Mimmi Kvisvik sammen med Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol
Mimmi Kvisvik sammen med Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol

Representanter fra brukerorganisasjoner, myndighetene og politiske miljø var samlet for å diskutere rusreform. Flere FO-medlemmer deltok i debatten som eksperter på feltet.

Arrangementet ble åpnet av Aps helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, og FO-leder Mimmi Kvisvik. Etter sterke historier fra mennesker som lever med rusavhengighet og deres pårørende ble Rusreformutvalgets anbefaling lagt frem av utvalgsleder Runar Torgersen.

LES OGSÅ: Se hva FO mener om rusreformutvalgets utredning her! (PDF, 116KB)

 

Følger klasseskillene

Selv om rusmisbruk er betydelig høyere på vestkanten i Oslo kunne flere vise til at dem som er oppvokst på østkanten er mer sannsynlig til å bli dømt for bruk og besittelse. Dette henger sammen med at politiet ikke etterforsker russebusskultur, men går etter ungdom fra arbeiderklassen mener Willy Pedersen, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

– Hvis du har tenkt til å røyke cannabis er det en dårlig idé å bo på Stovner, Alna eller i Grorud. Da foreslår jeg at du flyttet til Midtstuen, Ris eller Holmenkollen, spøkte Pedersen som pekte på hvordan oppdagelsesrisikoen ikke gjenspeiler rusbruken.

Han viste til tvillingstudier som forteller at den avskrekkende og forebyggende effekten til straffereaksjoner er betydelig mindre enn det stigmaet og utenforskapet som kommer av å være straffedømt.


Straff i et individperspektiv

– Politiet underkommuniserer det stigmaet som kommer med å være straffedømt for bruk og besittelsessaker. Jeg er sosionom, har en mastergrad i sosialt arbeid og en doktorgrad. Med dagens krav hadde jeg ikke kommet inn på sosionomutdanningen, fortalte FO-medlem Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon som også fortalte hvordan han måtte slutte da det ble innført grundigere bakgrunnssjekk.

For knapt en uke siden deltok Johansen i debatt hos FO-Studentene på deres årlige medlemskonferanse. Også der ble spørsmålet om avkriminalisering knyttet til bruken av politiressurser, politiets mulighet til å drive etterforskning og deres forebyggende rolle.

LES OGSÅ: Het debatt om avkriminalisering av narkotika hos FO-Studentene

Kenneth Arctander støtter rusreformutvalgets innstilling
STØTTER FORSLAGET: Kenneth Johansen satt selv i rusreformutvalget og støtter innstillingen
 

Straff på samfunnsnivå

Tore Soldal, leder for politiets enhet Oslo sentrum, støtter forslaget om at straff skal erstattes med hjelp for dem som lever med rusavhengighet. 

– Rus «stjeler» halvparten av ressursene våre. Det er absolutt et fremskritt å sette brukeren i fokus og hjelpen må komme fra helseapparatet. Vi vil fremdeles klare å avdekke tunge narkotikasaker selv om reformen blir vedtatt, men det gjør arbeidet vanskeligere for spanerne på bakken fordi det er umulig å se om det er snakk om brukerdoser eller større doser fra en avstand, sa han og understreket at det var hans personlige meninger.

– Politiet mener ingenting formelt før politidirektøren har sendt inn sine innspill. 
 

Frykter at avkriminalisering normaliserer rusbruk

Flere tok til ordet for at avkriminalisering kan bidra til at ungdom som i dag er rusfri velger å eksperimentere med rus. En av disse er Rune Solberg Swahn fra Politidirektoratet som også har tatt ut dissens i Rusreformutvalget.

– Selv om ikke avkriminalisering betyr legalisering er dette en kommunikasjonsutfordring for ungdommer som opplever at de ikke lenger blir straffet for å bruke narkotika, mener Swahn. 

Han møter motstand fra FO-medlem Børge Erdal som er leder for Uteseksjonen i Oslo. Han jobber blant annet med ungdom med rusproblematikk og trakk frem FOs krav om lovfesting av oppsøkende tjenester.

Børge Erdal er leder for Uteseksjonen i Oslo
SIGNAL TIL UNGDOM: Børge Erdal tror avkriminalisering kan gi et positivt signal



– Hjelp er også et signal. Reformen er en historisk mulighet for godt forebyggende arbeid, dersom dette legges vekt på. Det er bra at Rusreformutvalget har lagt vekt på viktigheten av oppsøkende tjenester, sa Erdal og trakk frem at det er store kommunale forskjeller og at det trengt en nasjonal forebyggingsoffensiv. 
 

Det krever flere ressurser

Beate Palm trakk også frem forebygging. Også hun er FO-medlem og jobber som ruskonsulent i Re kommune. Hun mener reformen kan sørge for at hun kommer tidligere i kontakt med ungdommen og peker samtidig på at det må følge med øremerkede midler.

– Går vi fra straff til ingenting, spør hun før hun fortsetter.

– Slik det er nå er allerede arbeidsmengden enorm og flere oppgaver vil kunne være vanskelig å gjennomføre uten at det gis ekstra ressurser til blant annet bemanning.

Beate Palm er ruskonsulent i Re kommune
MER MIDLER: Beate Palm ønsker mer ressurser slik at hun kan jobbe forebyggende

 

Enda ikke avgjort

Etter nærmere fem timers diskusjon er saken langt fra avgjort. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt saken på høring med frist 2. april.

Her kan du komme med høringsinnspill til NOU 2019:26 – Rusreform fra straff til hjelp.