Sosialpolitikk som antifascisme

Publisert 9 desember, 2025

Landsstyret i FO har vedtatt uttalelsen «Sosialpolitikk som antifascisme».

Vi lever i en tid hvor fascismen vokser, og det bør bekymre oss alle. Samtidig er Norge fortsatt et trygt land med et sterkt fellesskap. Vi har tid og mulighet til å rigge oss for antifascisme, men da må alle sektorer bidra til å bygge verdens sterkeste forsvar mot fascismen. Et sted å begynne er i sosialpolitikken.

Det er i møtene mellom mennesker vi bygger fellesskap som tåler uro. Sosialarbeidere jobber med mennesker vi bygger fellesskap som tåler uro. Sosialarbeidere jobber med mennesker, ikke algoritmer. Våre yrkesgrupper bygger tillit, skaper relasjoner og styrker tilhørighet i virkelige samfunn.

Den brede forebyggingen som ligger iboende i en sterk norsk velferdsstat, bekjemper fascisme aktivt. Den utjevner forskjeller, lar ulike mennesker møtes og gir mulighet for arbeid og sosial mobilitet. Men det er ingen naturlov at det alltid har vært og forblir sånn. Nå ser vi at det kuttes i forebygging. Ungdomsklubber legges ned, og det kuttes i ansatte som jobber forebyggende med barn og unge gjennom skolen og oppsøkende arbeid. Dette er mennesker som går tapt, fellesskap som ikke skapes, ressurser i unge som ikke blir funnet.

Historien har vist oss hvordan fascisme begynner med splittelse og hat mot grupper, fortsetter med innskrenka rettigheter og ender med vold. Det fine er at vi mennesker kan velge solidaritet i stedet for hat, og selv beskytte samfunnet vårt mot fascisme. Antifascisme er å se det menneskelige i andre, der fascismen som motstykke definerer mennesker ut av samfunnet. Skal vi som samfunn klare å velge fellesskap og solidaritet i en tid der algoritmer, markedet og andre krefter prøver å splitte oss, må vi møte hverandre, kjenne hverandre og føle fellesskap med hverandre. Vi ruster befolkningen gjennom en aktiv sosialpolitikk.

Vi må investere i en sosialpolitikk som forebygger og bekjemper fascisme og styrker vår demokratiske beredskap. FO ønsker derfor å komme med fem forslag for en ny og aktiv sosialpolitikk:

Vern om menneskemøtene i velferdsstaten. Øyekontakt, å bli sett og forstått, har en verdi og må beskyttes. Velferdsstaten må være mer enn chatbooter og standardiserte skjemaer. Det sosiale arbeidet i velferdsstaten der menneskene opplever å få helhetlig hjelp med bolig, jobb, helse og andre områder må prioriteres.
Å gi ungdommene våre fellesskap er en politisk oppgave. Har vi det som mål, blir det lettere å prioritere ungdomsklubbber, oppsøkende arbeid og miljøterapeuter på skoler. Målet skal ikke kun være å gi ungdommene våre teoretisk kunnskap, men også tilhørighet og en opplevelse av mestring i hverdagen.
Fattigdom og forskjeller må bekjempes, fordi økonomisk trygghet er avgjørende for å ha frihet i eget liv. Ytelser må være høye nok for et verdig liv, og arbeidet med å få folk i jobb må gjøres ved at ansatte får tillit til å kunne følge opp folk, ikke ved å kutte i ytelser. Det har for store konsekvenser for tilliten til velferdsstaten vår.
Kultur og frivillighet må være gratis eller rimelig så alle kan delta, og et mangfold er viktig så alle kan finne noe som passer for dem. Statusen til folks bidrag i frivilligheten må heves.
Bolig må igjen bli et grunnleggende velferdsgode på linje med arbeid og helse. Å ha et trygt og godt hjem er avgjørende for at resten av livet skal fungere. Bolig må gå fra være et investeringsobjekt for de få til å bli et hjem for de mange, og det må lages varierte bomiljøer der ulike mennesker bor sammen side om side.