Første forhandlingsrunde om tilpasning av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen strandet i 2009, og ferden frem til avtalen som ble presentert 3. mars har vært lang og krevende. Underveis har det blitt tydeligere og tydeligere for partene at konsekvensene av levealdersjustering innebar at den gamle bruttoordningen førte til stadig dårligere offentlig tjenestepensjon. Effekten ble forsterket slik at de yngste ville få det verst. Konkret lå 1963 kullet an til å få et samlet pensjonsnivå på under 60 % ved avgang på 67 år mens 1993 kullet risikerte et samlet pensjonsnivå på under 50 %! Med den fremforhandlede avtalen sørger man for at det samlede pensjonsnivået blir vesentlig bedre, og dette mener FO vi ikke har råd til å si nei til.

Det har vært mange som har tatt til orde for at man bør stemme nei til avtalen. Begrunnelsen for dette dreier seg i hovedsak om at man er motstander av levealdersjusteringen. FO er enig i at levealdersjusteringen er dypt problematisk og baserer seg på forutsetninger som vi ikke uten videre er enig i. Særlig er det store forskjeller mellom ulike yrkesgruppers muligheter til å velge å jobbe utover 67 år. Men pensjonsreformen med levealdersjustering er vedtatt av Stortinget, og det foreligger ingen politisk vilje til å endre dette. Avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor kan ikke brukes som brekkstang for å få Stortinget til å endre mening!

Konsekvensene av å stemme ned avtalen vil mest sannsynlig bli at lov om statens pensjonskasse endres, og at dette vil tvinge frem endringer i offentlig sektor for øvrig.  Sannsynligheten for at dette blir en bedre ordning er minimal, og muligheten for at vi mister noe av det vi har oppnådd med den nye avtalen er overhengende. Da snakker vi blant annet om:

En ordning med betinget pensjon for de som ikke kvalifiserer til AFP – dvs. ikke slik som i privat sektor der man risikerer å miste alt
En ordning der yngre arbeidstakere har bedre muligheter til å kompensere for levealdersjusteringen.
Tidligpensjonstillegg for årskullene fra 1963 til 1970
Vesentlig bedre samordningsregler enn det som ble foreslått av ASD høsten 2017
En tydelig forventning om at uføres alderspensjon «skal tilpasses folketrygden på en slik måte at det oppnås et godt samlet pensjonsnivå ved 67 år i forhold til arbeidsføres alderspensjon».
At ansatte med særaldersgrense som er født før 1963 beholder dagens regler, og et videre partssamarbeid med utredning og avtale om videre løsninger for personer med særaldersgrense.
Avtalen skal evalueres innen 1.1.2030. Da vil det bli nye muligheter til påvirkning. Hvis vi ikke inngår avtalen, risikerer vi at arbeidstakernes organisasjoner spilles ut på sidelinjen i den videre utviklingen av offentlig tjenestepensjon.