FOrskerportrett: Sosialarbeiderliv fra 1970 og frem til i dag. Nina Schøll Skjefstad

Publisert 20 oktober, 2025

FO inviterer 4. november 2025 til en ny spennende forskerfrokost hvor vi møter Nina Schiøll Skjefstad og Mette Moen Batvik. De har kalt foredraget sitt «Sosialarbeiderliv fra 1970 og frem til i dag». Forskerne har studert utviklingen innen sosialt arbeid i Norge fra 1970-tallet fram til 2022 hvor funnene er basert på sosialarbeideres egne fortellinger , forståelse og erfaringer fra arbeidslivet. I dette FOrskerportrettet blir du bedre kjent med Nina Schøll Skjefstad

Hvem er du?

Jeg er utdannet sosionom, har master i sosialt arbeid og har jobbet blant annet i sosialtjenesten og på boligkontoret i Trondheim kommune. I 2015 disputerte jeg med avhandlingen «Sosialt arbeid i overgangen til Nav – utfordringer for en anerkjennende praksis» ved daværende institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU. Nå jobber jeg som førsteamanuensis i sosialt arbeid ved institutt for sosialt arbeid ved NTNU.

Hva forsker du på?

Mine faglige interesser har tre hovedområder. For det første er jeg opptatt av forskning i og på sosialt arbeids praksis i sosialtjeneste og Nav – hvordan sosialarbeidere utøver faglig skjønn, samhandler med brukere og navigerer i komplekse velferdssystemer. Område to er sosialt arbeid i et historisk og samfunnsmessig perspektiv spesielt sett i lys av nyliberalismen, sosialpolitikk og den organisatoriske konteksten.

Utdanningsforskning er det tredje området, og da er jeg spesielt interessert i ferdighetstrening og veiledning. Jeg er opptatt av hvordan utdanning kan styrke studentenes faglige identitet og evne til kritisk refleksjon i møte med et arbeidsliv i endring. Forskningen min bidrar til å belyse profesjonens rolle og utvikling i samtiden. Sosialfilosofen Axel Honneth og hans teori om anerkjennelse er en viktig teoretisk inspirasjonskilde.

Hva er det mest overraskende du har funnet ut?

Det er kanskje ikke så veldig overraskende, men min seneste forskning på sosialt arbeid i et historisk perspektiv sett i lys særlig av nyliberalismen viser at det politiske engasjementet fortsatt lever – men mer i det stille. I møte med reformer, byråkratisering og målstyring har rommet for systemkritikk blitt mindre, og mange utøver motstand på mer subtile måter enn man så tidligere der det var mer vanlig å protestere mer høylytt. Den samme forskningen viser også at profesjonell identitet formes i spennet mellom tap og tilpasning – særlig når relasjonelt arbeid og skjønn utfordres av administrative krav. Mange sosialarbeidere forsøker å finne balanse: de tilpasser seg, men holder fast ved kjerneverdiene i sosialt arbeid. Dette viser en profesjon i kontinuerlig forhandling med sin egen rolle.

At profesjonalisering ser ut til både å styrke og svekke faget kan være mer overraskende. Profesjonaliseringen av sosialt arbeid med mer forskningsbasert utdanning, standarder og faglig legitimitet har gitt økt status. Men det har også ført til at sosialarbeidere i større grad blir en del av styringsapparatet for eksempel gjennom utførelsen av arbeidslinja. Tross dette har sosialarbeidere fortsatt et hjerte for menneskene. Det viser at sosialt arbeid er mer enn metode og system – det er et verdibasert yrke med dype røtter i solidaritet og sosial rettferdighet.

Hva håper du forskningen din kan bidra til?

Jeg håper forskningen min kan bidra til å styrke forståelsen av sosialt arbeid som en verdibasert og relasjonell profesjon i møte med et arbeidsliv preget av styringslogikk, reformer og teknologiske endringer. Et sentralt spørsmål i så måte er om det er fornuftig bruk av sosialfaglig kompetanse å la sosialfaglige ansatte bruke så mye tid på byråkratiske oppgaver og rutiner. Konsekvensen av dette er at hele mandatet til det sosialfaglige arbeidet ikke tas i bruk

Ved å løfte fram sosialarbeidernes egne erfaringer og refleksjoner, ønsker jeg å synliggjøre hvordan profesjonell identitet formes og utfordres over tid – og hvordan motstand, tilpasning og etisk dømmekraft fortsatt lever i praksis. Jeg håper også at forskningen kan gi inspirasjon til utdanning og veiledning, slik at studenter utvikler faglig trygghet og kritisk bevissthet. På et overordnet nivå ønsker jeg å bidra til en faglig samtale om hva sosialt arbeid skal være, og hvordan vi kan bevare rommet for medmenneskelighet, dømmekraft og samfunnskritikk – både i og utenfor systemenes rammer. I så måte ønsker jeg meg mer modige sosialarbeidere som tør å varsle om kritikkverdige forhold både internt i organisasjonene, i media og overfor politikere. Forskningen min kan være et bidrag til å ivareta profesjonens kjerne, samtidig som vi utvikler den videre.

Har du noen råd til FO om hvordan jobbe politisk med dette feltet?

Jeg meldte meg inn i FO på 90-tallet da jeg var sosionomstudent fordi jeg synes det er flott at FO både er ei fagforening og et profesjonsforbund. FO jobber bra på mange områder, men det kan jobbes enda bedre med å løfte frem sosialarbeidernes kunnskap og kompetanse. Det er viktig å spre kunnskap om hva sosialarbeidere kan bidra med, da det er lite kunnskap om dette både blant folk flest, politikere og media.

FO må fortsette å kjempe for sosialt arbeid sin plass i ulike felt slik de gjør for eksempel på skolesektoren. Selv om tverrfaglig samarbeid er viktig, så må vi sørge for å gjøre sosialt arbeid synlig og sosialarbeidere relevante i et bredt spekter av helse, – omsorg – og sosiale tjenester.
Vi trenger også mer dialog med politikere slik at Norge igjen får en sosialminister og et sosialdepartement. Dette mener jeg vil være sentralt for å få en mer helhetlig sosialpolitikk.

Meld deg på FOrskerfrokost her