Spørsmål og svar om LOs forslag til ny AFP

Dagens ordning er god for dem som får den, men det er for mange som ikke får den selv om de kan ha jobbet i en AFP-bedrift store deler av yrkeslivet. Omleggingen kongressen har foreslått vil gjøre at du blir sikret AFP for hvert år du har jobbet i en AFP-bedrift, uten risiko for å uforskyldt miste store pensjonsutbetalinger mot slutten av yrkeslivet.

Den største skjevheten, at du kun må ha jobbet i syv av de siste ni årene før fylte 62 år, er ikke mulig å rette opp uten at det blir for dyrt. Da må bedriftene betale langt mer, eller våre medlemmer få mindre i pensjon. Det er rett og slett ikke mulig å tette hullene i en ordning der det kun er hvor du er siste 9 år av yrkeslivet som avgjør pensjonen din for et helt yrkesliv.

Ordningen LO foreslår skiller mellom de over og under 50 år. De som er over 50 år får fortsette med dagens ordning, og i tillegg foreslår LO å innføre en tilleggsordning som gjør at flere kan få AFP. Dermed er det ingen over 50 år som mister noen muligheter for å få dagens AFP, den blir tvert i mot utvidet.

Når ordningen legges om til en opptjeningsordning der alle år i en AFP-bedrift teller, vil de som er rett under 50 år få veldig kort tid til å tjene opp en AFP-pensjon som er god nok. Derfor foreslår LO en overgangsordning som baserer seg på hvor mange år hver enkelt har igjen til 62 år fra det tidspunktet ordningen innføres. Om man har 13 år igjen, og jobber i en AFP-bedrift disse 13 årene, vil man få en full AFP-utbetaling. Om man jobber 5 av 13 år, får man AFP tilsvarende 5/13, i stedet for 0 som i dag.

For yngre årskull, som akkurat har kommet i gang med yrkeslivet, vil overgangsordningen få mindre å bety, ettersom man vil få mange år med AFP-opptjening i den nye ordningen. For de som ikke har startet i jobb enda, vil det bare være opptjeningsordningen som utgjør pensjonen.

Ved å gå over til en opptjeningsordning, vil arbeidstakerne tjene opp AFP for hvert år de jobber i en AFP-bedrift. Disse er garanterte, og selv om man skulle miste jobben, skifte jobb til en bedrift uten AFP eller bli ufør, vil man få en AFP-utbetaling som tilsvarer opptjeningen man har hatt gjennom yrkeslivet.

Dagens unge, som jobber i tariffbedrifter, vil være garantert å få AFP-pensjon med en ny ordning. Nivået kan variere ettersom hvor lenge vedkommende har jobbet i arbeidsplasser med AFP-ordning. Slik er det også med andre tjenestepensjonsordninger. De tjenes opp ettersom hvor lenge man har jobbet i bedriften. Samtidig forsvinner usikkerheten med dagens ordning.

Dagens AFP-ordning er god for de som får den. Men en av grunnene til at den kan være så god som den er, er at de som ikke får AFP betaler for dem som får. AFP er en alt-eller-ingenting-ordning, hvor taperne er med og finansierer pensjonen for resten. Det betyr at man kan ha jobbet i en AFP-bedrift kun de siste sju årene før pensjon, og få AFP, mens en som har jobbet i en bedrift som betalt inn til ordningen nesten hele yrkeslivet kan falle utenfor. Ansatte i enkeltbransjer har større sannsynlighet for å få AFP enn ansatte i andre bransjer.

Pensjonene våre består av flere deler: Folketrygden, obligatorisk tjenestepensjon og ofte AFP. Pensjonene levealderjusteres i takt med at vi blir eldre. Dermed må man jobbe litt lenger for å få det samme i pensjon som før. Uføre kan ikke jobbe lenger for å kompensere for dette, og for å ha mulighet til å få en god pensjon foreslår LO at de også skal kunne få AFP basert på hvor mange år de har i en bedrift med tariffavtale. En kan ha jobbet 30 år i en bedrift med tariffavtale, og så blitt syk mot slutten av arbeidslivet. Med ordningen LO nå foreslår, får denne personen AFP for de yrkesaktive årene.

Nei, mange vil få det samme som i dag. En lang overgangsordning vil sikre at de fleste av de som har 15-20 år igjen til pensjonsalderen, vil få like mye utbetalt som i dag. Det vil dessuten bli en ordning som er tryggere for det store flertallet. Blir man sykmeldt eller mister jobben før pensjonsalder, vil man fortsatt få en god AFP-utbetaling. Noen som tidligere har fått full utbetaling, kan risikere å få noe mindre, alt etter som hvor mange år man har jobbet i en AFP-bedrift.