Rusmisbruk er et stort, alvorlig og kostbart samfunnsproblem. De aller fleste av oss er på ett eller annet vis berørt. Kanskje bruker vi for mye rus selv, eller kan det hende noen vi er glad gjør det. Noen av oss har fått skader når vi har vært rusa, andre har sittet hjemme kveld etter kveld og vært bekymret for at noen de bryr seg om skal skade seg. Noen er oppvokst med med omsorgspersoner som ruset seg for mye, og har med seg en utrygghet inn i voksenlivet. Andre lever med barn, søsken eller ektefeller som sliter med rus og en konstant frykt for hva som kan skje.

Noe av det mest smertefulle er menneskelivene som går tapt. Hvert år dør over 250 menneskene av narkotikarelaterte overdoser, flere av alkohol. Tilbake sitter familie og venner med sorg og savn. Rusmisbruk betyr tapte leveår, materielle skader og reduserte muligheter til å delta i samfunnslivet.

Å være kommunepolitiker er og gjøre beinhard prioritering, økonomien er stram, oppgavene er mange, og blir stadig flere. Regjeringen har lagd en opptrappingsplan for rusfeltet. Mye av ansvaret for rusfeltet er overført til kommunene. Kommunene skal tilby rusforebyggende tiltak, ettervern og skadereduserende tiltak. Dessverre fulgte det ikke øremerkede midler med planen.

 Fellesorganisasjonen i Vestfold har konkrete forsalg til prioriteringer i kommunen:

  • Sørg for at ungdom har voksne å snakke med på skolen og i sentrum. Voksne som er tilgjengelig, har kunnskap om ungdom, kjenner ungdomsmiljøene og de utfordringer

ungdommen møter. Miljøterapeuter på skolen og Utekontakt som er der ungdom er på fritida, er slike voksne.

  • Legg til rette for at sosialarbeidere, skoler, helsearbeidere, politi og befolkning samarbeider om å avdekke rusmisbruk tidlig.
  • Se til at det er arbeidsplasser og boliger for unge mennesker i kommunen. Slik at alle kan kjenne at de er til nytte og det er plass til dem.
  • Ta godt imot folk som har gjennomført rusbehandling på institusjon. 

Det ligger stor innsats bak å ta imot behandling og bli rusfri. Et godt og trygt hjem og en meningsfull hverdag, er viktig for å fortsette et liv uten misbruk. På vei ut i samfunnet, fra en institusjon, trenger folk gode og profesjonelle hjelper: Fagfolk som har tid til å snakke om utfordringer, både de praktiske og de følelsesmessige.

  • Ha tiltak som reduserer skaden for de som misbruker. Sørg for at folk har et trygt sted å bo og får helsehjelp og sosialfaglig oppfølging.
  • Se til at pårørende blir møtt av gode fagfolk når de trenger støtte eller veiledning.

Gode møter mellom mennesker er spesielt viktig når livet er vanskelig. Menneskelig kontakt med hjelpere som bryr seg. Som ikke gir opp, og som strekker seg litt ekstra. Hjelpere som ser mennesket bak vanskene og misbruket. Som stiller opp igjen og igjen. Da vil etter hvert troa på endring komme. Tilliten vekkes, og evnen til å ta imot hjelp øker. Det kalles relasjonsarbeid. Sosialfaglige ansatte i kommunene er eksperter på det. Det krever god tid, gode arbeidsforhold og gode fagfolk. Vil kommunepolitikerne legge til rette for slik arbeid?

Rusmisbruk angår oss alle. Du kan være med å stemme fram de politikerne som vil prioritere gode tiltak for å forebygge, behandle og redusere skaden av rusmisbruk. Den som stemmer – bestemmer. Godt valg!