Mimmi Kvisvik, FO

Finansminister Jan Tore Sanner la onsdag morgen frem regjeringens forslag til statsbudsjettet 2021. FOs forbundsleder, Mimmi Kvisvik, er kritisk til hvordan budsjettet skaper større økonomiske forskjeller mellom de som har formue og de som jobber, er avhengig av offentlige stønader eller trenger helse-, omsorgs- og sosialtjenester. 

– Vi har store forskjeller og en regjering som  bidrar til å gjøre dem større. De gir formueskattelette til de rikeste med den ene hånden og kutter i dagpengene til arbeidsledige med den andre. Slik skal vi ikke ha det i Norge, sier Kvisvik. 

Regjeringen legger også opp til at arbeidstakere får mindre lønnsøkning enn den generelle prisøkningen i samfunnet. I praksis betyr det at arbeidsfolk går ned i lønn. Dette får forbundslederen til å reagere. 

– Totalt uaktuelt, det er partene i arbeidslivet som blir enige om hva lønnsveksten blir ut fra hva konkurranseutsatt industri kan tåle, mener Kvisvik. 

LES MER: Folk flest får en lønns-smell neste år, ifølge regjeringen.  

Dobbeltkommunikasjon om den norske modellen 

Regjeringen skal sette ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere ulike tilknytningsformer og organisasjonsformer i arbeidslivet. Samtidig bevilger de 52 millioner til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. FO-lederen savner likevel tiltak for et organisert arbeidsliv og midler for å bekjempe vold og trusler mot ansatte i helse- og sosialsektoren.  

– Regjeringen skriver varmt om den norske modellen, men budsjettet er helt blottet for tiltak som styrker den. De hever ikke fagforeningsfradraget - det minste de kunne gjort. Men det er bra de adresserer vold og trusler i arbeidslivet, dette er noe vi har vært opptatt av lenge. Problemet er at det ikke følger med noen penger eller konkrete tiltak for å redusere det, sier Kvisvik. 

LES MER: Vold og trusler – et stort arbeidsmiljøproblem i helse- og sosialsektoren 

Forbundslederen ønsker en tillitsreform i offentlig sektor som fører til at ansatte bruker mindre tid på rapportering og mer på å yte gode tjenester.  

– Den norske modellen forutsetter en gjensidig tillit og respekt mellom partene i samarbeidet. Senest i går stemte Stortinget enstemmig for at en ekspertgruppe skal gjennomgå rettssikkerheten i barnevernet, uten å inkludere partene i arbeidslivet. De ansatte i barnevernet trenger ressurser og tid til å ta faglige vurderinger og gjøre en god jobb, ikke flere ekspertgrupper, mener Kvisvik. 

Stortinget

Rammer dem som trenger hjelp hardest 

Åtte av ti kommuner har gjennomført eller vurderer å kutte i egne budsjetter på grunn av svekket kommuneøkonomi. I mai krevde FO 20 milliarder ekstra til kommunene på grunn av økte utgifter under koronautbruddet. 

– Kutt i kommunale budsjett går ut over barn og unge, og andre personer som trenger hjelp og trygghet. Vi vet at dette er situasjonen mange kommuner står i nå, sier Kvisvik om situasjonen i kommune. 

Kvisvik mener statsbudsjettforslaget ikke gir kommunene trygghet nok for at de får tilført nok midler i 2021 for å kompensere for økte utgifter. 

LES MER: FO-lederen om statsbudsjettet: – Kommuneøkonomien hadde trengt et helt annet løft 

– Regjeringen har sagt, og sier, at kommunene skal få dekket nødvendige utgifter, men gir bare  2 milliarder i økte frie midler. Hvis de kun regner lovpålagte oppgaver som nødvendige utgifter risikerer vi at miljøterapeuter i skolen, ansatte i dagtilbud til utviklingshemmede og andre forsvinner, sier hun. 

Flere fylkesledere er bekymret for det samme. De frykter at oppgavene som ikke er lovpålagte er de første som kuttes når pengesekken strammes igjen og peker spesielt på miljøterapeutene i skolen. 

LES MER: Fylkesledere i FO: – Kommunene får ikke nok penger.  

Kompetanse i tjenester til utviklingshemmede 

Allerede 13. mars sendte FO brev til Helsedirektoratet hvor de uttrykte bekymring for tjenestene til personer med utviklingshemming. I juni lanserte forbundet rapporten Ingen tid å miste som avdekket at kun 10,7 prosent av de ansatte i de kommunale tjenestene er vernepleiere. Til tross for at utdanningen er opprettet for å bistå denne gruppen.  

Neste år er det 30 år siden Ansvarsreformen overfor utviklingshemmede ble innført. Målet var selvstendighet og samfunnsdeltakelse. En forutsetning for å lykkes med dette er rett kompetanse til oppfølging. 

– Vi konkluderte med at tjenestene ikke er faglig forsvarlige i dag. Regjeringen anerkjenner vernepleiermangelen i statsbudsjettet, men vi mener tallet er fire ganger høyere enn deres anslag. Det mangler over 20 000 vernepleiere i Norge dersom vi skal ha faglig forsvarlige tjenester, sier Kvisvik. 

LES MER: Ny rapport: Norge mangler mer enn 20 000 vernepleiere  

Dersom Norge skal ha nok vernepleiere i fremtiden mener Kvisvik regjeringen må satse på rekruttering og utdanning.  

– Vi ser dessverre lite tegn på dette i forslaget til statsbudsjett. Det er opprettet noen flere studieplasser for vernepleiere på høyskolene som et resultat av koronakrisen, men vi trenger en storstilt satsning for at det skal ha noen effekt på vernepleiermangelen, sier hun.  

Kjemper videre 

Selv om forbundslederen ikke er fornøyd med forslaget til statsbudsjett er Kvisvik klar til dyst. Forbundet gransker forslaget til statsbudsjett nøye og jobber for gjennomslag for medlemmene sine.  

Fo forbundsledelse

– Kampen er langt ifra over, den er så vidt i gang. Det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet, ikke regjeringen. Vi skal bruke tiden fremover på å bistå opposisjonen til å lage et mer sosialt budsjett som ivaretar de som er avhengige av og som jobber i velferdstjenestene, sier hun. 

Kvisvik mener også statsbudsjettet må ses i sammenheng med budsjettene som skal vedtas i hver enkelt kommune. Kommunestyrene stemmer som regel over sine budsjett i desember. I år blir det vanskeligere enn noen gang siden regjeringen kun har garantert og ikke bevilget mer penger til kommunene for å dekke opp koronarelaterte kostnader.  

Det oppleves vanskelig å saldere med garantier og risikoen er stor for at det salderes med tjenester og stillinger. For folk og samfunn kan vondt bli verre fordi kommuner reduserer på tjenester og beredskap. Kvisvik oppfordrer FOs tillitsvalgte til å stå på for mer sosiale budsjett som også sikrer forebyggende tjenester lokalt i tiden før budsjettene blir vedtatt. 

– Jeg tror kommunene får en vanskelig jobb med å prioritere. Jeg håper vi klarer å verne de ansatte og brukerne som er avhengig av oss. Som helse- og sosialarbeidere har vi et ansvar, avslutter Kvisvik.