Sosialfaglige ansatte styrker skolene
ENDRING: Stadig flere skoler ser nytten av sosialfaglig kompetanse. Foto: Unsplash

Den nye rapporten som har undersøkt skoler som satser på sosialfaglig kompetanse, viser at arbeidet styrker elevenes psykososiale læringsmiljø og grunnlaget for tilpasset opplæring.

– Vi ser at tverrfaglig samarbeid skaper et ressurssterkt lag som møter bredden i elevens behov og utfordringer, sier Christian Wiik Kynsveen i FO-ledelsen om resultatene. 

Gjennom å intervjue skoleledelse, lærere og sosialfaglig ansatte ved tre skoler – en barneskole, en ungdomsskole og en videregående skole, gir rapporten innblikk i hvordan barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere bidrar til et godt psykososialt miljø.
 

Styrker elevens læringsmiljø

– Ved å ansette miljøterapeuter får man et annet blikk på elvene enn det lærerne har. En pedagog er mest opptatt av faget, det å skape engasjement for fag, mens en miljøterapeut i større grad har en utdanning og engasjement for hele mennesket, sier Rektor Trond Niemi ved Gjesdal skole i rapporten.

Elever kommer med sammensatte problemer på skolen

PRESS: Barn og unge opplever press på flere arenaer, og flere sliter. Foto: Unsplash


I de senere år er det rapportert om en økning i skolestress og psykiske plager blant barn og unge. Lærerne møter flere elever med emosjonelle og sosiale problemer enn tidligere.

Det kan handle om prestasjonspress, utrygt miljø, mobbing og utstenging, det kan handle om vansker hjemme, om rusmisbruk, psykiske utfordringer eller manglede tilrettelegning for barn med spesielle behov.

Elevene preges også at det som skjer utenfor skolegården, hjemme eller på sosiale medier. Slikt sett er elevene «24-timers elever». 

– Elever er forskjellige og da trengs det ulik kompetanse for å møte ulike behov. Skoler som har sosialt arbeid forankret i sine arbeidsmetoder støtter lærerne med et viktig supplement i møte «24-timers eleven», sier Kynsveen fra FO.

Les også: Miljøarbeider i Osloskolen: — Elevene trenger flere voksne og en trygg skolehverdag
 

Tre nøkkelfaktorer

Rapporten slår fast tre nøkkelfaktorer for en god organisering og bruk av den sosialfaglige kompetanse i skolen: 

  • Skoleledelsens rolle
  • Samarbeid med lærere
  • Profesjonsfelleskap

Eksempelskolene har skoleledelse som forstår hvordan sosialfaglig og pedagogisk kompetanse utfyller hverandre, en gjensidig tillit til hverandres kompetanse og respekt for hverandres arbeid, og ikke minst at et profesjonsfelleskap er en styrke for det sosialfaglige arbeidet ved skolen. 

Her kan du lese hele rapporten digitalt (PDF, 6MB)
 

Mål om sosialfaglig kompetanse på hver skole

Christian Wiik Kynsveen i FO-ledelsen

ARBEIDSFORHOLD: Det må ryddes i stillingskodene, sier Christian Wiik Kynsveen i FO-ledelsen. 


Som fagforening er FO opptatt av å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsforhold i skolen.

– Det er en utfordring at det brukes mange ulike stillingskoder for medlemmer i skolen. Noe som har betydning for rettigheter i lov og avtaleverket. Det er også med på å skape usikkerhet om hvilken rolle og hvilket ansvar medlemmer har i skolen.

– I motsetning til lærerne er det ingen sentral avtale som regulerer arbeidstiden, men det må avtales lokalt. fastsetting av tiden ansatte kan bruke på planlegging og etterarbeid, er for eksempelvis noe som må gjøres på den enkelte arbeidsplass, forklarer Kynsveen. 

FOs klare mål er at alle skoler skal ansette personell med sosialfaglig kompetanse og at det blir ryddet i stillingskoder, roller og ansvar, avrunder han. 

Les også: Denne skolen har tolv miljøterapeuter i stedet for assistenter