Lønnsoppgjørene i Norge er basert på den såkalte frontfagsmodellen. Det betyr at lønnsveksten i internasjonalt konkurranseutsatt industri skal forhandles først. Det man kommer fram til i disse forhandlingene, som skjer mellom LO (Fellesforbundet) og NHO (Norsk industri), utgjør deretter en ramme for resten av oppgjøret.

Denne modellen er bredt anerkjent av partene i norsk arbeidsliv, og sikrer at vi som nasjon ikke svekker vår konkurransekraft med utlandet. Norge er avhengig av å selge varer og tjenester til utlandet. Dersom lønnsøkningen blir for høy kan det resultere i at konkurranseutsatte bedrifter taper i konkurransen med utenlandske bedrifter, som har lavere kostnader. For store lønnsøkninger sammenliknet med utlandet kan også medføre at den norske krona blir dyr, noe som kan gjøre at det blir dyrere for utenlandske bedrifter å kjøpe varer og tjenester fra Norge. Det kan igjen før til at folk mister jobben i norske bedrifter.

Harald Eia har i sin programserie «Sånn er Norge» forklart frontfagsmodellen som hovedårsaken til at det norske samfunnet er «rikt og likt». Se innslaget hans her.