Søk

Du er her:

Hvordan arbeider sosionomene i sykehusene?

Sosialfaglig arbeid ved sykehus kan inndeles i tre hovedområder; praktiske oppgaver, psykososialt arbeid og undervisningsvirksomhet.

Praktiske oppgaver
a) Informasjon, råd og veiledning til å håndtere praktiske og personlige problemer som endring av helsetilstand kan føre med seg
b) Gi informasjon om trygderettigheter og sosiale stønader, offentlige og private hjelpeinstanser.
c) Formidle kontakt med hjelpeapparatet, bistå ved søknader, vurdere behov for tiltak

Psykososialt arbeid 
består i å kartlegge og følge opp:
a) Ytre årsaker til pasientens problemer i forhold til arbeidssituasjon, økonomi, bolig mv.
b) Mellommenneskelige problemer ved samlivskriser, svekkede sosiale nettverk mv.
c) Psykiske og følelsesmessige reaksjoner, for eksempel ved alvorlig sykdom og død og andre viktige endringer i livssituasjonen

Undervisningsvirksomhet 
rettet mot pasienter, pårørende og andre faggrupper:
a) Undervisning/ veiledning i ulike tema, som for eksempel arbeids- og trygderettigheter, generelle støtteordninger, kommunikasjon og samliv
b) Kurs og gruppetilbud som tar opp utfordringer knyttet til mestring for pasienter med kronisk sykdom, smerteproblematikk og konsekvenser ved sykdom og behandling


Målgrupper
Pasienter som henvises til sosionomtjenesten vil være forskjellig ut fra sykehusets funksjonsområde, kliniske avdelinger og kapasitet. Det er viktig å være bevisst hvilke målgrupper som skal prioriteres og at dette defineres i samarbeid med sykehusets ledelse og samarbeidspartnere. Pasientene har forskjellige diagnoser, grad av funksjonsnivå, og er i ulike livssituasjoner. Sosionomen kommer hovedsakelig i kontakt med den pasientgruppa der sykdom fører til at nettverkene og livsgrunnlaget rakner. Sosialfaglig tilnærming er rettet mot forhold der sykdommen fører til psykiske reaksjoner for pasienter og pårørende og der levekårsfaktorer som inntekt, arbeid, utdanning og bolig er påvirket. Sosionomens oppgave er å se helheten; - mennesket med diagnosen i en sosial sammenheng.

Eksempler på problemstillinger:
* Følelsesmessige reaksjoner og personlige forhold oppleves som en belastning og gjør det vanskelig å mestre sosiale roller, oppgaver og utfordringer
* Forhold ved utdanning- og arbeidssituasjon endrer seg som følge av sykdom og framtidsutsiktene oppleves av denne grunn som usikre og uoversiktlige
* Økonomiske forhold har endret seg og oppleves som et problem for pasient og pårørende
* Behov for praktisk hjelp fra offentlig- og private hjelpeinstanser, eller informasjon om hvordan hjelpeapparatet fungerer i pasientens hjemkommune
* Klager over hjelpeapparatet, manglende støtteordninger, misnøye med forhold i helsevesenet
* Praktiske oppgaver og funksjoner i hjem og familier som blir vanskelig å ivareta pga. sykdom, sykehusinnleggelse og redusert funksjonsnivå
* Transportbehov og forflytningsevne kan endre seg som følge av sykdom/ skade og derved føre til problemer med å ivareta sosiale oppgaver og aktiviteter
* Manglende bolig eller problematisk boligsituasjon
* Forhold til familie, venner, kollegaer og andre som påvirkes av endringer i helsetilstanden
* Misbruk av rusmidler og behov for/ ønske om hjelp med å komme i en behandlingssituasjon

Metoder
* Individuelt sosialt arbeid, familiearbeid og nettverksmøter.
Individuelle samtaler og oppfølging er den vanligste metodiske tilnærmingen for sosialt arbeid i sykehus. Hensikten er å bidra i prosesser knyttet til sosiale utfordringer og endringer. Pasientens sosiale nettverk representerer en viktig ressurs i en slik prosess. I en del saker er pasientens pårørende og nettverk også berørt av situasjonen på en måte som krever spesiell oppfølging. Ut fra dette vil sosionomen ofte benytte samtaler med pårørende/ hele familien og nettverksmøter som metodiske tilnærminger i tillegg til individuelt sosialt arbeid.

*Sosialt gruppearbeid.
Pasienter med langvarige sykdoms- og smertetilstander, samt pårørende som har fått sin livssituasjon endret pga. sykdom eller dødsfall i familien, kan ha nytte av deltakelse i grupper med andre i tilsvarende situasjon. Sosialt gruppearbeid som metode brukes også i situasjoner hvor økt grad av mestring er målet. Erfaringsutveksling og samhandling med andre bidrar til å få et utvidet perspektiv på egen situasjon og mulige løsninger.

*Administrasjon og planlegging.
En del av sosionomenes virksomhet består i å planlegge og gjennomføre det kliniske arbeidet på en måte som sikrer en helhetlig behandling og oppfølging, både internt og i forhold til eksterne tjenester og tiltak. Tverrfaglig samarbeid forutsetter at felles mål og rutiner blir innarbeidet og fulgt opp. En ny utfordring for spesialisthelsetjenesten er å utarbeide retningslinjer for hvordan "Individuelle planer" skal ivaretas i sykehuset. Sosionomen inngår som en nødvendig part i tverrfaglig planlegging og samarbeid.

*Samfunnsarbeid.
Samfunnsarbeid er en metodisk tilnærming innen faget sosialt arbeid i sykehus. Det består bl.a. av i å påpeke forhold som bidrar til å opprettholde og forsterke uheldige sosiale konsekvenser av sykdom, skade og funksjonshemming, samt søke å forbedre samfunnets sosiale tilbud og støtteordninger. I denne metoden er samarbeid med pasientorganisasjoner, og det lokale hjelpeapparatet aktuelle tilnærminger.

Fellesorganisasjonen (FO)
Mariboesgate 13
Pb 4693 Sofienberg
0506 OSLO

Fakturaadresse: Fellesorganisasjonen
v/4human AS, Postboks 853, 3606 Kongsberg
faktura@4humanIT.no


Tlf.: 91 91 99 16 | kontor@fo.no
(Tlf fra utlandet: +47 22469487)

Hurtiglenker

@ FO 2018 - Webredaktør: rune.soma@fo.no - Ansvarlig redaktør: Mimmi Kvisvik

CorePublish publiseringsløsning