Helhetlig sosialpolitikk 

Vil du støtte en helhetlig gjennomgang av Nav som omfatter styringsform, organisering, arbeidsmåter og kompetanse?  
Høyre mener det er behov for å videreutvikle Nav-kontorene og utvikle tiltak basert på kunnskap om hva som virker og ikke virker, slik at den samlede statlige og kommunale innsatsen fører til at flere brukere kommer i arbeid og aktivitet. Høyre mener at dagens partnerskap mellom stat og kommune gir brukerne bedre og mer helhetlig oppfølging og bistand.  

Vi mener at moderniseringen av Nav må fortsette. Digitale løsninger bidrar til at hverdagen blir enklere for de ansatte, samtidig som opplevelsen blir bedre for brukerne. Digitaliseringen gjør at Nav aldri har vært mer tilgjengelig enn i dag. Høyre vil også fortsette satsingen på et digitalt Nav som skal være tilgjengelig, forståelig og effektivt.  

Høyre går til valg på å gå igjennom alle virkemidler i Navs arbeidsmarkedstiltak for å sikre en mer effektiv og målrettet bruk av ressursene.  

Høyre er opptatt av å fortsette det utviklingsarbeidet som har gitt resultater, men som også må forsterkes for å møte stadig nye utfordringer. En ny organisering av Nav-kontorene nå, vil lett kunne flytte fokuset bort fra dette viktige arbeidet. Høyre mener derfor at det ikke behov for en helhetlig gjennomgang av Nav.  

Hvilke forebyggende tiltak vil du satse på for å hindre utenforskap blant barn og unge? 
En god skole, en trygg oppvekst og et godt velferdssamfunn er tiltak er viktig for å hindre utenforskap blant barn og unge. Å bekjempe utenforskap og ulikhet handler derfor like mye om en god politikk for å skape flere arbeidsplasser, om kontrollert innvandring og god integreringspolitikk og om å ruste velferdssystemet vårt slik at det kan være der også i tiårene som kommer. 

Strategien «Like Muligheter i oppveksten» omhandler barn og ungdom i lavinntektsfamilier. Denne strategien tar for seg tiltak som gir barna like muligheter som sine jevnaldrende til å gjennomføre utdanningsløp, ha gode og trygge boforhold, delta i organiserte fritidsaktiviteter og få bedre tilgang til helsetjenester. 

Når vi skal jobbe for mindre utenforskap i Norge, handler det om å satse på barnehage og skole, om en offentlig sektor som er der for de som trenger det mest og – aller viktigst – om arbeidsplasser. For det er den største forskjellen i Norge nå: Mellom de som jobber og de som ikke jobber. 

LES OGSÅ: Ny strategi for barn som veks opp i familiar med låg inntekt

Høyres program:  

  • fortsette å gi gratis kjernetid og moderasjonsordninger i barnehagen til lavinntektsfamilier, fremfor å prioritere enkeltkommuner eller enkeltområder i byer 
  • ha en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling i SFO for lavinntektsfamilier 

I tillegg har Høyre i regjering gjennomført flere tiltak for å forhindre utenforskap blant barn og unge. Dette er bla:  

  • Økt barnetrygd, økt bostøtte og engangsstønad  
  • Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO til 3. og 4.trinn. 3 mill kroner til å tilrettelegge for at friskoler kan tilby inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for 1.-4 trinn.  
  • Gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner 
  • Mer penger til fritidskortet. Et viktig tiltak for å sikre barn og unge muligheten til å delta på fritidsaktiviteter  

Hvordan vil du jobbe for å justere barnetrygden til dagens prisnivå?  
Den ordinære barnetrygden økte fra 970 kroner til 1 054 kroner i måneden fra 1. mars 2019. Barnetrygden til barn opp til fylte 6 år øker ytterligere til 1 654 kroner fra 1. september 2021. Til sammen har barnetrygden på to år vil ha økt med 7 200 kroner i året for denne aldersgruppen. Dette er en historisk satsing i tråd med regjeringsplattformen. Økningen i barnetrygd innebærer et historisk løft for småbarnsfamiliene, og er et viktig krafttak mot barnefattigdom. 

Vil du støtte rusreformutvalgets, eventuelt regjeringens, forslag til ny rusreform, hvor straff erstattes med hjelp?
Ja, jeg kommer til å stemme for regjeringens forsalg til rusreform. Rusreformen var en viktig sak Høyre gikk til valg på i 2017, og som vi fikk gjennomslag for både på Jeløya og Granavolden. Saken ligger nå til behandling i Stortinget og Høyre er i dialog med aktører og andre partier for å finne en god løsning som gir denne reformen flertall. Målet er å sikre flertall for at straff erstattes med hjelp, og at den hjelpen blir så god som mulig.  

