Slik sikrer du som leder et forsvarlig arbeidsmiljø

Publisert 19 november, 2025

Som leder har du et ansvar for og plikt til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Her får du oversikt over hva loven krever og praktiske råd til hvordan du kan jobbe systematisk for å ivareta dine ansatte.

Det er øverste leders ansvar å sørge for at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig i hele virksomheten. Det er derfor viktig at arbeidsgiver bidrar med lederstøtte og nødvendig kompetanse, for at ledere på lavere nivå blir satt i stand til å utføre denne viktige jobben.

Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for at ansatte skal kunne gjøre en god jobb over tid. Det handler ikke bare om å unngå skader og sykdom, men om å skape en kultur der folk føler seg verdsatt, støttet og inkludert.

Når arbeidsmiljøet er helsefremmende og forsvarlig, styrker det kvaliteten på tjenestene, reduserer sykefravær og bidrar til et mer bærekraftig arbeidsliv. Som leder har du en nøkkelrolle og en unik mulighet i å legge til rette for dette.

Sikkerhet på jobb stiller krav til systematisk HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet). Dette skal sikre ansatte mot ulykker og helseskader, og bidra til å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø. Fra og med 1. januar 2026 tydeliggjør arbeidsmiljøloven krav om at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at også de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er forsvarlige.

Denne artikkelen gir deg svar på:

Hva loven sier om forsvarlig arbeidsmiljø
Hva en risikovurdering er og innebærer
Hvordan du kan redusere faren for vold eller trusler på arbeidsplassen
Hva du bør gjøre dersom det oppstår en uønsket hendelse
Hvordan du kan få råd og veiledning i en vanskelig situasjon

Trykk på punktene over for å navigere enklere på denne siden.

Hva sier loven om forsvarlig arbeidsmiljø?

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet «skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd». Det betyr at arbeidsgiver må vurdere hvordan flere ulike faktorer påvirker arbeidsmiljøet.

En av faktorene som skal vurderes, og som er særlig relevant for våre tjenester, er risikoen for å bli utsatt for vold eller trusler på jobb. Dette er presisert i forskrift om utførelse av arbeid, § 23A; «arbeidsgiver skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold».

SE OGSÅ: Krav til innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, internkontrollforskriften § 5

Hva er risikovurdering og hva innebærer det?

Alle arbeidsplasser har forhold som kan føre til skader eller helseplager. For å sikre at ingen blir skadet eller syke av jobben, skal disse forholdene kartlegges, forebygges og følges opp.

Det handler om å vurdere risikoen knyttet til ulike uønskede hendelser. Arbeidsgiver har hovedansvar for å kartlegge farer, og iverksette tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Verneombud, tillitsvalgte og ansatte skal involveres i prosessen.

En risikovurdering omfatter:

en systematisk kartlegging og vurdering av alle forhold i arbeidet som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom
et systematisk arbeid med å identifisere og vurdere effekten av tiltak som kan redusere risikoen ved disse forholdene

Både kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak skal være oppdatert, skriftlig og en del av det systematiske HMS-arbeidet. Verneutstyr, gode rutiner, opplæring og fysiske tiltak er alle viktig for en god sikkerhetskultur på arbeidsplassen.

Vurdering av fare for å bli utsatt for vold og trusler skal ta hensyn til:

Arbeidets organisering og tilrettelegging
Hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstaker kan bli utsatt for vold og trussel om vold
Alenearbeid
Arbeidstidens plassering og organisering
Bemanning
Kompetanse
Utforming av arbeidslokalene og tekniske løsninger
Effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak

Det er lurt å starte med en overordnet kartlegging, og deretter gjøre mer detaljerte og spesifikke vurderinger av bestemte arbeidssituasjoner og oppgaver, fysiske lokasjoner og tidspunkt på døgnet.

LES MER: Risikovurdering – Arbeidstilsynet.no

Hvordan kan du redusere faren for vold og trusler?

