Sammen om et bedre barnevern

Publisert 29 april, 2026

KS og FO gikk denne uken sammen om et seminar om barnevern for medlemmer av Stortingets familie- og kulturkomite. Barnevernet er en av de viktigste – og vanskeligste – tjenestene kommunene har ansvaret for.

Avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen i KS og AU-medlem Ole Henrik Kråkenes på seminaret for medlemmer av Barne- og familiekomiteen.

KS som representerer kommunene og FO som representerer flertallet av ansatte i tjenesten ser et klart behov for å samarbeide for å styrke barnevernet. KS og FO har ulike roller, men ønsker å spille på lag for å styrke tjenestene for barn, unge og familier. Fra KS møtte avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen og spesialrådgiver for Oppvekst, Kultur og Utdanning Gro Sannes. Barnevernspedagog Ole Henrik Kråkenes fra politisk ledelse representerte FO.

KS-representanter påpekte at antallet barn med barnevernstiltak har gått ned de siste årene. Saksbehandlingstiden er også redusert. Men samtidig som antallet barn med barnevernstiltak går ned, øker ressursinnsatsen pr. barn. Det indikerer behov for mer omfattende og sammensatte tjenester enn før. Det ble også pekt på økte egenandeler for statlige tiltak, men det forklarer ikke hele økningen i ressursinnsats.

Både 2024 og 2025 var krevende år for kommunene. 2024 ble preget av svikt i skatteinntektene noe som kom på toppen av økte priser og renter. For mange kommuner falt dette også sammen med krevende omstillinger knyttet til færre barn og flere eldre. På tross av dette strammet ikke kommunene inn på barnevern. Tvert imot økte innsatsen på dette området. 2025 var også et år med betydelig innstramming for mange kommuner for å drive i økonomisk balanse. Tøffere prioriteringer som følge av økende andel eldre, knapphet på arbeidskraft og krav om store investeringer i beredskap og sikkerhet vil gi tøffere prioriteringer også framover.

KS-representantene pekte på følgende utfordringer for barnevernet, sett fra kommunesektorens perspektiv:

Knapphet på ressurser. Krevende økonomisk situasjon og høye egenandeler for statlige tiltak gjør det vanskelig å vri innsatsen mot forebyggende tiltak i tråd med målet i barnevernreformen. Det er også variasjoner i kommunenes kapasitet og kompetanse til å utvikle tjenesten. En tredje faktor er høyt sykefravær og turnover.
Svikt i statlige tilbud. Brudd på statens plikt til å bistå med institusjonsplass og fosterhjem. For dårlig tilbud om spesialiserte fosterhjem og sentre for familier og barn.
Sektorstyring forhindrer helhetlig innsats for barn og unge. Statens sektor- og silostyring gjør det krevende å lage helhetlige, kommunale tjenester til barn og unge på tvers av sektorer.

KS påpekte at viktige tiltak for å styrke barnevernet vil være gode rammebevilgninger til kommunene – gjør det mulig å utvikle oppvekst-tjenestene. Bedre støtte til å styrke kompetanse og kvalitet i barnevernet, men ikke detaljstyre. Styring som skaper mer helhet og sammenheng i tjenestene til barn og unge, ikke statlig detaljstyring i sektor og silo. Det ble advart mot spesifikke, øremerkede tilskudd, men heller å styrke programfinansiering til forebyggende tiltak på tvers av tjenester.

Til slutt ble det fra KS framholdt at de utreder en enklere og bedre regulering av de kommunale oppveksttjenestene, med mål om et mer helhetlig tilbud til barn, unge og familier.

FOs AU-medlem Ole Henrik Kråkenes påpekte at selv om færre barn og familier får hjelp fra barnevernet, betyr ikke det mindre arbeid – snarer tvert imot. FOs medlemmer beskriver en arbeidshverdag med høyt press og for lite tid til det viktigste: å hjelpe barn og familier. Han påpekte ett poeng som er helt avgjørende: Mangelen på tiltak. Mange ansatte opplever at de vet hva familiene trenger – men tiltakene finnes ikke, eller de er for dyre. Når barnevernet bygges ned lokalt, må barnevernet kjøpe dyrere og mer inngripende tiltak senere. Kråkenes var enig med foregående talere i at dette henger tett sammen med kommuneøkonomien. Når forebygging kuttes, øker presset på barnevernet. – Dette svekker både kvaliteten og motivasjonen hos ansatte.

Han viste til en undersøkelse blant 900 FO-medlemmer der mer enn 65 prosent svarte at arbeidsbelastningen er for høy. Nesten halvparten har vurdert å slutte det siste halvåret, og to av tre opplever lite stabilitet i arbeidsmiljøet. Kjernen i tilbakemeldingene er at kompetansen ikke får komme til sin rett. Tiden bindes opp i administrative oppgaver, mens rommet for relasjonsarbeid blir stadig mindre. Høy turnover og sykefravær forsterker denne utfordringen.

FO-medlemmer som fortalte om sin arbeidshverdag. Fra venstre Marie Therese Thesen, Ole Henrik Kråkenes, Reidar Haug og Ingvild Olsen Søtvik.

Etter at representantene fra KS og FO hadde snakket om status, utfordringer og tiltak for å styrke barnevernet, fikk komite-medlemmene innlegg fra tre FO-medlemmer som fortalte om hverdagen i barnevernet. De delte erfaringer både fra kommunal barneverntjeneste og fra barnerverninstitusjon. Marie Therese Thesen, barnevernleder i Stavanger, fortalte blant annet at 40 prosent av meldingene de mottok i 2025 handlet om vold. Dessuten løftet hun særlig fram behovet for flere fosterhjem og spesialiserte fosterhjem. Hun ga også politikerne innblikk i noen av dilemmaene som kan oppstå i barnevernet, blant annet situasjoner der foreldre ikke ønsker hjelp.

Ingvild Olsen Søtvik, saksbehandler i Kongsberg barneverntjeneste, fortalte om en variert hverdag i barneverntjenesten. Blant annet fortalte hun om en situasjon der store deler av kontoret måtte samarbeide for å ivareta en familie – både for å sikre rettssikkerheten til foreldre som hadde utsatt barn for vold og – i tillegg sørge for at barna fikk den hjelpen de trengte. Reidar Haug, førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda og nylig disputert om miljøterapeutisk arbeid i barneverninstitusjoner, fortalte om en hverdag i barneverninstitusjonene som er mye preget av hvilken region barneverninstitusjonen ligger og hvem som eier den. Flere steder opplever opplever ansatte liten faglig støtte. Utfordringene er knyttet til omfattende omorganiseringer og innføring av nye arbeidsmåter. Mange opplever stor avstand til dem som styrer institusjonene.

Det var også satt av tid til spørsmål fra medlemmene i familie- og kulturkomiteen. Blant temaene som ble løftet var hvordan lokalpolitikerne kan bli bedre kjent med eget barnevern for å kunne utøve god styring. Blant spørsmålene som ble reist var også hvordan man kan arbeide godt i små kommuner der mange ansatte har tette relasjoner til hverandre og om hvordan samarbeid mellom kommuner, både små og store, kan bidra til å styrke barnevernet.

Nyhetsarkiv