Høringssvar – forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om adgang til å pålegge opplæring utenfor egen gruppe for en begrenset periode

Publisert 15 september, 2026

FO er skeptiske til forslaget om å gi kommuner, fylkeskommuner og privatskoler hjemmel til å pålegge elever opplæring utenfor egen gruppe eller skole uten samtykke fra elev eller foresatte.

Forslaget reiser grunnleggende spørsmål om fellesskolens rolle, inkludering og hvordan samfunnet møter barn og unge med store utfordringer.
Fellesskolen bygger på prinsippet om en inkluderende skole for alle. Den norske enhetsskolen skal være et sosialt og demokratisk fellesskap hvor alle elever, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, får oppleve tilhørighet, mestring og likeverdig tilpasset opplæring. Skolen skal ikke bare formidle fagkunnskap, men også være en viktig arena for sosial utvikling, relasjonsbygging og deltakelse i fellesskapet.

Forslaget innebærer etter vårt syn et skifte bort fra dette idealet. Når elever kan tas ut av sitt ordinære skolemiljø uten samtykke, utfordres prinsippet om fellesskolen som inkluderingsarena. Vi er bekymret for at dette kan bidra til økt sosial sortering og utenforskap for barn og unge som allerede er særlig sårbare.

Departementet viser til behovet for å beskytte medelever og ansatte ved alvorlige hendelser, og FO anerkjenner fullt ut at skolen må kunne sikre trygghet og et forsvarlig læringsmiljø for alle elever og for lærere. Ved alvorlig vold, trusler eller vedvarende utagering kan situasjonen være svært belastende både for elever og ansatte. Skolen trenger handlingsrom og tilstrekkelige ressurser til å håndtere slike situasjoner.

Samtidig mener FO at forslaget i for stor grad retter oppmerksomheten mot å fjerne eleven, framfor å forstå og håndtere årsakene til atferden og ikke minst hvilke betydning skolemiljøet har og muligheten som ligger i å arbeide med det framfor et ensidig fokus på enkeltelever. En fersk rapport fra Utdanningsdirektoratet viser at skoletrivselen de siste 10 årene har gått ned – det gjelder på tvers av alder, kjønn, bakgrunn og sted . Det er svært bekymringsfullt og bør få større oppmerksomhet. Rapporten «Barn i Norge 2025» utarbeidet av Voksne for barn viser det samme. Den slår også fast at en «betydelig andel skoler ikke gjennomfører tiltak som kan være viktige i arbeidet med et trygt og godt skolemiljø. Et annet sentralt funn er at et flertall av elevene som har blitt utsatt for mobbing, ikke opplever at skolen har hjulpet dem godt eller raskt, eller engang stanset krenkelsene» .

Utagerende atferd oppstår sjelden uten grunn. Mange av elevene tiltaket vil omfatte, har erfaringer med traumer, utrygghet, psykiske vansker, manglende mestring eller vanskelige livssituasjoner. Dette er elever som ofte har særlig behov for stabile relasjoner, trygg voksenstøtte og tilhørighet i et inkluderende fellesskap. Å bli tatt ut av klassen eller skolen kan forsterke opplevelsen av stigma, avvisning og utenforskap.

Vi savner derfor en tydeligere satsing på forebyggende og inkluderende tiltak i skolen. Det er bekymringsfullt dersom ekskluderende tiltak innføres i en situasjon hvor mange skoler samtidig mangler tilstrekkelig sosialfaglig og spesialpedagogisk kompetanse, voksentetthet og tilgang på støtteapparat.

FO vil særlig fremheve behovet for:

• styrking av miljøterapeuter og sosialfaglig kompetanse i skolen
• økt voksentetthet og relasjonsbasert arbeid
• traumebevisst praksis og systematisk sosial trening
• raskere tilgang til PPT, BUP og tverrfaglig oppfølging
• alternative læringsarenaer innenfor rammen av sosial tilhørighet og inkludering
• mindre undervisningsgrupper og bedre tilrettelegging i ordinær skole

Forskning på ekskluderende tiltak som bortvisning viser dessuten at slike reaksjoner ofte har begrenset effekt på atferdsendring over tid. Tvert imot er ekskludering forbundet med svakere skoleprestasjoner, økt risiko for frafall, utenforskap og senere problemutvikling. Relasjonelle og forebyggende tiltak ser gjennomgående ut til å ha bedre effekt på lang sikt.

FO er også bekymret for at forslaget mangler tydelige avgrensninger. Det er uklart hva som konkret skal regnes som «alvorlig» oppførsel, hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon av prøvde tiltak, og hvor lenge et slikt vedtak kan vare. Uten tydelige kriterier er det risiko for ulik praksis og for at tiltaket rammer sårbare elevgrupper uforholdsmessig hardt.

Ifølge departementets vurdering så vil ikke dette nye «verktøyet» ha vesentlig økonomiske konsekvenser. Den vurderinga stiller ikke FO seg bak. Mange skoler sliter økonomisk noe som særlig rammer ikke lovpålagte oppgaver som for eksempel miljøterapeuter som er de første som ryker når det må spares penger. Å investere mer på skolen og skolemiljø er en viktig investering.

Rapporten «Kostnader av frafall i videregående opplæring» fra 2010 fra Senter for økonomisk forskning gjennomført på oppdrag for Kunnskapsdepartementet for å måle de samfunnsøkonomiske kostnadene av frafall, viste da at hvis andelen av et kull som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull. Antageligvis er gevinsten betydelig større i 2026. Når frafall i videregående skole koster samfunnet milliarder av kroner, bør spørsmålet ikke være om vi har råd til å satse mer på forebyggende tiltak i, men om vi har råd til å la være. Tidlig innsats og målrettet oppfølging av unge er både menneskelig og økonomisk lønnsomt.

FO mener at skolen først og fremst skal være en inkluderingsarena – en fellesskole, ikke en sorteringsarena. Dersom målet er tryggere skolemiljø og bedre læring, må innsatsen rettes mot tidlig innsats, relasjoner, sosialfaglig kompetanse og styrking av fellesskapet rundt eleven.
Barn og unge med store utfordringer trenger mer støtte – ikke mer ekskludering.

Mvh