FOs høringsinnspill til ekspertutvalg om klimatilpasning

Publisert 11 november, 2026

Våre medlemmer møter daglig utfordringer knyttet til klima- og miljøendringer. Det kan handle om mennesker som er på flukt eller må flytte fra hjemmene sine som følge av klima- og miljøhendelser, personer som mister jobben eller livsgrunnlaget sitt, eller mennesker som opplever klimaangst og psykiske helseplager knyttet til klima- og miljøendringer.

FO har særlig sett på utvalgets analyser, vurderinger og anbefalinger knyttet til samfunnsområdene «husholdning og befolkning» og «tradisjonelle urfolksnæringer». Rapporten har en samfunnsøkonomisk og sektorrettet tilnærming. Den ser på hvordan ulike samfunnsområder påvirkes, hvilke barrierer som hindrer tilpasning, og hvilke virkemidler som kan bidra til bedre tilpasning. Avgrensningen er forståelig, men FO mener at viktige sosiale konsekvenser har fått for liten plass.

FO mener at klimatilpasning også må forstås som sosialpolitikk. Klimaendringer påvirker ikke bare bygninger, infrastruktur, næringer og økonomiske verdier. De påvirker menneskers levekår, helse, trygghet, livskvalitet og muligheter til å delta i samfunnet. Utvalget er inne på flere av disse forholdene, men de gjenspeiles i for liten grad i anbefalingene.

Klimatilpasning må ikke forsterke eksisterende sosiale forskjeller. Tiltak må ta hensyn til at mennesker har svært ulike ressurser og muligheter til å beskytte seg mot klimaendringer. Helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester må inngå i samfunnets klimatilpasning og beredskap. Det handler om å sikre kontinuitet i hjelpen til mennesker som er avhengige av tjenestene, og å ivareta menneskers livsgrunnlag, fellesskap og tilhørighet. Dette gjelder særlig grupper og lokalsamfunn som har begrensede muligheter til å tilpasse seg på egen hånd.

Husholdninger og befolkning

FO mener rapporten synliggjør viktige fordelingsvirkninger av klimaendringene, men savner at dette i større grad følges opp i anbefalingene. Klimaendringer og ekstremvær rammer ikke alle likt. Økonomi, helse, funksjonsevne, alder, bosituasjon og tilgang til sosiale nettverk og offentlige tjenester påvirker menneskers mulighet til å forebygge skader og håndtere konsekvensene.

Klimatilpasning må derfor ikke baseres på en forutsetning om at alle husholdninger har de samme ressursene og mulighetene til å ivareta egen sikkerhet. Myndighetene må ta et tydelig ansvar for å sikre at også mennesker med begrensede økonomiske og sosiale ressurser får nødvendig bistand og beskyttelse. Fordelingsvirkningene må inngå som et sentralt hensyn ved utforming og prioritering av klimatilpasningstiltak.

FO mener også at helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester må anerkjennes som en del av samfunnets kritiske infrastruktur. Ved ekstremvær og andre klimarelaterte hendelser må det sikres kontinuitet i tjenestene og nødvendig oppfølging av mennesker som er avhengige av offentlig hjelp. Dette omfatter også praktisk bistand, sosial støtte og psykososial oppfølging før, under og etter kriser.

Tradisjonelle urfolksnæringer

FO mener det er viktig at rapporten synliggjør hvordan klimaendringene påvirker tradisjonelle samiske næringer, og at den peker på behovet for å styrke bruken av urfolkskunnskap i beslutningsprosesser.

Samtidig mener FO at konsekvensene for samiske samfunn må forstås bredere enn konsekvensene for næringsutøvelsen. Klimaendringer og andre inngrep i naturgrunnlaget kan også påvirke samisk kultur, språk, identitet, tilhørighet, oppvekstsvilkår og psykososial helse. Klimatilpasning i Sápmi må derfor også omfatte sosiale og samfunnsmessige konsekvenser.

FO mener det er nødvendig å se klimaendringer i sammenheng med andre belastninger på samiske samfunn, særlig arealinngrep og endringer i naturgrunnlaget. Samiske perspektiver og urfolkskunnskap må inngå som en reell del av beslutningsgrunnlaget, og samiske miljøer må sikres reell medvirkning i utformingen av tiltak.

Det må samtidig sikres tilgang til likeverdige og kulturelt og språklig tilpassede helse- og velferdstjenester. Dette er en viktig del av arbeidet med å ivareta samiske rettigheter og samisk samfunnsliv i møte med klimaendringene.

FOs anbefalinger

Rapporten peker på at fordelingshensyn kan være en selvstendig begrunnelse for offentlige tiltak, også der det ikke foreligger en tradisjonell samfunnsøkonomisk begrunnelse knyttet til barrierer. Utvalget viser samtidig at mennesker har svært ulike forutsetninger for å tilpasse seg klimaendringene.

FO mener derfor det er en vesentlig mangel at sosial ulikhet ikke er tydeligere integrert i anbefalingene om hva samfunnet faktisk skal og kan gjøre.

FO anbefaler at:

Sosial ulikhet og fordelingsvirkninger systematisk må inngå i planlegging og evaluering av klimatilpasningstiltak. Det innebærer at ikke-prissatte virkninger på helse, livskvalitet, sosial tilhørighet og kultur tillegges reell vekt i prioriteringen.
Kommunene må sikres tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta både tekniske og sosiale konsekvenser av klimaendringer. Det innebærer at det må utvikles bedre kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for psykisk helse, sosial ulikhet, barn og unges oppvekstsvilkår og behovet for helse- og velferdstjenester.
Sosialfaglig kompetanse må inngå i arbeidet med klimatilpasning, beredskap og oppfølging etter natur- og værhendelser.
Klimatilpasningstiltak må utformes slik at mennesker med lave inntekter og andre utsatte grupper ikke får en uforholdsmessig stor del av kostnadene.
Barn og unges oppvekstsvilkår må ivaretas særskilt i klimatilpasningsarbeidet. Kommunene må vurdere hvordan klimaendringer og ekstremvær påvirker barns trygghet, helse, skolegang, fritidstilbud og oppvekstmiljø, og sikre at barn og unge i utsatte livssituasjoner får nødvendig støtte og oppfølging.
Samisk kunnskap og perspektiver må inngå i klimatilpasningsarbeidet, og samiske rettigheter og livsgrunnlag må ivaretas.

Besvarte høringer og politiske innspill