Hva du skal ha i lønn avhenger av mange faktorer. Blant annet hvilket tariffområde du jobber i (kommune, stat, privat/ideell, kirke), hvilken utdannelse du har, hvor lang ansiennitet du har, om du jobber turnus, og så videre. For å kunne si hva som er riktig lønn er det viktig med lokal kjennskap. Derfor bør du kontakte din tillitsvalgt for å få hjelp.

Hvilke regler som gjelder for lønnsforhandlinger på din arbeidsplass varierer mellom de forskjellige tariffområdene (kommune, stat, privat, kirke), og mellom forskjellige stillingskategorier.

Offentlig sektor

I offentlig sektor er det ofte «lokale lønnsforhandlinger», som betyr at arbeidsgiver og arbeidstakerforeningene forhandler om hvordan en på forhånd fastsatt «pott» skal fordeles mellom arbeidstakerne i virksomheten. Den beste måten å sikre seg uttelling i disse forhandlingene på er å være medlem i en fagforening, spesielt FO. Vi har dyktige lønnsforhandlere som pleier å oppnå meget gode resultater i lønnsforhandlinger. Hvis du er medlem, men likevel ikke får uttelling, ta dette opp med din tillitsvalgt.

Hvis du ikke har fått riktig ansiennitet oppført i personalregisteret kan det også hende at du ikke får ansiennitetsopprykk i lønna når du skal. Forsøk å ordne opp direkte med arbeidsgiver. Hvis det ikke lykkes kan din tillitsvalgte hjelpe deg videre.

Privat sektor 

Er du ansatt i en privat bedrift vil det ha betydning om dere har tariffavtale eller ikke. Er det tariffavtale på bedriften din, vil det være avtalt i tariffavtalen at det årlig skal forhandles om lønnsøkning for ansatte.

Et tariffoppgjør i privat sektor består av en sentral del og en lokal del, så hva man får i lønnsøkning vil være summen av disse to. Hvor mye som avtales vil variere fra år til år.

De lokale forhandlingene i bedriften foregår mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver på din arbeidsplass. De tillitsvalgte vil representere de organisert medlemmene i bedriften. I forhandlingene kan man bli enige om et generelt lønnstillegg til alle, tillegg til grupper eller enkeltansatte. Hvordan dette prioriteres kan du som FO-medlem være med å påvirke i din bedrift.

Du bør derfor ta kontakt med tillitsvalgte på arbeidsplassen din så raskt som mulig, slik at du kan få informasjon om dette.  

Dersom din bedrift ikke har tariffavtale, vil din lønn være det som er avtalt i din arbeidsavtale. Eventuell fremtidig lønnsøkning vil da i prinsippet være opp til arbeidsgiver, og hva du eventuelt klarer å forhandle deg frem til på egen hånd.

Du bør derfor ta kontakt med FOs avdeling i ditt fylke, for å få hjelp til å vurdere om det kan være grunnlag for å fremme krav om tariffavtale på din arbeidsplass.

Lønnstabellen din avhenger av hvor du jobber. Finn lønnstabellen som gjelder for deg her.

Utgangspunktet er at du har rett til overtidsbetaling hvis du blir pålagt å jobbe ut over alminnelig arbeidstid. For de fleste er det maksimalt 7,5 timer per dag, maksimalt 37,5 timer i uken.

Fra dette utgangspunktet gjelder noen unntak. Noen arbeidsplasser har for eksempel avtalt en alternativ arbeidstidsordning hvor man kan jobbe lenger per dag og/eller uke, så lenge man får tilsvarende lengre friperioder på et senere tidspunkt. Ofte vil slike avtaler inkludere et fast tillegg, som blir en slags erstatning for overtidsbetaling. Hvis du jobber i en turnusordning og blir pålagt å jobbe mer enn turnusordningen tillater regnes dette som overtid.

OBS! Hvis du selv velger å jobbe overtid, f.eks. fordi arbeidsoppgavene må utføres innen et visst tidspunkt, er det ikke sikkert du har rett på overtidsbetaling. Poenget er at overtiden må være pålagt av arbeidsgiver for at du skal ha rett overtidsbetaling.

