidsreduksjon hvor målet er 6 timers normalarbeidsdag / 30 timers uke med full lønnskompensasjon.

Alternative arbeidstidsordninger skal ha minst like gode vilkår som ordinære arbeidstidsordninger. Fagforeningene skal forvalte innstillingsretten sentralt. Det stilles krav om strenge faglige begrunnelser og at hensynet til helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt ved innføring av alternative arbeidstidsordninger. All arbeidstid der arbeidstaker står til disposisjon skal telle som arbeidstid fullt ut og lønnes deretter.

Gode permisjonsrettigheter

En solid og likestilt foreldrepermisjon, delt mellom foreldrene, er sentral for å oppnå et mer likestilt arbeids- og familieliv. En solid foreldrepermisjonskvote til far eller medforelder, er fortsatt nødvendig. Alle skal ha selvstendig rett til opptjening av fødselspenger. Det må gis gode permisjonsrettigheter med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver. 

Gode pensjonsordninger 

Folketrygden, AFP og tjenestepensjonsordningene må sikre en trygg og verdig alderdom for alle. Pensjonsopptjening skal skje fra første krone, og uføres alderspensjon må stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Det må vurderes om levealdersjusteringen som ble innført med pensjonsreformen på sikt fører til så store ulikheter i pensjonsnivå at det blir uforenlig med et solidarisk samfunn. Studier skal godskrives med pensjonspoeng.

Påslagsordningen som er avtalt i offentlig sektor må ivareta behovene til de ulike arbeidstakergruppene og evalueringen som skal gjennomføres innen 1.1.2030 må spesielt vurdere konsekvensene for de som har behov for å gå av tidlig.

Et inkluderende arbeidsliv innebærer tilrettelegging i alle livsfaser. En god personalpolitikk handler først og fremst om en god arbeidslivspolitikk der arbeidsmiljø, arbeidsbetingelser, verdsetting og utviklingsmuligheter medvirker til at arbeidstakere har mulighet til å stå i arbeid fram til pensjonsalder.

Arbeidsgiver skal legge til rette for faglig utvikling
Faglige karriereveier i arbeidssituasjonen bidrar til at erfaring og høy kompetanse beholdes nær brukerne. Systemer som legger til rette for faglig oppdatering gjennom videreutdanning og kompetanseutvikling for alle ansatte skal etableres. Alle ansatte skal sikres god oppfølging. Alle må få tid og mulighet for veiledning, samt anledning til etisk og kritisk refleksjon i profesjonsutøvelsen.

1.3 Trygt arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet skal forebygge stress, tidspress, mobbing og konflikter, og forhindre belastningsskader. Arbeidstakerne skal ha et sterkt vern mot denne type arbeidsmiljøbelastning, i tillegg til vern mot vold, trusler og netthets. Arbeidsgiver skal ivareta dette som en del av sin arbeidsmiljøpolitikk.

Yrkesskaderettighetene skal forbedres, og arbeidstakere sikres et hurtig og forsvarlig oppgjør. Belastningslidelser, både fysisk og psykisk, må godkjennes som yrkessykdom.

Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold skal vernes mot sanksjoner. Varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven skal følges opp i tråd med intensjonene, slik at arbeidstakerne sikres full ytringsfrihet.
 

2. Profesjonspolitisk arbeid
 

2.1 Velferdsstatens oppgaver skal løses på faglig forsvarlig vis og med god kvalitet i tjenestene
 

FOs medlemmer skal være premissleverandør for teori- og tjenesteutvikling og bidra til å sikre god kvalitet i velferdstjenestene. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere skal være autorisert. Bemannings- og kompetansenormer som pålegger tjenestene å skape gode rammevilkår for fagutøvelsen, skal lovfestes.

Profesjonene har ulik kompetanse, utfyller hverandre og har som samfunnsmandat å sikre tjenester av høy kvalitet til mennesker i utsatte livssituasjoner.

