Mari Teigen. Foto
LØNNSFORSKJELLER: Mari Teigen, forsker fra CORE - senter for likestillingsforskning, presenterte likelønnsrapporten

Med dagens tempo må vi 40-50 år frem i tid før vi får full likelønn, sa FO-lederen i sitt innlegg. Kvisvik etterlyste mer handlekraft og mot i likelønnsspørsmålet. 

– Å ha en lønn å leve av er viktig i et likestillingsperspektiv. Vi er på overtid når det gjelder å skyte fart i likelønnsutviklingen. Arbeidet krever en langsiktig systematikk.

Se alle bildene nederst i saken.

Derfor har FO har engasjert CORE - senter for likestillingsforskning for å ferske fakta om likelønnsituasjonen, og en dokumentanalyse av sentrale dokumenter, herunder LOs tariffpolitiske uttalelser.

Likelønnsrapporten ble lansert under FOs likelønnsfrokost 14. februar. Salen fikk høre innlegg fra FO-leder Mimmi Kvisvik, likestillings – og diskrimineringsombudet Hanne Bjurstrøm, og 1.sekretær i LO Julie Lødrup og leder i samfunnspolitisk avdeling og LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad.

Les også i Fontene: Likelønnspott kan åpne for særkrav fra flere grupper, advarer LO. – Kvinner er ikke en gruppe, vi er halve befolkningen, kontrer FOs Mimmi Kvisvik

Funn i rapporten

Rapport analyserer spørsmålet om likelønn i det kjønnsdelte norske arbeidsmarkedet og gir en status på likelønnsituasjonen i dag

 Sentrale funn:

  • Sider ved Frontfagsmodellen kan forstås som en brems for lønningene i kvinnedominerte yrker.
  • Lønnsforskjellen mellom mannsdominerte yrker og kvinnedominerte yrker opprettholdes, siden menn starter på et høyere lønnsnivå.
  • Menn og kvinner lønnes ulikt selv om de har like lang utdannelse eller erfaring i samme sektor, bransje eller yrke. Det er over 7% forskjell på lønningsslippen. 

Hovedtrekkene er at kvinnedominerte yrker tilskrives lavere verdi enn mannsdominerte yrker. Og måten lønnsforhandlinger foregår i Norge gjør at lønnsforskjellene mellom sektorene forblir de samme.

LES RAPPORTEN: Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Individuelle preferanser eller strukturelle begrensninger?

Mimmi Kvisvik

FOs fem grep for å tette likelønnsgapet med mer enn en femmer

Mimmi Kvisvik var tydelig på likelønnsutfordringene krever nye grep og at rapporten er et godt grunnlag for diskusjon.

Går vi tilbake til årtusenskiftet tjente kvinner 83,50 kroner (timlønnsberegnet) av hver 100-lapp menn tjente. I dag tjener kvinner i snitt om lag 89 kroner av hver 100-lapp menn tjener. Lønnsgapet er redusert med 5,50 kroner på 19 år, sa FO-lederen. 

Ser vi på årslønn omregnet til heltid er dette tallet ca. 87 %. Med dette tempoet, må vi 40–50 år fram i tid før vi har full likelønn. Det kan vi ikke være bekjent av dersom vi skal være ett av verdens mest likestilte land, sa Kvisvik til forsamlingen. 

FO-lederen gav panelet fem grep for å sette fart på likelønnskampen:

  1. Erkjenne ulikelønn som et problem vi må gjøre noe med
  2. Politikerne må være villig til å bidra med midler (likelønnspott)
  3. Fagbevegelsen må prioritere dette og sette makt bak kravene
  4. Verdsettingsdiskrimineringen må elimineres
  5. Aktivitet- og redegjøringsplikten må oppfylles.

Se hele frokostmøtet her.

Debatt om funnene

Det ble en god og konstruktiv debatt om funnene i rapporten med flere perspektiver fra panelet. 

FO vil ikke frontfagsmodellen til livs, understreket Kvisvik. Men vi må tørre å ta debatten om likelønnspott.

Men ønsker oss ett eller noen flere år – noen tariffoppgjør - med høyere rammer i offentlig enn i privat sektor. Vil det undergrave modellen, eller er det en mulighet? 

Vi erkjenner at likelønn er et samfunnsproblem, sa Julie Lødrup fra LO. Men hun løftet frem at de fleste yrkesgrupper i Norge er tjent med en kollektiv lønnsdannelse. Og hun var ikke uenig perspektivet om at frontfagsmodellen opprettholder lønnsforskjellene. Modellen skaper en likere likelønnsutvikling for de fleste, sa hun. 

Debatt

Roger Bjørnstad fra LO poengterte at LO vil være varsom med å utfordre fronfagsmodellen: Historisk har sentral og koordinert lønnsdannelse hevet lønningene særlig i bunn, noe som også har redusert lønnsgapet mellom kvinner og menn, sa han. 

Mimmi Kvisvik sendte et spørsmål tilbake til Roger Bjørnstad:

Dette er ikke noen gruppe, dette er halvparten av befolkningen, halve den yrkesaktive befolkningen. FO-leder Mimmi Kvisvik tok også opp likelønnspott som en mulig løsning for utjevne lønnsskjevheter. 

Som fagperson kunne ikke Bjørnstad gi et sikkert svar per dags dato hva som vil skje dersom man gjør justeringer utenfor modellen. Dette har vært gjort i skolesektoren for lærerne på 90-tallet uten at det endret grunnlaget for modellen. Men han oppfordret til varsomhet. 

Likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm forklarte i sitt innlegg hvordan aktivitets- og redegjøringsplikten kan bli et godt verktøy i kampen for likelønn.  

Men ikke overvurder effekten at dette på kort sikt, advarte hun. Arbeidsgiversiden må motiveres til å bruke det og se at dette er et viktig verktøy. Det er viktig at vi lager et system som arbeidsgiver føler er meningsfullt. 

Hanne Bjurstrøm

Veien videre i likelønnskampen

Avslutningsvis tok FO-lederen opp et poeng som likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm var inne på tidligere. 

Vi svarer opp utfordringene med litt gamle løsninger. Det aller viktigste her, er at vi må sette oss ned og se på alternativer. Hvis det er slik at dette med likelønnspotten blir helt umulig, så må vi komme opp med troverdige alternativer. 

Trykket nedenfra, ikke fra en liten gruppe, men fra den halve yrkesaktive gruppen, er ganske betydelig, avrundet Mimmi Kvisvik.