Uttalelse fra FOs landstyre 7. og 8. desember 2021.

Barnevernsreformen har som målsetting å styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats. Det er store gevinster å hente om vi klarer å se tjenesteområdene i sammenheng. Både for samfunnet som helhet, men ikke minst for de det gjelder. Det kan virke som en åpenbar sannhet, men det er likevel en viktig huskeregel: Spiller vi på lag – da når vi også langt.

FO støtter intensjonen i barnevernsreformen, og det er flere enn barnevernet som må ta ansvar om vi skal sikre trygge og inkluderende lokalsamfunn. Samtidig vil det fremdeles være behov for et faglig sterkt barnevern som er tilgjengelig for de som trenger det. Da må vi prioritere å bygge opp gode og tilgjengelige barneverntjenester.

Ansatte i barnevernet trenger større handlingsrom for å sikre forsvarlige tjenester. Det mangler fremdeles over 1000 stillinger før vi kan nå den faglige anbefalingen om 15 barn per kontaktperson.

En allerede presset barneverntjeneste, mangel på gode tiltak, en pandemi som vil prege samfunnet i lang tid, mange kommuner som sliter økonomisk og stadige eksempler på budsjettkutt som rammer tjenester til barn, unge og familier. Dette er realiteten når barnevernsreformen trer i kraft.  

Kommunene trenger nok midler over statsbudsjettet for å realisere intensjonene i barnevernsreformen. Med dagens finansiering er det ikke tatt høyde for den brede innsatsen reformen innebærer. Kommunene må bygge ut sitt tjenestetilbud, styrke kompetansen og opprettholde dagens barnevernstiltak. Mer forebygging og mer fokus på tidlig innsats betyr også at flere fanges opp og trenger hjelp. For å realisere intensjonene må finansiering av barnevernsreformen styrkes.

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at det skal gjennomføres en kvalitetsreform i barnevernet, med vekting av kompetanse, tid og tillit til de ansatte. Barnevernet skal også sikres bemanning og finansiering som følge av barnevernsreformen. Dette er et lovende signal, men det er også et signal som forplikter.

FO krever at regjeringen reverserer avviklingen av øremerkede midler til stillinger i barnevernet, og styrker bevilgningen med ytterligere 250 millioner årlig i stortingsperioden. Regjeringen må også sikre fullfinansiering av barnevernsreformen gjennom økte overføringer til kommunene. For å lykkes med barnevernsreformen trenger vi kommuner som tør å satse, tør å prioritere og som velger å jobbe systematisk og langsiktig. 

Vi vet det koster, men det koster enda mer å la være.