Hvis du er usikker på om du har rett til overtidsbetaling kan din tillitsvalgt hjelpe deg med vurderingen. De vet hvilke tariffavtaler og turnusordninger som gjelder, og hva som er praksis på din arbeidsplass.

Det spørs på hva som er årsaken til at han/hun tjener mer. De fleste tariffavtaler våre medlemmer er omfattet av har rammer for hva du skal tjene basert på blant annet ansiennitet, utdannelse, ansvarsområde og stillingstype. Noen tariffavtaler har også bestemmelser om utjevning av utilsiktede skjevheter som følge av omorganiseringer eller andre forhold. Din tillitsvalgte kan hjelpe deg med å finne ut om din lønn er riktig i henhold til tariffavtalen.

Hvis lønnen din er innenfor rammene av tariffavtalen er det et forhandlingsspørsmål om du skal opp i lønn. Da er det godt å ha en sterk fagforening i ryggen som kan tale din sak overfor arbeidsgiver. FOs dyktige forhandlere oppnår ofte svært gode resultater i lønnsforhandlinger.

Ta kontakt med din tillitsvalgt for å finne ut mer om hvordan og når man kan forhandle om din lønn.

En tariffavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver og en gruppe arbeidstakere om generelle lønns- og arbeidsforhold. I en tariffavtale kan man for eksempel regulere hva som er vanlig arbeidstid, om man skal ha fleksitid, hva man skal ha i overtidstillegg og regler for studie- eller velferdspermisjon og alt annet som angår generelle lønns- og arbeidsforhold som skal gjelde alle i virksomheten.

En tariffavtale er en praktisk måte å bli enige om felles regler på, i stedet for å forhandle egne vilkår for hver ansatt.

Dersom dere ikke har en tariffavtale på din arbeidsplass, ta kontakt med din fylkesavdeling for å få hjelp til å opprette en.

Alle som er ansatt i offentlig sektor er omfattet av en tariffavtale.

I privat sektor er du som regel omfattet av en tariffavtale dersom arbeidsgiveren din er medlem i en arbeidsgiverforening, for eksempel NHO eller Virke. For å få svar på dette spør du din arbeidsgiver om det gjelder en tariffavtale i bedriften. Dersom det ikke gjør det, kan man kreve en tariffavtale dersom dere er mange nok som går sammen om kravet.

Ta kontakt med din fylkesavdeling dersom dere ønsker hjelp til å få opprettet en tariffavtale.

Sammen er vi sterke! En fagforening med mange medlemmer stiller mye sterkere i forhandlinger med arbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår enn den enkelte arbeidstaker gjør hver for seg. Mange av de godene vi som arbeidsfolk nyter godt av i dag ble først fremforhandlet av fagforeninger og nedfelt i tariffavtaler. Noen eksempler er fem dagers arbeidsuke, overtidstillegg, ferieukene og en rekke trygdeordninger.

Hvert år kjemper FO for at dine rettigheter som arbeidstaker skal bli enda bedre. Hvis du er medlem hos oss stiller vi enda sterkere i kommende tariffoppgjør.

Vi har samlet alle hovedavtaler og tariffavtaler som gjelder for FO-medlemmer på denne siden:

Finn din tariffavtale

En hovedavtale er en overordnet tariffavtale som regulerer spørsmål av mer grunnleggende karakter mellom hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Mer spesielle spørsmål er oftest regulert ved tariffavtaler for de enkelte tariffområdene, som i privat sektor ofte kalles «overenskomster». Særspørsmål for den enkelte virksomhet er oftest regulert ved særavtaler. Det er mindre vanlig med sentrale særavtaler i privat sektor, det vil si særavtaler som gjelder for en hel bransje eller sektor.

I offentlig sektor opererer man ikke med overenskomster, men med hovedtariffavtaler. Her er det også vanlig med sentrale og lokale særavtaler.

På de fleste tariffområder i privat sektor inngår hovedavtalen som del 1 til de ulike overenskomstene, og hovedavtalens bestemmelser er overordnet bestemmelsene i overenskomstene. Det innebærer at en overenskomst ikke kan ha bestemmelser som er i strid med hovedavtalen.

