Søk

Du er her:

Mediedekning en merbelastning for barn

I en kronikk 24. mai oppfordrer barneombud Anne Lindboe pressen til å være varsom i sin dekning av barnevernssaker. Fellesorganisasjonen (FO) stiller seg bak oppfordringen. Når kritikken går ut over dem man i hovedsak skal hjelpe bør det lyse en varsellampe, skriver forbundsleder Mimmi Kvisvik i Dagbladet i dag.

                             

I en kronikk 24.5 oppfordrer Barneombudet Anne Lindboe pressen til å være varsom i sin dekning av barnevernssaker. Fellesorganisasjonen (FO) stiller seg bak oppfordringen. Barnevernet tåler og er avhengig av konstruktiv kritikk, men når den går utover de man i hovedsak skal hjelpe – sårbare barn og unge – bør det lyse en varsellampe.

FO deler Barneombudets bekymring for at barn og unge ofte identifiseres i medienes dekning av barnevernssaker. Vi har flere historier der ungdommer gjenkjennes av medelever og folk i nærmiljøet etter artikler i avisen. Dette er ofte en stor merbelastning, og som Lindboe skriver: Spør pressen og deres kilder seg om hvordan de påvirker barnas rettsvern? Er det å tilkjennegi barn og familier til barnas beste?

Kritikken av barnevernet rammer også de som skal hjelpe barna, det vil si ansatte - våre medlemmer og barnevernets viktigste ressurs. FOs egen barnevernsundersøkelse fra 2015, viser at det største arbeidsmiljøproblemet er stadig kritikk i mediene og nedbryting av barnevernets omdømme. I tillegg opplever ansatte og deres familier å bli både trakassert og truet via sosiale medier. Følgende er et høyt sykefravær og at erfarne barnevernsansatte slutter (SSB). Dette går igjen utover barna, som får stadig nye voksne å forholde seg til.

I sin kronikk trekker Lindboe frem hvor slående voksenperspektivet er i mediedekningen. FO deler også den oppfatningen. Barnevernet har behov for og strekker seg langt for å samarbeide godt med foreldrene. Undersøkelser viser at åtte av ti familier, som er i kontakt med barnevernet, er fornøyd med det samarbeidet og den hjelpen de får (RKBU Vest 2015). Likevel må barnevernet i noen tilfeller, etter grundig vurdering, overta omsorgen for et barn, mot foreldrenes vilje. Det er som regel disse historiene vi blir kjent med i media. Dette gjelder saker hvor barnet utsettes for omsorgssvikt, som for eksempel fysisk og/eller psykisk vold.

Det er naturlig nok svært tungt å miste omsorgen for barn, og vi forstår at foreldre i sin fortvilelse velger å gå til media med sin historie. Vi reagerer derimot på at andre, gjerne profilerte personer, blander seg inn i den ofte svært urimelige kritikken. Barnevernet er avhengig av at journalister og redaktører forvalter god presseskikk og er klar over hvor komplekse og vanskelige barnevernssaker er.

Barnevernet kan ikke uttale seg om enkeltsaker på grunn av taushetsplikt. Likevel må vi alle bidra til å belyse barnevernets rolle og arbeidsmetoder på et generelt grunnlag. For å klare dette er vi avhengig av media for å bli invitert inn i debatter.

Ansatte i barnevernet skal alltid ha barnets beste for øye, også når det står i konflikt med de voksnes behov. Uansett urimelig kritikk og press, er det deres jobb å hindre at barn utsettes for omsorgssvikt. Ingen skal la seg presse til å omgjøre vedtak som bidrar til det. Barnevernet har et stort og viktig ansvar – å stå opp for tryggheten – for barna – alltid.

Fellesorganisasjonen (FO)
Mariboesgate 13
Pb 4693 Sofienberg
0506 OSLO

Fakturaadresse: Fellesorganisasjonen
v/4human AS, Postboks 853, 3606 Kongsberg
faktura@4humanIT.no


Tlf.: 91 91 99 16 | kontor@fo.no
(Tlf fra utlandet: +47 22469487)

Hurtiglenker

@ FO 2017 - Webredaktør: rune.soma@fo.no - Ansvarlig redaktør: Mimmi Kvisvik

CorePublish publiseringsløsning