Dette er i tråd med arbeidsmiljølovens formål om å beskytte varsler som sier fra om kritikkverdige forhold i virksomheten mot represalier, samt å legge til rette for et godt ytringsklima i arbeidslivet.

FO skal, under behandling av mottatt varsel/bekymringsmelding, sikre et forsvarlig arbeidsmiljø både for den som varsler og den varselet retter seg mot.

1.    Forskjell på bekymringsmelding og varsel?

Det er ingen klare skiller mellom et varsel og en bekymringsmelding. Begrepene brukes om hverandre, og prosedyren for hvordan en bekymringsmelding håndteres og hvordan et varsel håndteres vil, i praksis, være sammenfallende. Regler om varsling er imidlertid hjemlet i arbeidsmiljølovens §2A, gjeldende fra 1.1. 2020. Vi velger derfor å forholde oss til begrepet «varsel» heretter.

Denne varslingsveilederen gjelder for alle tillitsvalgte i FO, inkludert FO-studentene. Begrepet «varsler» vil normalt bli nyttet heretter.  

2.    Hva er varsling?

Varsling kan sees på som en verdi, og som en mulighet til å gjøre noe aktivt for å rette opp i, eller fjerne, et kritikkverdig forhold.

Varsling kan skje både muntlig og skriftlig. Varslingen må skje på en forsvarlig måte. Den som varsler må, som hovedregel, oppgi sin identitet. Dette gir den ansvarlige som mottar varselet mulighet til å stille oppklarende/oppfølgende spørsmål til den som varsler. Anonym varsling bør, som hovedsak, ikke skje. Det vil være vanskelig for organisasjonen å følge opp og løse situasjonen knyttet til et anonymt varsel.

Eksempler på kritikkverdige forhold som det kan varsles om:

  • Korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  • Uforsvarlig arbeidsmiljø, inkludert mobbing og trakassering
  • Uønsket seksuell oppmerksomhet
  • Diskriminering
  • Maktmisbruk/myndighetsmisbruk
  • Fare for liv og helse
  • Fare for klima og/eller miljø
  • Brudd på personvernreglene (GDPR-regelverket)
  • Brudd på arbeidsmiljøloven
  • Virksomhetens retningslinjer/etiske regelverk/vedtekter
  • Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt

3.    Retten til å varsle

Det er ønskelig med en trygg varslingskultur i FO selv om arbeidsmiljøloven kapittel 2A ikke automatisk kommer til anvendelse i tillitsvalgtapparatet. Tillitsvalgte har rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt og FOs rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Fremgangsmåten ved varslingen skal være forsvarlig. 

4.    Framgangsmåte ved varsling

Varsler kan alltid varsle om kritikkverdige forhold internt eller til personer som har mulighet til å gjøre noe med forholdet, primært leder av klubb, fylkesleder eller forbundsleder (så sant varselet ikke gjelder denne).

På forbundskontoret opprettes det en egen e-postkasse: varsling@fo.no. Dette vil være inngangsporten til alle varsler-saker i FO. Alle varsler skal sendes dit, og vil bli besvart. 

Varsling mot tillitsvalgte i FO behandles av varslingsorganet i FO, som består av forbundsleder, nestleder og administrativ ledelse. Dersom varselet gjelder et av varslingsgruppens medlemmer, skal vedkommende øyeblikkelig fratre.  Egen habilitet skal alltid vurderes. I varslingssaker mot tillitsvalgte skal varslingsorganet i FO alltid vurdere å knytte til seg relevant ekstern kompetanse. 

Et varsel skal helst behandles og løses på laveste nivå og det skal behandles av så få som mulig, men råd kan innhentes fra fylkesavdelingen eller fra varslingsorganet på forbundskontoret. Varselet bør ha en saklig form og et tydelig budskap som underbygges med faktiske opplysninger. 

Om varslingen skjer skriftlig eller muntlig, gjelder uansett «Prinsipper for håndtering av varslere», kap. 9.

5.    Vern mot gjengjeldelse av varsling

Varsler skal ikke utsettes for gjengjeldelse på noe nivå i FO. Eksempler på gjengjeldelse kan være trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering, endring i arbeidsoppgaver eller annen utilbørlig opptreden.

