FOrskerportrett: I forbindelse med webinarserien FOrskerfrokost har vi intervjuet PhD-kandidat Anne Wullum Aasbeck, som presenterer sin forskning på FOs arrangement tirsdag 5. april.
FOrskerportrett: I forbindelse med webinarserien FOrskerfrokost har vi intervjuet PhD-kandidat Anne Wullum Aasbeck, som presenterer sin forskning på FOs arrangement tirsdag 5. april.

FOrsker: Anne Wullum Aasback (39) ser på hvordan digital teknologi brukes i sosialt arbeid. Det skal hun snakke mer om på FOrskerfrokosten 5. april.

MELD DEG PÅ: FOrskerfrokost 5. april: Hvordan bruke digital teknologi i sosialt arbeid i Nav?

Hvem er du?
– Jeg er utdannet sosionom og har mastergrad i sosialt arbeid. Mesteparten av yrkeserfaringen min er fra Nav, hvor jeg jobbet som veileder og fagutvikler i sju år. De siste tre årene har jeg vært PhD-kandidat ved NTNU.

Hva forsker du på?
– Jeg forsker på bruk av digital teknologi i sosialt arbeid. Sosialarbeideres arbeidshverdag påvirkes av digital teknologi, samtidig som sosialarbeideren påvirker hvordan teknologien brukes. Under den første nedstengingen i 2020 eksploderte bruken av digital teknologi, også i sosialt arbeid. Det vil alltid være behov for møter ansikt til ansikt, men digitale møter kan være et supplement, og utfylle den andre kontakten. Veiledere i Nav bruker for eksempel flere ulike kommunikasjonskanaler, og gjør en vurdering av når de bruker de ulike kanalene. Det kan være digital dialog, videomøter, telefon eller fysiske møter. 

Jeg har vært opptatt av å synliggjøre den komplekse vurderingen, og at det handler om skjønnsmessige vurderinger knyttet til brukerens situasjon, tema for kommunikasjon, relasjon og digitale kompetanse i hver enkelt interaksjon. Den digitale dialogen kan gjøre at Nav er veldig tilgjengelig og gir muligheter til mer hyppig dialog med brukerne. Samtidig kan det oppstå misforståelser og feiltolkninger når kommunikasjonen er skriftlig.

I tillegg til å forske på hvordan veiledere og brukere i Nav bruker digital teknologi i sin samhandling, gjør jeg også følgeforskning på et stort digitaliseringsprosjekt i barnevernet, Digibarnevern. Her er vi opptatt av å se på hvordan ansatte i barnevernet og brukerne inkluderes i utviklingen av IT-verktøy.

Hva er det mest overraskende du har funnet ut?
– Måten sosialarbeidere har tatt i bruk digital teknologi under korona-nedstengningen har imponert meg. Tradisjonelt har sosialarbeidere blitt sett på som «late adapters» når det gjelder ny teknologi, men måten sosialarbeiderne vi intervjuet formet de digitale verktøyene de hadde tilgjengelig til arbeidet med akkurat sine målgrupper, viser at de både har kompetanse og vilje til utvikling. Eksempler på dette var sosialarbeidere som jobbet med ungdom i grupper som brukte digitale videomøter til å arrangere ulike aktiviteter sammen, og at de dro ungdommene aktivt inn slik at de fikk brukt sin digitale kompetanse.

Fra å se på digital teknologi som noe som bidro til å skape avstand, gjorde digitale møtesteder det mulig å være tilgjengelig for familier og brukere som opplevde store omveltninger og hadde behov for støtte. Det som er viktig er at denne utviklingen tar utgangspunktet i fagets behov, ikke en målsetning om å digitalisere for å digitalisere.

Hvordan begynte du å interessere deg for ditt fagområde?
– Da jeg jobbet i Nav så jeg hvordan digitalisering og nye digitale tjenester påvirket arbeidshverdagen vår på stadig nye måter. Spesielt da digital aktivitetsplan ble lansert syntes jeg det var interessant å se på hvordan dette kan være et nyttig verktøy i oppfølgingsarbeidet, og hva slags kompetanse som kreves for at det skal bli det.

Hva er den største misforståelsen om fagfeltet ditt?
– Da jeg starta prosjektet og fortalte at jeg forsket på digitalisering og sosialt arbeid, var det flere som spurte meg om jeg hadde IT- bakgrunn. At en sosialarbeider forsket på digitalisering, var uvant for mange. Måten digital teknologi griper inn i faget vårt på, gjør at det er helt avgjørende at flere med profesjonsbakgrunn engasjerer seg i utvikling og bruk av digital teknologi i feltet.

Hva håper du forskningen din kan bidra til?
– At digital teknologi kan brukes på måter som støtter opp under faglige verdier og målsetninger i sosialt arbeid.

Hva betyr det at folk som har arbeidserfaring blir forskere innenfor egen profesjon?
– For at forskningen skal være relevant for praksisfeltet og utdanningene, er det en stor fordel at forskere selv kjenner feltet fra innsiden. Samtidig er det viktig å dra inn både brukere og andre ansatte som ikke er forskere for å utarbeide forskningsprosjekter som treffer kunnskapsbehovet i feltet.

Har du noen oppfordringer til andre kollegaer i profesjonen?
– Jeg vil oppfordre til å være både nysgjerrig og kritisk til nye digitale løsninger. Ikke tenk at det er gitt at noe skal være på en bestemt måte fordi «datamaskinen sier det». Bruk av digital teknologi i sosialt arbeid er mangfoldig og påvirker oss på mange måter. Det er derfor helt nødvendig at både profesjonene og brukergrupper inkluderes, stiller spørsmål og er med på utviklingen av disse systemene.

Hva tenker du at politikerne bør gjøre på vegne av profesjonen din? 
– Gi oss tillit! Digital teknologi gir enorme muligheter for måling og telling, men ikke alt kan måles i umiddelbare resultat eller settes inn i konkrete kategorier. Det er viktig for profesjonene våre å ha rom for helhetstenkning og langsiktig jobbing sammen med brukere.

Hvorfor er du FO-medlem?
– Jeg har vært medlem siden studietida, og har også vært plasstillitsvalgt i noen år på Nav. Jeg synes FO gjør mye bra, ikke bare for lønn og arbeidsvilkår, men også for å sette fokus på faget vårt og utviklingen av det. Når jeg er ferdig med doktorgraden håper jeg kanskje at jeg kan få mer tid og mulighet til å engasjere meg i FO mer aktivt igjen.

Hvilke forventninger har du til FO som profesjonsforening?
– I tillegg til å ivareta rettigheter for medlemmene, synes jeg FO har en viktig funksjon som stemme inn mot politiske fora, både for å fremme interessene til de som mottar tjenester innen vårt felt og arbeidsvilkårene til ansatte.