Profesjonenes samfunnsmandat innebærer et kritisk blikk på de verdier og rammer som til enhver tid styrer samfunnet. FOs medlemmer er også politiske aktører og skal påvirke rammebetingelser for arbeidet, samt melde fra når tiltak og tjenester får uheldige konsekvenser for grupper eller enkeltpersoner.

Det er viktig at den enkelte profesjons kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, dekker kompetansebehovene i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i den profesjonelle kompetansen og profesjonsidentiteten må være høye. FO sine godkjenningsordninger bidrar til å sikre riktig kompetanse og god kvalitet i velferdstjenestene.

2.2 God kvalitet på utdanningene sikrer gode profesjonsutøvere

Utdanning og kompetanseutvikling skal sikre at studentenes og profesjonsutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir faglig trygghet. Profesjonsutdanningene skal ha tilstrekkelig finansiering. Det skal sikres at et flertall av tilsatte i profesjonsutdanningene har utdanning tilsvarende profesjonen den utdanner studenter til. Det skal være reell og forsvarlig skikkethetsvurdering i utdanningene.

Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang og lengde skal svare på tjenestene- og brukernes behov. Profesjonsutdanningenes spesifikke kompetanse skal tydeliggjøres, og tverrfaglig samarbeidskompetanse styrkes, slik at de utfyller hverandre i helse- og sosialtjenestene.

Nasjonale strukturer skal sikre medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt nivå; etter- og videreutdanning, klinisk kompetanse, mastergrad, doktorgrad og så videre.

2.3 Utdanningene må være praksisnære og forskningsbaserte

Utdanning og praksisperiodene skal gi studentene et reelt innblikk i praksisfeltet og følges opp av kvalifisert veileder, fortrinnsvis fra egen profesjon. Tjenestestedene skal forpliktes til å motta studenter i praksisstudier og legge til rette for veiledning og et godt læringsmiljø.

FO vil ha en helhetlig gradsstruktur med bachelor, master og doktorgrad. Både tverrfaglige mastere og profesjonsmastere skal kunne lede fram til doktorgrad. Det skal systematisk bygges opp sterke kompetanse- og forskningsmiljøer ved utdanningsinstitusjonene. En forutsetning er at det etableres stipendiat- og doktorgradsstillinger som blir prioritert til profesjonene FO organiserer.

Forskning og utviklingsarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene skal styrkes og utføres i samarbeid med tjenestene. 
 

3. Helse- og sosialepolitikk
 

FO skal være en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. FO skal motvirke utvikling av samfunnsstrukturer som skaper økte forskjeller, fattigdom, sosial ulikhet, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. Norge skal være et land uten fattigdom. Deltakelse i arbeidsmarkedet er grunnleggende for sosial utjevning og forebygging av fattigdom.

Personer med særskilte behov skal sikres individuelt tilrettelagte tjenester fra yrkesutøvere med høy faglig kompetanse på fagområdet. Tjenestene må være basert på tverrfaglig samarbeid. Brukere av velferdstjenester er viktige bidragsytere i å forbedre og utvikle tjenestene. Å være ressurs og aktør i eget liv, er forutsetning for utvikling og endring. Selvbestemmelse og medvirkning skal sikres. 

3.1 Høy kvalitet og tilgjengelige velferdstjenester for alle.

En velferdsstat bygd på solidaritet og likeverd er en viktig forutsetning for å oppnå og opprettholde et samfunn som er godt for alle. FO mener velferdsordningene i størst mulig grad skal være universelle og i offentlig regi. Samtidig er det nødvendig å ha spesifikke ordninger rettet inn mot enkeltpersoner og grupper med særskilte behov. Den skattefinansierte velferdsstaten generelt, og trygdeordninger spesielt, er avgjørende for å oppnå målet om et samfunn der alle har samme rettigheter og muligheter for å delta.

Ideelle organisasjoner er et supplement til velferdstjenester i offentlig regi. Ideelle og kommersielle tilbud skal reguleres av det offentlige. Driftsoverskudd skal benyttes til å videreutvikle tjenesten. Ideelle organisasjoner skal ha stabile vilkår, og ikke underlegges markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger. Drift av sykehus skal sikres bedre folkevalgt styring og kontroll.

