Her er FOs reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett

FO frykter at det reviderte budsjettet for 2025 vil føre til kutt i institusjonsbarnevernet.

Jan Aarskog er virksomhetstillitsvalgt på Bufetat. Foto: Eirik Dahl Viggen, Fontene

– Dette budsjettet utløser store kutt i det statlige barnevernet, mens de private får over en halv milliard kroner, sier Jan Aarskog.

Han er virksomhetstillitsvalgt i Bufetat for FO.

I 2025 har kommunene hatt behov for langt flere barnevernsplasser enn forventet i budsjettet. Det har ført til at Bufetat har brukt mer penger enn planlagt på både offentlige og private plasser i barnevernsinstitusjonene.

Dette er ikke penger man kan velge å bruke eller ikke. Bufetat plikter å tilby plasser når kommunene ber om det.

– Prognosene sier at offentlige barnevernsinstitusjoner vil trenge 115 millioner kroner mer enn budsjettert. For å kompensere for det får de nå 65 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Det er 50 millioner kroner for lite. Og det betyr store kutt i barnevernet, sier Aarskog.

– Bare i region vest må de kutte 30 stillinger. På institusjoner, i fosterhjem, på inntak, forteller Aarskog.

De 65 millionene er en engangsbevilling. Det betyr Bufetat at ikke kan forvente noen ytterligere økning i 2026 og kan føre til det offentlige tilbudet av institusjonsplasser bli ytterligere svekket.

– For å holde årets budsjett må vi la være å ansette folk i ledige stillinger, neste år må vi kanskje også gå til reell nedbemanning. Dette innebærer at kvaliteten svekkes og det går utover barn og unge, sier han.

Privat økning

Samtidig som det offentlige barnevernet må kutte økes kjøp av institusjonsplasser fra de private barnevernsbedriftene med hele 520 millioner kroner.

– Det er en prioritering vi er skeptiske til, sier FO-leder Marianne Solberg. 

Tidligere har regjeringen hatt en tydelig satsing på å gå fra kommersielle til offentlige institusjoner. Dette budsjettet er ikke tydelig på å videreføre den satsingen, mener FO.

– Nå frykter vi at det legges opp til at private institusjoner skal stå for beredskapen, sier Solberg.

Forebygging

FO mener det er mye bra i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Marianne Solberg er glad for signalene om at det skal satses på forebygging og kommunalt handlingsrom.

Særlig er økningen i frie midler til kommunene et godt signal. Økt handlingsrom for kommunene gjør det mulig for hver av dem å vurdere hva slags forebygging som fungerer best, mener FO.

Solberg og FO er glade for hver krone som går til forebygging, men det er også punkter i budsjettet FO reagerer på.

– Politiet og kommunene får friske millioner til det som kalles forebygging. Men sosialfaglig forebygging er veldig mye mer enn én til én-oppfølging av konkrete ungdommer, sier Solberg.

– Det følger opp sporet om at barna må bli kriminelle før de får hjelp, sier hun.

– Forebygging handler om å unngå at unge trenger denne type én til én-oppfølging. Da må vi satse på generell forebygging som kommer alle barn til gode, og innsats retta mot levekårsutsatte områder og grupper vi veit at er i risikosonen. Dette er et skritt i riktig retning, men vi forventer langt mer i neste statsbudsjett, sier Solberg.