Særavtaler er underordnet bestemmelsene i såvel hovedavtale som overenskomster/hovedtariffavtaler, og kan dermed ikke stride mot disse.

Les mer her. 

Les mer hos FriFagbevegelse.

Her kan du se hovedavtalen mellom LO og NHO.

Kilde: Store norske leksikon

Lønnsoppgjørene i Norge er basert på den såkalte frontfagsmodellen. Det betyr at lønnsveksten i internasjonalt konkurranseutsatt industri skal forhandles først. Det man kommer fram til i disse forhandlingene, som skjer mellom LO (Fellesforbundet) og NHO (Norsk industri), utgjør deretter en ramme for resten av oppgjøret.

Denne modellen er bredt anerkjent av partene i norsk arbeidsliv, og sikrer at vi som nasjon ikke svekker vår konkurransekraft med utlandet. Norge er avhengig av å selge varer og tjenester til utlandet. Dersom lønnsøkningen blir for høy kan det resultere i at konkurranseutsatte bedrifter taper i konkurransen med utenlandske bedrifter, som har lavere kostnader. For store lønnsøkninger sammenliknet med utlandet kan også medføre at den norske krona blir dyr, noe som kan gjøre at det blir dyrere for utenlandske bedrifter å kjøpe varer og tjenester fra Norge. Det kan igjen før til at folk mister jobben i norske bedrifter.

Frontfagsmodellen, der industrien forhandler først og danner en mal for øvrige oppgjør, er kjernen i hele den norske samfunnsmodellen. Det er mange som kan se seg tjent med og mene de fortjener en høyere lønnsvekst enn i industrioppgjøret. Med dette systemet unngår vi at enkeltgrupper peker på hverandre for å begrunne høyere lønnsvekst. Resultatet av det hadde vært en mye høyere lønnsvekst, men også høyere prisvekst slik at kjøpekraften hadde vært den samme. Dessuten måtte vi leve med høyere arbeidsledighet. Et særskilt problem som oppstår i offentlig sektor og særlig i kommunene, er at budsjettene er gitt ut fra forutsetning om å følge frontfagsrammen. En høyere lønnsvekst enn dette vil i så fall innebære velferdskutt og kanskje oppsigelser.

FO støtter opp om frontfagsmodellen.

Les mer: Slik gjennomføres lønnsforhandlinger i Norge

Les mer: Dette er Norges ukjente modell - frontfagsmodellen

Les mer i FriFagbevegelse: Hva er egentlig frontfagsmodellen?

Harald Eia har i sin programserie «Sånn er Norge» forklart frontfagsmodellen som hovedårsaken til at det norske samfunnet er «rikt og likt». Se innslaget hans under.

For å forstå hvordan den sentrale lønnsdannelsen i Norge foregår, er det viktig å kjenne til begrepene "ramme", "overheng" og "glidning".

"Frontfag" eller "Frontfagsmodellen" er også viktig. Les mer om det her.

Hva betyr ramme?

I et tariffoppgjør blir man enige om en økonomisk ramme for oppgjøret, det vil si den kostnadsrammen man skal holde seg innenfor. Den økonomiske rammen innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ubekvemstillegg, og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere komponenter, som for eksempel at regjeringen ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjørene til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske rammen.

Hvis man for eksempel blir enige om en økonomisk ramme på 3,5 prosent, har et overheng på 1 prosent og en lønnsglidning på 1,5 prosent, blir regnestykket slik:

Økonomisk ramme: 3,5 %
÷ overheng 1,0 % og glidning 1,5 %  = 2,5 %
= Til fordeling ved tariffoppgjøret til generelle tillegg og andre kostnader: 1,0 %

Hva betyr overheng?

Overheng er den prosentvise beregningen som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Det er særlig virkningstidpunktet for lønnstillegget som styrer hvor stort overhenget blir. Jo senere på året lønnstillegget gis, jo høyere blir overhenget, fordi differansen mellom gjennomsnittlønna for året og lønna på slutten av året, blir større. 

Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom områder og sektorer og variere fra år til år innen de ulike områdene/sektorene.

Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

Hva betyr glidning?

Glidning kalles også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.

Kilde: FriFagbevegelses tariffleksikon.