Sammen med verneombud og tillitsvalgte skal ledere utarbeide rutiner for forebygging, håndtering og oppfølging av voldshendelser og trusselsituasjoner. Eksempler på tiltak for å redusere risikoen kan være:

Fysiske endringer i arbeidsmiljøet, som å flytte lokaler eller å sette inn sperringer
Organisatoriske grep, som økt bemanning på natt og hindre alenearbeid
Nødvendig opplæring i konflikthåndtering og sikkerhet
Rapportering av avvik og uønskede hendelser. Skap en kultur for å melde ifra, også om mindre alvorlige hendelser
Rutiner for gjennomgang av avvik med ledelse eller oppdragsgiver

Eksempler på uønskede hendelser og tiltak som reduserer risiko:

Eksempler på voldshendelser og tiltak
Fysiske vold: Slag og spark, dytting, biting eller fastholding	Vergetrening, økt bemanning, fysiske sperringer i miljøet
Psykisk vold: Truende atferd, nedverdigende språk eller kroppsspråk som skaper frykt	Systemer for kollegavarsling
Materiell vold: Ødeleggelse av inventar, kasting av gjenstander	Fysisk sikring av gjenstander
Seksualisert vold: Uønsket seksuell oppmerksomhet eller handlinger	Økt bemanning, hindre kontakt mellom bruker og den som utsettes
Latent vold: Å skape frykt for at vold kan oppstå, basert på tidligere erfaringer	Systemer for kollegastøtte, skolering i sikkerhetstiltak og rutiner

Husk at dette ikke er en utfyllende liste, og at det er opp til deg og de tillitsvalgte å vurdere rutiner og hvilke tiltak som kan være effektive på deres arbeidsplass.

Eksempler på trusler
Verbale utsagn som skaper frykt. F.eks. “Dette vil du angre på!”	Systemer for kollegastøtte, opplæring i sikkerhetstiltak og rutiner
Handlinger som antyder fare, som å slå i vegg eller true med vold	Systemer for kollegastøtte, opplæring i sikkerhetstiltak og rutiner
Digitale trusler og netthets som skjer via sosiale medier, e-post eller direkte meldinger	System for å registrere, anmelde trusler og netthets sysetmatisk

LES MER: Vold og trusler – Arbeidstilsynet.no

Hva gjør jeg hvis det har skjedd en uønsket hendelse?

Selv om dere forebygger godt, kan det likevel oppstå uønskede hendelser på arbeidsplassen. Da er det viktig at du som leder håndterer den umiddelbare situasjonen og ivaretar de berørte.

Hvilke tiltak som er nødvendig, avhenger av hvor alvorlig hendelsen er. Under følger en liste over viktige ting å huske.

Umiddelbar håndtering

Ved akutt fare for liv eller helse, ring 112 for Politi eller 113 for AMK-sentralen.
Sikre trygghet for den som er utsatt og andre involverte.
Gi psykisk førstehjelp – lytt, vis støtte og anerkjenn reaksjoner.
Sørg for at den utsatte får gå hjem eller tilrettelagt arbeidsdagen ved behov.
Ved mistanke om påført yrkesskade, meld skaden omgående til Nav og bistå den ansatte til å kontakt helsevesenet.

Registrering og dokumentasjon

Ved mistanke om påført yrkesskade, meld skaden omgående til Nav og bistå den ansatte til å kontakt helsevesenet.
Hendelsen skal registreres som avvik i virksomhetens HMS-system. Det bør beskrives:
- Hva som skjedde
- Hvem som var involvert
- Tid og sted for hendelsen

Langsiktig oppfølging

Følg opp den utsatte flere ganger over tid. F.eks. etter en uke, en måned og tre måneder.
Vurder behov for tilrettelegging, endring i arbeidsoppgaver og profesjonell hjelp (psykolog, BHT). Informer kolleger på en måte som ivaretar personvern, men som bidrar til læring og trygghet.
Bruk hendelsen som grunnlag for opplæring, refleksjon og forbedring.

Systematisk HMS-arbeid

Vold og trusler skal inngå i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS).
Verneombud har en lovpålagt rolle i å overvåke og bidra til forbedringer.
Samarbeidet med de tillitsvalgte bør være kontinuerlig, ikke bare reaktivt etter en uønsket hendelse.

Hvor kan jeg få råd og veiledning i en vanskelig situasjon?

Dersom du jobber i en større virksomhet og trenger råd og veiledning etter en uønsket hendelse er det naturlig å kontakte HR-avdeling, bedriftshelsetjenesten (BHT) og lederen over deg.

Øverste ledelse er ansvarlig for å sette ledere med personalansvar i stand til å løse disse lovpålagte oppgavene. Som leder går du tjenestevei for å få bistand til å skjøtte dine lederoppgaver. Dette gjelder også ansvaret for HMS og sikkerhetsarbeidet.

Du kan også innhente eksterne råd og veiledning fra:

Uncategorized