Alle i Norge skal bo trygt, ha en akseptabel bostandard og være i stand til å betale sine boutgifter. Det er viktig å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og boligsosialt arbeid skal være et prioritert område.

3.2 Sterke lokalsamfunn

Kommunalt lokaldemokrati sikrer innbyggerne god velferd. Gode lokalsamfunn blir bygd ved å gi kommunene tydelig ansvar og nok ressurser til å gi gode tjenester, og gir grunnlag for deltagelse og demokrati. Et sterkt lokalstyre forutsetter åpenhet, innsyn og høy grad av deltagelse. Endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillighet.

Politisk oppmerksomhet på kommunale velferdsoppgaver, med klare målsetninger og nødvendige økonomiske prioriteringer, gir gode velferdstjenester som resultat. Kommunenes evne til å løse velferdsoppgaver er avhengig av rett kompetanse nær befolkningen.

3.3 God oppvekst for barn og unge

Alt arbeid med barn skal skje i tråd med FNs barnekonvensjon. Konvensjonen skal ligge til grunn for barnets stilling som eget rettssubjekt. Konvensjonen skal være kjent hos de som arbeider med barn, unge og deres familier, i tillegg til barn og unge selv. Innflytelse og medvirkning skal sikres på alle arenaer og samfunnsområder, samt i viktige beslutninger som omhandler barn.

Barnevernet er samfunnets sikkerhetsnett for barn og unges rett til en god oppvekst. Barnevernsloven skal gjelde for alle barn som oppholder seg i Norge. Lovens bestemmelser om ettervern må styrkes og gjelde til ungdommen er 25 år. 

Barns selvstendige rettigheter skal styrkes, og loven skal sikre at barns krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav om omsorgsansvar og samvær.

Barnevernlovens formål skal følges opp politisk og ressursmessig.

Barn skal ha likeverdige tilbud samt gode og trygge oppvekstsvilkår. 

Alle oppvekstarenaer skal være tilgjengelig for alle barn uavhengig av foreldenes økonomi, og i hovedsak være et offentlig ansvar. Samfunnet har et særlig ansvar for barn som lever i utsatte situasjoner. Familier til barn med omfattende bistandsbehov skal få avlasting og bli ivaretatt med gode rammebetingelser for familielivet.

Tidlig innsats for gode oppvekstsvilkår 

Gode barnehager, skoler og skolefritidsordninger er sentralt for alle barn. Tidlig innsats bidrar til å forebygge psykiske og sosiale utfordringer senere i livet. Tverrfaglig kompetanse på disse arenaene er et viktig virkemiddel for at alle barn skal føle trygghet og tilhørighet, ha god utvikling og bedre læringsbetingelser. Tjenestene skal være spesialiserte, koordinerte og tverrfaglige, og fungere som reelle sikkerhetsnett. 

FO krever nulltoleranse for mobbing både fysisk og digitalt på alle arenaer barn og ungdom ferdes.

3.4 Et inkluderende samfunn med like rettigheter og muligheter for alle

En grunnleggende forutsetning for et inkluderende samfunn er likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. Individuelt tilpassede tjenestetilbud krever at helse- og sosialarbeidere har evne og kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. Norge skal føre en human flyktning- og asylpolitikk i tråd med FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner.

Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. Offentlige tjenesteytere skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen og det må stimuleres til at flere menn velger helse- og sosialfaglige utdanninger og yrker. Arbeidslivet skal ha rammebetingelser som legger til rette for ulike kjønns deltakelse i alle deler av arbeidslivet.

Personer med nedsatt funksjonsevne får ikke sine grunnleggende menneskerettigheter dekket! Norge må likestille menneskerettighetene for funksjonshemmede med andre og derfor må CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) inkorporeres i norsk lov.

3.5 Ingen skal utsettes for vold, menneskehandel og seksuell trakassering

Det er et offentlig ansvar å redusere omfang og skadevirkning av vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og trakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og prostitusjon. 
 

