Nesten 18.000 personer stilte seg bak kravet om at ungdom som er under omsorg av barnevernet må få rett til ettervern til og med fylte 25 år. Fellesorganisasjonen (FO) krever at regjering og Storting følger opp.

Et viktig krav er et fleksibelt ettervern, som gir mulighet for at den enkelte ungdom kan få, gjenopprette eller bytte ettervernstiltak. Ettervern er barnevernets siste mulighet til å hjelpe ungdom. Med dagens lov er det tilfeldig hvem som får slik hjelp. Nå jobber regjeringen med forslag til ny barnevernslov. Derfor har FO sammen med Landsforeningen for barnevernsbarn satt rett til ettervern på dagsorden gjennom kampanjen #takkmamma #takkpappa. Den suksessfulle kampanjen ble avsluttet med at statssekretær Tom Erlend Skaug i Barne- og likestillingsdepartementet fikk overlevert nesten 18.000 underskrifter som støtter kravet om ettervern til og med 25 år. Vi lanserte også en kunnskapsoppsummering om temaet. 

Selv om flere barneverntjenester jobber godt med ettervern viser kunnskapsoppsummeringen Elisabeth Backe-Hansen utarbeidet for FO at ikke alle som har behov for ettervern får det. Ettervernet er verken helhetlig eller omfattende nok. Det er heller ikke godt nok individuelt tilpasset, det avsluttes for tidlig og ungdom får medvirke i for liten grad. Rett til ettervern løser ikke alle disse utfordringer, men vil være en styrking av og sikre likeverdig hjelp til ungdom i barnevernet. 

Det finnes mange gode argumenter for å gi ungdom rett til ettervern til og med 25 år.  Her er fem av dem: 

1. Det offentlige påtar seg et stort ansvar når barnevernet setter inn tiltak i en familie 

Ansvaret forplikter i overgang til voksenliv. Forslag til ny barnevernslov må derfor gi ungdom over 18 år en tydelig rett til ettervern. 

2. Ettervern gjør at unge med barnevernsbakgrunn strever mindre med voksenlivet 
De som har fått ettervern klarer seg bedre enn de som ikke har fått det. 

3. Ettervern gjør at ungdom i barnevernet får følelsesmessig støtte og opplæring i sosiale og praktiske ferdigheter for å håndtere livet på egenhånd 
Derfor må ettervernstilbudet være helhetlig og ta hensyn til behov for støtte på områder som utdanning, økonomi, sosialt nettverk, psykisk helse, ernæring og bosted. 

4. Lovfestet rett til ettervern sikrer likebehandling
Ettervern blir bortprioritert når andre oppgaver er lovpålagt og ressursene er knappe. Det er for lett å la være og gi ungdom ettervern, selv om barnevernet har plikt til å vurdere det. Store forskjeller mellom kommuner når det gjelder kapasitet, ressurser og kompetanse gjør det helt tilfeldig hvem som får et godt og nødvendig tilbud fra barnevernet. 

5. Ettervern er en lønnsom investering
Det er dokumentert at dersom man reduserer antall ungdommer som faller utenfor arbeidslivet med 100 personer sparer samfunnet 1,1 milliard.