Fellesorganisasjonen

Min Side

FO deltok i høring i helse- og omsorgskomiteen og gav innspill til nasjonal helse- og omsorgsplan

I den muntlige presentasjonen vektla vi at regjeringens forslag til helse- og samhandlingsplan har mange gode tiltak vi er enige i. Men samtidig uttrykte vi bekymring for konsekvensen av regjeringens plan for å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell, dersom de sosialfaglige profesjonene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.

Det er særlig tre områder som vekker vår bekymring: behovet for gjennomgang av nasjonale veiledere for å vurdere profesjonsspesifikke krav og bemanningsnormer, endringer i helsepersonelloven som kan påvirke autorisasjonsordningen, og ikke minst etableringer av offentlige spesialistgodkjenninger for sykepleiere samt utredningen av offentlig spesialistgodkjenning for psykologer og fysioterapeuter.

Gjennomgang av nasjonale veiledere for å vurdere profesjonsspesifikke krav og bemanningsnormer

Breddekompetanse er essensielt for en helhetlig pasienthelsetjeneste, men vi er bekymret for mangel på konkrete planer for å styrke denne kompetansen. FO observerer en tendens mot spesialisering som kan underminere behovet for breddekompetanse, spesielt når det gjelder sosialfaglige profesjoner. Sosialfaglige profesjoner spiller en viktig rolle i helsesektoren, og må annerkjennes. Om ikke risikerer vi å miste verdifull kompetanse og mangfold i helsetjenestene. Derfor oppfordret FO regjeringen til å inkludere de sosialfaglige profesjonene på lik linje med andre helsepersonellgrupper i deres strategier og planer for fremtiden.

Autorisasjonsordningen

Barnevernspedagoger og sosionomer er eneste profesjonsgrupper i helsefeltet som ikke har autorisasjon. Dette har hatt stor negativ innvirkning på arbeidshverdagen til mange sosialarbeidere, og har vært avgjørende for manglende ansettelser, siden ett av kravene som ofte går igjen er «autorisert helsepersonell». Mangel på autorisasjon har for mange sosialarbeidere vært et hinder for å utføre arbeidet sitt, har ført til dysfunksjonelt samarbeid med andre profesjonsgrupper, og ført til at mange arbeidsoppgaver ikke har vært aktuelle for disse gruppene, til tross for at kunnskapen og kompetansen et til stede. Autorisasjonsordningen er dermed av stor betydning for de sosialfaglige profesjonene, og spesielt viktig i spesialisthelsetjenesten. FO forventer derfor at disse behovene blir tilstrekkelig ivaretatt dersom autorisasjonsordningen skal gjennomgås. Sosialfaglige profesjoner er helsepersonell, og sikkerheten en autorisasjon gir til pasientene må også gjelde i møtet med for eksempel en sosionom.

Etableringer av offentlige spesialistgodkjenninger

FO støtter at det skal etableres spesialistgodkjenninger for sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter. Problemet oppstår når godkjenninger skal begrenses til disse gruppene. For å oppnå en god helhetlig pasienthelsetjeneste må det også satses på offentlig spesialistgodkjenning for de sosialfaglige profesjonene. Vi vet ut ifra framskrivninger og helsepersonellkommisjonens NOU at det fremover ikke er nok sykepleiere. Da må det satses på flere grupper. Spesialistgodkjenning innen rus, psykisk helse, habilitering og somatisk helse for sosialfaglige profesjoner vil være svært viktig for å sikre at sosialfaglig kompetanse styrkes og bevares i helsetjenestene. Dersom det ikke er en satsning og et krav til at disse gruppene skal være en del av helsesektoren så vil de forsvinne. Dette vil pasientene og brukerne være skadelidende av. Vi forvalter i dag blant annet klinisk godkjenning og klinisk spesialistgodkjenning for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Disse godkjenningene kan brukes som grunnlag for offentlig spesialistgodkjenning for de samme profesjonsgruppene.