4. Kvinnepolitikk
 

FO er en feministisk organisasjon og har særlig fokus på kvinne- og likestillingspolitikk. De viktigste likestillingsutfordringene skyldes samfunnsstrukturer som må endres. Avdekking og motarbeidelse av kulturer, holdninger og strukturer som fører til kvinneundertrykking, er viktige elementer i arbeidet for å oppnå reell likestilling. 

Kvinners posisjon i arbeidslivet skal styrkes

FO er som fagforening særlig opptatt av å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet. FO ønsker et samfunn der personer uavhengig av kjønn har like rettigheter, plikter og påvirkningskraft i arbeidslivet, samfunnet og hjemmet. Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Arbeidslivet skal ha rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse. Kvinner skal rekrutteres inn i lederstillinger.

Kvinnedeltakelsen i FO og LO skal øke

Økt kvinnedeltakelse i egen organisasjon, og fagbevegelsen for øvrig, forutsetter gode rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse som krever et særlig kvinnepolitisk perspektiv.

Tiltak for å forhindre vold og overgrep skal styrkes

Kvinner er særlig utsatt for vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, seksuell trakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, menneskehandel og prostitusjon. Dette er i stor grad knyttet til maktubalanse. Forebygging, hjelpetiltak og vern av varslere skal styrkes.
 

5. Internasjonalt arbeid og solidaritet
 

FOs forsvar av velferdsstat og kollektive løsninger står i opposisjon til markedsliberalistisk ideologi som står sterkt i vår globaliserte verden. På tross av at finanskriser og økonomisk nedgangstider har understreket behov for statlig styring og kontroll med kapitalkreftene, står mål om frihandel og fri kapitalbevegelse fortsatt sterkt i internasjonale finansinstitusjoner. FOs forsvar av velferdsstat og kollektive løsninger står i opposisjon til markedsliberalistisk ideologi som hindrer utvikling i verdens fattige land. Det er nødvendig å styrke internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av u-landsgjeld og økt bistand. Faglige og demokratiske rettigheter må styrkes gjennom forpliktende avtaler.

5.1 Fagforeningssamarbeid på tvers av landegrenser løser internasjonale utfordringer 

Verdenssamfunnet står fortsatt overfor sterkt press for å liberalisere handel med tjenester gjennom ulike handelsavtaler og EUs tjenestedirektiv. Press for å legge offentlige tjenester ut på anbud til private firmaer fortsetter i mange kommuner, og kan støtte seg på internasjonalt regelverk Norge har tilsluttet seg gjennom EØS-avtalen. EU-domstolen har de siste årene avsagt dommer som kan åpne for sosial dumping, og få konsekvenser for Norge. FO er imot EU-direktiver som undergraver rettighetene og godene til arbeidstakerne. Utfordringene krever internasjonalt svar fra fagbevegelsens side.

5.2 Profesjonsfaglig dialog bidrar til internasjonal fagutveksling

En globalisert verden fører med seg konsekvenser og byr på utfordringer for helse- og sosialfaglig arbeid. Migrasjon og innvandring skaper kulturelle møter som gir oss nye utfordringer. Felles arbeidsmarked i EU/EØS-området skaper utfordringer for faglige standarder, autorisasjonsordninger og utdanningskrav. Det er viktig å skape og delta på arenaer for profesjonsfaglig dialog på tvers av landegrensene.

5.3 Internasjonalt solidaritetsarbeid sikrer global forståelse og engasjement 

I slikt arbeid møter vi situasjoner hvor menneskerettigheter og faglige rettigheter brytes, eller hvor krig, diktatur og undertrykkelse preger hverdagen. FO støtter derfor helse- og sosialarbeidere, samt fagforeningskolleger slik at de får mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning, faglig kamp, fagutvikling og fagutveksling. FO vil støtte og bidra i utviklingsprosjekter hvor sosialt- og sosialpedagogisk arbeid er viktige elementer, samt støtte tiltak som styrker global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer.

De bistandsprosjekter som FO engasjerer seg i skal bygge på lokale medvirkning og ha som målsetning at de skal bli selvdrevne innen rimelig tid.