Forskerportrett: Å forebygge og redusere ungt utenforskap

Publisert 17 september, 2026

Betydningen av lokale NAV-kontors tilnærminger og integrerte tjenester.

Marthine Thøgesen Molund er denne månedens FOrsker.

Hvem er du?

Jeg er utdannet sosionom med en tverrfaglig mastergrad i samordning av helse- og velferdstjenester. I 2025 fullførte jeg doktorgraden min ved Senter for Profesjonsforskning, OsloMet. Jeg har mange års erfaring med sosialfaglig arbeid i NAV, og engasjerer meg i arbeidet for helhetlig, tidlig og tverrsektoriell innsats.

I dag jobber jeg som førsteamanuensis med undervisning, veiledning og forskning ved Høgskolen i Østfold.

Hva forsker du på?

I doktorgradsprosjektet mitt studerte jeg hvordan lokale tjenester organiserer arbeidet med unge mennesker som står i fare for å miste, eller har mistet tilknytning til utdanning eller arbeid. Jeg har rettet særlig fokus mot lokale NAV-kontors tilnærminger til dette arbeidet, og hvordan aktuelle aktører samarbeider rundt denne målgruppen.

Mine faglige interesser er forøvrig innen ledelse og organisering av offentlige tjenester og hvordan lokale variasjoner påvirker tjenestene til innbyggerne.

Hva er det mest overaskende du har funnet ut?

Jeg ble nok mest overrasket over hvor ulike tilnærmingene til arbeidet med unge var mellom NAV-kontorene. At dette overrasket meg, henger blant annet sammen med det sterke nasjonale fokuset på oppfølging av unge de siste årene. NAV-kontorene er underlagt de samme nasjonale føringene og det samme lovverket, og likevel kan unge møte svært ulike praksiser avhengig av hvilken kommune de bor i – der de i den ene kommunen kan oppleve å bli avvist, kan de i den andre kommunen få hjelp.

Et annet funn som kanskje ikke var like overraskende, men som jeg syns er veldig interessant, er at alle tjenestene beskrev at de samarbeidet med andre tjenester, samtidig som at det ble beskrevet fragmenterte tjenester og dobbeltarbeid i flere av kommunene. Dette setter fingeren på at samarbeid i seg selv ikke er et mål, men at utfallet av dette samarbeidet er målet – altså hvorvidt det fører til integrerte tjenester eller ikke.

Hva håper du forskningen din kan bidra til?

Jeg håper forskningen min kan bidra til tydeligere og mer avklarte retningslinjer for hvordan NAV-kontor skal arbeidet med unge. Skal NAV, i samarbeid med andre tjenester, også ha en rolle i å forebygge frafall fra videregående skole, eller skal innsatsen i hovedsak rettes mot unge som allerede har mistet tilknytningen til skole og utdanning?

Jeg håper også at funnene om sammenhengen mellom et strukturert, lederforankret og forpliktende tverrsektorielt samarbeid og en lavere andel unge utenfor utdanning og arbeid, kan bidra til at det settes av tid og ressurser til å utvikle engasjement og gode relasjoner mellom tjenestene, både på det organisatoriske og individuelle nivået.

Jeg håper altså at forskningen vil bidra til konkret kunnskap om gode innsatser rettet mot å motvirke ungt utenforskap. Og når vi nå vet at disse innsatsene (tidlig og tverrsektoriell innsats) er så viktige for utfallet for denne brukergruppen, håper jeg også at funnene kan bidra til å flytte oppmerksomheten noe fra prosjektbaserte og tidsavgrensede satsinger til en mer varig satsing på å integrere slike arbeidsformer i ordinær praksis. Det handler ikke bare om å vite hva som virker, men også om å skape rammer som gjør det mulig å arbeide slik over tid.

Hvordan kan FO jobbe politisk med dette feltet, eller hvordan vi kan følge opp funnene?

Mine funn viser at tidlig innsats for å forebygge frafall i videregående skole, kombinert med helhetlige, integrerte tjenester, forklarer hvorfor noen kommuner har færre unge utenfor enn andre tilsvarende kommuner. Dette peker på viktigheten av en sosialfaglig tilnærming til dette arbeidet. Den statlige og arbeidsrettede innretningen i mange NAV-kontor kan kombineres med NAVs sosialfaglige mandat på en bedre måte enn det gjøres i dag. Her kan FO ha en viktig rolle i å synliggjøre og fremme betydningen av det sosialfaglige arbeidet i NAV.