FO med innlegg i Klassekampen. Foto.
ENDRING: Barnevernet trenger flere tiltak for å bedre kvaliteten i tjenestene sine, men også en samlet innsats.

 

Her kan du lese FO sitt innlegg i Klassekampen (bak en betalingsmur),  eller du kan lese saken her:

 

Kritisk tilstand i barnevernet

Barnevernet er ikke i full krise, men det er fare for at det vil skje. Det må vi kunne snakke om uten at vi bruker tabloide krigstyper. Politikerne må bidra til å gjøre debatten om barnevernet faktabasert, praktisk forankret og nyansert. Barne-, ungdom og familiedirektoratet (Bufdir), fastslo i en nylig publisert utredning om kompetansehevingstiltak i barnevernet, at samfunnet verken anerkjenner eller forstår barnevernsfeltets kompleksitet. Det er en analyse Fellesorganisasjonen (FO) - stiller seg bak. 

Vi må ta innover oss kunnskap som fins om hva som fungerer og hva som ikke fungerer i barnevernet. Den slår i hovedsak fast at det er behov for flere ansatte, høyere kompetanse og et større mangfold av barnevernstiltak. Vi må ta på alvor at Norge nå har mange saker til vurdering i Den europeiske menneskerettsdomstol, EMD - vi må lære av beslutningene den tar. 

Vi må starte med å styrke bemanningen. Gjennom grasrotopprøret #heierna og ulike rapporter gir fagfolk tydelig beskjed om at vi trenger flere ansatte i barnevernet. Ansatte ber om å få gjøre en faglig god jobb med mer tid til å bygge gode relasjoner, kartlegge bedre og iverksette mer treffsikre tiltak. 

FO vil ha kompetansekrav for å jobbe i barnevernet, og vi vil ha autorisasjon. Det blir ikke godt barnevern om kompetansen ikke er god nok. I følge Bufdirs utredning må 80 prosent av ansatte ha master, og det må innføres en ny modell med to masterutdanninger for arbeid i barnevernet. Vi støtter Bufdirs ambisjoner for barnevernet, men er usikre på hvordan forslagene skal gjennomføres. En kompetanseheving på nivået Bufdir foreslår tar lang tid å realisere. Vi trenger derfor parallelt å arbeide med kortsiktige løsninger. 

En rapport fra Helsetilsynet i 2018 slo fast at barnevernets hjelpetiltak ikke er gode nok. Barnevernet må tilby større mangfold, både når det gjelder hjelpe-, omsorgs- og tvangstiltak. Barn og familier hvor utfordringene virker identiske, trenger ofte helt forskjellig og individuelt tilpasset hjelp. For eksempel vil noen unntaksvis trenge og ønske enetiltak. Vi kan ikke avskrive tiltak med bakgrunn i oppslag i mediene, men vi må sørge for tiltak som hjelper den enkelte. 

Barneverntjenestene må ha gode ledere. I små barneverntjenester må ledere jobbe med saksbehandling og har mindre tid til å være en god leder. Dette er ikke god bruk av ressurser.

Barnevernet har mye makt. Det å forvalte den på en god måte til det beste for barn og familier er uhyre krevende. Hva slags hjelp de blir møtt med er avgjørende. Alle fortjener et godt barnevern og politikere som tar barnevernet på alvor. FO ønsker seg politikere som ikke slår politisk mynt på barnevernet. Som tar barn, foreldre og ansatte på alvor. Tradisjonelt har vi i Norge hatt gode erfaringer med å løse store utfordringer mellom politikere, arbeidstakere og arbeidsgivere. I arbeidet for et bedre barnevern er den norske modellen et godt verktøy. Det kan vi også gjøre her og FO bidrar gjerne lokalt og sentralt om de beste løsningene og veien vi som samfunn må gå for å sikre et godt barnevern.

Det er ikke krise i barnevernet, men det er kritisk mange steder. Vi bekymrer oss for hvordan det skal gå når vi vet hvor presset mange barnevernstjenester er i dag. Kommunene må ta ansvar, men staten må bidra til å gjøre det finansielt mulig. Det vil koste, men de kostnadene må vi ta nå. Om vi utsetter blir det dyrere.

Mimmi Kvisvik og Christian Wiik Kynsveen fra forbundsledelsen i FO.