Kronikk: Fra i dag jobber kvinner gratis. Slik kan vi gjøre noe med det.

I dag er det likelønnsdagen. Den markerer at kvinner i teorien jobber gratis ut året. 

Les kronikken i Klassekampen (krever innlogging)

Norge er et av verdens mest likestilte land. Likevel tjener kvinner i gjennomsnitt bare 87,6 prosent av det menn tjener per årsverk. Den reelle lønnsforskjellen er enda større, fordi kvinner jobber mer deltid.  Dette mener vi er et stort samfunnsproblem.

Når Kari gifter seg med Ola neste år, kan vi med ganske stor sikkerhet forutsi begges lønnsutvikling framover. Kari er gravid og jobber i et helse- og omsorgsyrke i kommunal sektor. Ola er like gammel som Kari, men jobber i et teknisk yrke i privat sektor. Begge har like lang utdanning og ansiennitet. Over de neste ti årene vil Kari og Ola få tre barn.

Ola tjener allerede 50 000 mer i året. Når alle barna er trygt plassert i barnehage og skole, og Kari er tilbake i jobb, har forskjellen økt til 100 000. Kari endte med å ha omtrent dobbelt så lang permisjonstid som Ola. Det lønte seg økonomisk for familien at Kari var mest hjemme.

Denne historien er ikke unik. Slik ser hverdagen ut for mange norske barnefamilier. Det finnes mange forklaringer på hvorfor kvinner i snitt tjener dårligere enn menn. To av dem finner vi i denne historien: At omsorgsyrker er for dårlig betalt og at mor har lengre permisjon enn far. 

Dette er status for likelønn i Norge

Status i likelønnsarbeidet er at det går langsomt. Både tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) og beregninger fra rapporten «Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet» fra CORE – Senter for likestillingsforskning, viser at avstanden i lønna til kvinner og menn fremdeles er for stor.

Dersom vi ser tilbake til årtusenskiftet tjente kvinner 83,50 kroner av hver hundrelapp menn tjente. I dag tjener kvinner i snitt 87,60 kroner av hver hundrelapp menn tjener. Lønnsgapet er redusert med ca. fire kroner på 20 år. For de med bachelorutdannelse er lønnsforskjellen mellom menn og kvinner på hele 17 prosentpoeng; kvinner tjener altså kun 83 kroner for hver hundrelapp menn tjener.  

Med dette tempoet må vi minst 50 år fram i tid før vi har full likelønn i Norge.

Likelønn er en forutsetning for likestilling

Uten likelønn blir det ingen likestilling. Uten likestilling har vi ikke et samfunn der alle har økonomisk selvstendighet. Lønn gir et økonomisk grunnlag som er avgjørende for levekår i hele livsløpet. Når pensjonen vår baserer seg på at alle år med inntekt skal telle med, og arbeidstaker må stå lenge i arbeid, medfører det at kvinner får dårligere pensjon og levekår - også som pensjonister.

Regner vi om likelønnsstatistikken til dager i året, jobber kvinner i teorien gratis fra og med 16. november. Altså i dag.  

Det mener vi at likestillingslandet Norge ikke kan være bekjent av.

Nytt verktøy for likelønn (ARP)

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) høres kanskje ikke så spennende ut. Men bak et komplisert navn skjuler det seg et viktig verktøy. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er bestemmelser i lovverket Stortinget har gitt oss for å skru opp tempoet i kampen for likelønn.

Hvis vi bruker dette verktøyet riktig, vil det kunne bidra til at det ikke tar over 50 år før vi har likelønn i Norge.

ARP gir alle norske myndigheter, virksomheter og organisasjoner en plikt til å jobbe aktivt, målretta og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Alle offentlige virksomheter, og private bedrifter av en viss størrelse, må undersøke risikoen for diskriminering ved kartlegge blant annet kjønnsbalanse, likelønn og ufrivillig deltid.

I tillegg skal disse virksomhetene redegjøre for tilstanden for likestilling hos seg. Nå kan ikke arbeidsgiver lenger lukke øynene for ubegrunnede forskjeller. Ser man for eksempel at kvinner «sakker akterut» lønnsmessig i småbarnsårene, betyr det at arbeidsgiver må ta grep. Virksomhetene må kunne fortelle hvorfor det er forskjeller og finne løsninger som fjerner forskjeller som er diskriminerende. Arbeidet skal munne ut i en bekrivelse av situasjonen som kan ettergås av myndighetene.  

En ny måte å ta likestilling- og likelønnsarbeid på alvor

ARP er en ny måte for arbeidsgivere å vise at de tar likestilling og likelønn på alvor. Men de skal ikke gjøre jobben alene. For å lykkes med likestillingsarbeid er det helt nødvendig at tillitsvalgte og ansatte også bidrar aktivt. Godt samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte er ofte nøkkelen til at utfordringer på arbeidsplassen løses best mulig. Vi mener også at likelønnsutfordringen må løses slik: I fellesskap - gjennom samarbeid mellom partene på arbeidsplassen.

Det er et felles ansvar å sette søkelys på likelønn

For at arbeidsgivere og ansatte ikke skal føle seg alene og overveldet av det nye verktøyet, er det ikke tilstrekkelig at det er bare er en lovbestemmelse. Derfor tok LO ansvar og reiste krav om å få aktivitets- og redegjørelsesplikten inn i tariffoppgjør og avtaleverk. Det gjorde vi fordi vi vet at når sentrale parter tar ansvar og gir retning for likestillingsarbeidet, vil det også legge føringer på arbeidet lokalt. Når ARP er en del av de sentrale tariffavtalene, vil det hjelpe arbeidet lokalt på arbeidsplassene. Og det er der jobben må gjøres.

Hvordan står det til hos dere?

Selv om det er ledere og tillitsvalgte som har ansvaret, kan alle medarbeidere også bidra til at likelønnsutviklingen skyter fart. Det var det Kari gjorde da hun kom tilbake etter den tredje permisjonen. Hun hadde lest om aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) og snakket med sin tillitsvalgte. Nå var det ikke bare ektemannen som tjente mye bedre enn henne, men også de mannlige kollegene. Kari og hennes tillitsvalgte gikk derfor til lederen og tok opp problemstillingen. Sammen tok de i bruk ARP og fant ut at de måtte gjøre noe med likelønnssituasjonen. Det kan du også gjøre.

Hvordan står det til på din arbeidsplass?

God likelønnsdag!

Mimmi Kvisvik // Hans Christian Gabrielsen