6.    Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling

Alle organisasjoner som omfatter flere enn fem er pålagt å ha rutiner for varsling på plass. Rutinene skal være skriftlige og må inneholde:
a)    Oppfordring om å varsle om kritikkverdige forhold
b)    Fremgangsmåte for varsling
c)    Fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling.

Rutinene skal være lett tilgjengelig for alle i organisasjonen.

7.    Saksbehandling hos internt varslingsmottak

  • Varsleren leverer varselet til varslingsorganet som er utpekt til å håndtere varselet (varsling@fo.no).
  • Varselet håndteres overfor varsler i henhold til «Prinsipper for håndtering av varslere» (se nedenfor). 
  • Den/de som håndterer varselet skal innen fem arbeidsdager sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt, og så langt som mulig undersøke riktigheten av forholdet det varsles om. Det skal drøftes hvem som forøvrig skal involveres i saken («need-to-know»-prinsippet).
  • Ved beslutning om hvem som skal involveres i varslingssaker, skal habilitet vurderes. En person er inhabil dersom det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes nøytralitet. Hvis slike forhold foreligger, skal hen ikke delta i behandlingen av den konkrete saken.
  • Det skal føres logg av all aktivitet knyttet til mottatte varsler og alle møter skal dokumenteres i form av referater. Det skal lages handlingsplan for videre håndtering av varselet og begrunnelse for endelig vedtak. 

8.    Prinsipper for håndtering av varslere

  • Varsling er et positivt initiativ for å gi virksomheten mulighet til å rette opp brudd på ekstern lovgivning, interne rutiner/rammeverk eller brudd på etiske retningslinjer.
  • Varsling inngår som et virkemiddel for å nå målsettingen om at FO skal ha en høy etisk standard.
  • Varsleren kan være anonym. Varsleren skal da gjøres oppmerksom på at anonymitet begrenser FOs mulighet til å avklare forholdet det varsles om eller iverksette eventuelle tiltak.
  • I den grad varsleren velger å tilkjennegi sin identitet, skal varsleren behandles slik at færrest mulig får kjennskap til hvem varsleren er. 
  • Varsleren skal alltid få tilbakemelding om at henvendelsen er mottatt, sammen med en planlagt fremdriftsplan for behandling av saken.
  • Varsleren skal alltid få tilbakemelding når saken er avklart/avsluttet fra FOs side, med mindre varselet er anonymt
  • Varsler skal ikke utsettes for gjengjeldelse. Ulovlig gjengjeldelse omfatter alle ugunstige handlinger, praksis eller unnlatelser som er en følge av at varsel er kommunisert. Forbudet mot gjengjeldelse gjelder også mot en som har gitt til kjenne at retten til å varsle vil bli brukt.

9.     Prinsipper for håndtering av den det varsles om


a)    Ved håndtering av varsler skal normalt prinsippet om kontradiksjon følges. Det vil si at den det blir varslet om skal ha rett til å gjøre seg kjent med beskyldningene som er rettet mot vedkommende, og ha rett til å uttale seg om saken. Dette omfatter også retten etter personvernlovgivningen til å kreve uriktige eller ufullstendige personopplysninger rettet.

b)    Den det varsles om skal få informasjon om at varselet er mottatt, samt planlagt framdriftsplan for behandling av saken.

c)    Vedkommende har, etter personvernlovgivningen, rett til å få innsyn i påstandene om seg, både om det kritikkverdige forholdet og andre personopplysninger som er samlet inn.

d)    Innsyn skal gis så snart som mulig etter at varslingen har funnet sted og senest innen en uke. 

e)    Det kan imidlertid ikke gis innsyn i opplysninger om varslers identitet eller opplysninger som kan avsløre identiteten til varsleren.

f)    Retten til informasjon og innsyn gjelder ikke hvor det er gjort unntak i personopplysningslovens §16, f.eks. fordi det er påkrevd å hemmeligholde opplysninger av hensyn til etterforskning av mulige straffbare handlinger. 

g)    Den det varsles om skal få tilbakemelding når saken er avklart/avsluttet. Eventuelle sanksjoner/reaksjoner fra arbeidsgivers side skal bygge på arbeidsrettslige bestemmelser og vurderinger.

10.    Rutine for evaluering

FOs varslingspraksis og -rutiner evalueres årlig.