FOrskerportrett: Kompetanse i barnevernet
Jeanette Pedersen forsker på kompetanse i barnevernet. På FOrskerfrokosten 1. april skal jeg snakke om den ene delstudien i prosjektet. Der har jeg undersøkt hva som formidles som «problemet» med kompetanse av barnevernets eget fagdirektorat.
Hvem er du?
Er utdannet barnevernspedagog og nærmer meg slutten på en doktorgrad i sosiologi. Jeg jobber som universitetslektor i barnevern og sosialt arbeid for bachelor- og masterstudenter ved Nord universitet. I tillegg har jeg en stilling i barneverntjenesten.
Hva forsker du på?
Jeg forsker på kompetanse i barneverntjenesten. Imidlertid er det vanskelig å forske på kompetanse i seg selv, det er jo ikke noe som eksisterer uavhengig av kontekst. Jeg har derfor tilnærmet meg dette tema ved å forske på kompetanse gjennom hva som formidles som utfordringer i barneverntjenesten og barnevernsarbeid. Det gjør jeg gjennom både dokumentanalyse av siste tids større offentlige kompetanseutredning i barnevernet, samt gjennom intervjuer og observasjoner.
I doktorgradsprosjektet ser jeg derfor på både kompetanse og utfordringer.
På FOrskerfrokosten 1. april skal jeg snakke om den ene delstudien i prosjektet. Der har jeg undersøkt hva som formidles som «problemet» med kompetanse av barnevernets eget fagdirektorat.
Hva er det mest overraskende du har funnet ut?
Kanskje ikke overraskende, men hvert fall interessant. Begrepet «kompetanse» kan virke intuitivt, men samtidig er det ganske uklart og forstås på ulike måter. Det har nesten blitt et slags moteord, uten at vi egentlig diskuterer hva vi mener når vi snakker om kompetanse i barneverntjenesten. Det kan føre til utilstrekkelige tiltak, eller misforståelser om tiltak, når utfordringer i feltet skal adresseres.
Studien jeg skal snakke om på FOrskerfrokost, har sett på foranledningen til det vedtatte mastergradskravet, og ulike forslag som ble foreslått i denne forbindelse.
Her finner jeg at kravet om mastergrad for arbeid i barneverntjenesten ikke bare handler om å imøtekomme formidlet utilstrekkelig kompetanse i tjenesten. Det handler også om å bygge et tydeligere barnevern med en tydeligere faglig identitet, en slags «kompetanseidentitet», om du vil. Med andre ord er det ikke bare snakk om hva ansatte skal kunne, men også hvem de skal være, og hvordan barnevern skal forstås og anerkjennes også utad. Det handler om å heve anseelse og status i både det profesjonelle landskapet og samfunnet for øvrig.
Disse funnene illustrerer hvordan kompetanseheving ikke utelukkende handler om utilstrekkelig kompetanse i seg selv, men også å løse utfordringer på andre områder.
Hva håper du forskningen din kan bidra til?
Jeg håper forskningen bidrar til økt forståelse for hvordan politisk ambivalens og skiftninger har konsekvenser både for hvordan barnevernet fremstilles i offentligheten, samt hvordan det er å være ansatt i tjenesten. Et tydelig og dagsaktuelt eksempel som illustrerer dette poenget, er mastergradskravet som ble vedtatt i 2021. Knappe tre år senere foreslår Regjeringen å lempe på kravene. Det sender et uheldig budskap både om og til barneverntjenesten. Feltet får for lite ro til å utvikle seg.
Høyere kompetanse eller utdanning i seg selv vil alene ikke kunne bidra til kvalitet i tjenestene. Her må man forstå kompetanse som noe som ikke bare handler om forhold på individnivå, men også ta hensyn til reelle muligheter til å anvende kompetanse i praksis. Analyser, vurderinger og kritisk refleksjoner betinges av muligheten til å nettopp gjøre det. Samtidig er det viktig å anerkjenne kompleksiteten og muligheten for myndighetsutøvelse i barneverntjenesten, og gi barnevernsarbeiderne de beste forutsetninger for å stå i krevende arbeidshverdager.
Har du har noen råd til FO om hvordan jobbe politisk med dette feltet?
FO er en viktig stemme inn i debatten om kompetansekrav for arbeid i barneverntjenesten, og kan jobbe for at kravet består. Høyere utdanning i seg selv er selvsagt ikke noe som alene gjør et barnevern godt. Det betyr imidlertid ikke at tiltaket er feil i seg selv.
Problemet er at hvis vi legger all oppmerksomhet på utdanningsnivået til enkeltansatte, samtidig som vi overser de større systemutfordringene, så risikerer vi å bomme i kvalitetsutvikling i barnevernet. Vi må ha to tanker i hodet samtidig.
Flere saker
FO gir 407 000 kroner til Norsk Folkehjelp
– Vi står ovenfor et paradigmeskifte av enorme dimensjoner. Slik åpnet Raymond Johansen, Generalsekretær i […]
Jannicke Larsen er ny nestleder i FO
Jannicke Larsen ble onsdag valgt som nestleder i FO, et verv som har stått ubesatt […]
Yrkesetikk – en sentral del av jobben
Yrkesetikken er en viktig del av profesjonsutøvelsen.