Fagartikkel: Varsling
Vi mottar mange spørsmål om hvordan varsling i arbeidslivet fungerer, og ønsker å gi en overordnet oversikt i denne artikkelen.
Vurderer du å varsle bør du starte med å sette deg inn i varslingsrutinen på din arbeidsplass. Alle arbeidsplasser som har mer enn 5 ansatte skal ha varslingsrutiner.
Hva vil det si å varsle?
Å varsle er i korte trekk 1 – gi beskjed 2- til arbeidsgiver -3 om at man har oppdaget noe som kan være kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Altså at man har oppdaget kritikkverdige forhold, og at man gir beskjed om dette.
For at man skal kunne si at man har varlset, må man ha gått frem på riktig måte.
Hvordan går man frem ved varsling?
Aller først må man vurdere hvem man skal varsle til. Det finnes tre nivåer man kan varsle på: Man kan varsle internt, eksternt eller til offentlig myndighet. Normal anbefalers det å varsles internt. Vurderer du å varsle eksternt, bør du først diskutere problemstillingen med en tillitsvalgt.
Internt kan man varsle:
- A. til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver
- B. i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling
- C. i samsvar med varslingsplikt
- D. via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.
Hvordan sier du ifra?
Arbeidsgiver skal ha rutiner som forklarer hvordan du skal gå frem for å varsle, og vi anbefaler at du starter med å sette deg inn i disse rutinene.
Når du varsler, er det viktig at du varsler til riktig person. Du kan alltid gå til arbeidsgiver, eller en som representerer arbeidsgiver. Du kan også velge å varsle via verneombudet på arbeidsplassen eller en tillitsvalgt. Et annet alternativ er å varsle via advokat.
Du kan både varsle skriftlig og muntlig. Du kan skrive en e-post til arbeidsgiver, eller be om at det settes opp et møte der du kan legge frem informasjonen du sitter på. Varsler du skriftlig, vil du kunne ha mer kontroll på innholdet i varslet, og det kan hjelpe med å unngå misforståelser.
Kan jeg varsle anonymt?
Det er verdt merke seg at arbeidsgiver ikke kan garantere anonymitet for den som varsler. Dersom varslingen fører til en større sak, kan det være behov for å vite hvem som har varslet. Skulle saken havne i domstolene, kan retten normalt kreve at den som varsler stiller som vitne i saken. Det er likevel verdt å mekre seg at de fleste varslingssaker aldri vil gå så langt. Arbeidsgiver skal ta varslet på alvor, men skal ikke sette i gang en større prosess en nødvendig. Behandlingen av saken skal være proporsjonalt til det det er varslet om.
Jeg har varslet, hva har jeg krav på? – Rettigheter ved varsling
Vern mot gjengjeldelse
Når du varsler, har du en rett til å ikke bli utsatt for gjengjeldelse.
Gjengjeldelse innebærer at man blir utsatt for negative handlinger på arbeidsplassen, som følge av at man har varslet. Det må være en sammenheng mellom det at man har varslet og de negative konsekvensene for at det skal være snakk om gjengjeldelse.
Eksempler på gjengjeldelse kan være trusler, trakassering, sosial ekskludering, advarsler, endring i arbeidsoppgaver eller oppsigelse.
Arbeidsgiver har ikke lov til å gjengjelde varsling, men har også en plikt til å passe på at varsleren ikke utsettes fra gjengjeldelse fra noen andre. Alle arbeidstakere har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver må sikre dette, og vurdere om det er nødvendig med ekstra tiltak for å opprettholde et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Innsyn i saksbehandlingen
En vanlig misforståelse i varslingssaker er at den som varsler skal få innsyn i varslingssaken. Dersom man har varslet, har man ikke automatisk krav på innsyn i saken. Dette kan føre til at en del har en opplevelse av at arbeidstaker ikke har gjort noe i saken. (Utdype? Eksempler på at dette vil være brudd på påvarslers personvern?)
En varsler bør få vite om at saken blir behandlet, og om saken er ferdig behandlet. Arbeidsgiver plikter å behandle varsler innen rimelig tid. Ved mindre du varsler om personlig forhold (for eksempel at du blir trakassert på arbeidsplassen), er du som varsler ikke en del av saken. Man kan derfor ikke kreve å få innsikt i saken eller hva resultatet ble.
I arbeidsgivers rutiner bør det stå hvilken informasjon du kan forvente å få om prosessen etter varsling.
Hva kan jeg varsle om?
Retten til å varsle, gjelder kun for kritikkverdige forhold, men hva betyr dette?
Kritikkverdige forhold er definert som brudd på rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer på arbeidsplassen, eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.
Eksempler på dette kan være fare for liv eller helse, korrupsjon, myndighetsmisbruk eller et uforsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen.
Utgangspunktet er at man ikke kan varsle på forhold som gjelder en selv. Dersom man er misfornøyd med noe på arbeidsplassen, skal ikke dette automatisk føre til at arbeidsgiver må sette i gang enn full varslingsprosess. Har man blir utsatt for et lovbrudd på arbeidsplassen, eller at man utsettes for brudd på interne retningslinjer, kan man likevel varle om dette.
Jeg har fått et varsel mot meg, hva gjør jeg nå?
Den som det varsles på, har noen rettigheter som utløses ved varslingen. For det første har man som ansatt krav på et fult forsvarlig arbeidsmiljø. Du skal ikke utsettes for utilbørlig oppførsel fra arbeidsgiver eller andre ansatte. Har arbeidsgiver mottatt et varsel mot deg, bør du også informeres om dette fortløpende.
Arbeidsgiver skal gi deg informasjon om hva varselet inneholder. Arbeidsgiver har en plikt til å undersøke om informasjonen i varslet stemmer, men dette skal gjøres på en forsvarlig måte. Du har rett til kontradiksjon, som betyr at du skal kunne forvare deg mot eventuelle anklager.
Dersom det settes opp møter for å diskutere varselet, bør du først få informasjon om møte, og hva det skal handle om. Arbeidsgiver bør også la deg ta med en tillitsperson eller en tillitsvalgt. Vi anbefaler at du kontakter din tillitsvalgte for råd dersom du er blitt varslet på. Vi anbefaler også at du setter deg inn i varslingsrutinene på arbeidsplassen, slik at prosessen blir så forutsigbar som mulig.
Flere saker
Arbeidsfolk har mye å miste i årets stortingsvalg
Stortingsvalget 2025 viser at det blir jevnt mellom de politiske blokkene. Tankesmien Agenda har gjennomgått […]
Retningslinjer for tildeling av stipend fra FO Vestfold og Telemark
FO Vestfold og Telemark avsetter hvert år en sum, bestemt av representantskapet, til fagstipender som kan fordeles til medlemmer. Vi forutsetter at alle leser informasjonen nøye før de søker. Søknader som gjelder utdanning som gir studiepoeng, rettes til FO sentralt. Informasjon finner du her: FO-stipendet – FO (Fellesorganisasjonen)