Rett kompetanse i tjenestene  

Vil du jobbe for en lovfesting av miljøterapeuter i skolen? 
For Høyre er det viktig at alle barn og unge blir sett og får den hjelpen de trenger når de trenger den. Det innebærer at kompetansen bør være så nær barna som mulig. Vi vil bygge et lag rundt barna og elevene som blant annet inkluderer lærere, spesialpedagogiske ressurser, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi vil også styrke samarbeidet mellom foreldre, barnehage, skole, skolefritidsordning (SFO) og andre offentlige tjenester. Dette handler om stimulering, tilrettelegging og ha krav og forventninger til tjenestene som skal tilbys, men det å sikre den rette kompetansen eller organiseringen av dette i skolen er i utgangspunktet skoleeiers ansvar. Det bør det fremdeles være et stort lokalt handlingsrom for å tilpasse til lokale forhold, og derfor vil vi ikke lovfeste at det må være miljøterapeuter ansatt på alle skoler. 

Høyre ser gjerne flere miljøterapeuter i skolen og som støtte inn mot skolehelsetjenesten, men ønsker ikke fastsette noe krav nasjonalt. Høyre har de siste årene i regjering foretatt en målrettet satsing for å styrke skolen og for å gi et løft mot kommunale helsestasjoner og skolehelsetjenestene. Sistnevnte har alene fått en styrking på over 1 milliard kroner. I denne satsingen kan kommunene sette sammen en tjeneste med tverrfaglig kompetanse som bidrar til tett, tverrfaglig og god oppfølging lokalt. 

Hvordan vil du øke andelen vernepleiere slik at 70 prosent av de ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming har relevant høyere utdanning?  
Kommunene skal tilby gode tjenester til alle innbyggere som er individuelt tilrettelagt etter de ulike behovene som finnes. Det er derfor viktig at brukerne medvirker i utvikling og gjennomføring av eget tilbud. Et mål skal være at så mange som mulig av de som jobber med utviklingshemmede skal ha relevant utdanning. Det er ikke gitt at det å øke andelen vernepleiere imøtekommer behovet ulike kommuner har, da andre utdanningsbakgrunner også kan være relevant. Derfor har vi bedt Helsedirektoratet om å utarbeide en nasjonal veileder om kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Veilederen skal tydelig formulere hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt. 

For å gi ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemming kompetansehevende tiltak har regjeringen innført “Mitt livs ABC”. I 2020 ble det ferdigstilt en e-læringsmodul som heter «Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemming». Målet er å bidra til bedre livskvalitet, bedre tjenester og bedre rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. “Mitt livs ABC” skal implementeres i landets kommuner i samarbeid med lokale fagmiljøer. Siden “Mitt livs ABC” startet opp er det registrert har flere tusen ansatte i over 200 kommuner gjennomført kursrekken.  

NAKU Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal bidra til å utvikle og styrke det faglige grunnlaget i tjenestetilbudene til personer med utviklingshemming ved å forene forskning, utdanning og praksis. De har avholdt flere fagkonferanser og seminarer for kommunalt ansatte 

Hvordan vil du jobbe for autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer?  
Høyre er opptatt av at barnevernstjenesten i Norge skal ha høy kvalitet og støtter regjeringens arbeid for å innføre kompetansekrav og autorisasjon i barnevernstjenesten. 

Forslag til kompetansekrav i det kommunale og statlige barnevernet har vært på høring. Vi foreslo blant annet krav om mastergrad for en høy andel av de ansatte i det kommunale barnevernet, og krav til bachelor for nytilsatte i barnevernsinstitusjoner.  

Kompetansekrav vil inngå i proposisjonen med forslag til ny barnevernslov våren 2021.

Trygghet i arbeidslivet 

Vil du sikre Arbeidstilsynet midler til kontroll, oppfølging og veiledning om vold og trusler mot helse- og sosialarbeidere? 
I perioden 2014-2021 har regjeringen styrket Arbeidstilsynet med om lag 120 mill. kroner i varige budsjettøkninger blant annet for å styrke innsatsen for et seriøst arbeidsliv. Antall ansatte har også økt fra 605 i 2013 til 651 i 2020.  

For Høyre er det viktig at Arbeidstilsynet fortsette med de prioriterte prosjektene sine, bl.a. knyttet til vold, som er et stort problem. Under pandemien har Arbeidstilsynet har vridd ressursene slik at tilsyn med smittevern og godkjenningsordningen for karanteneinnkvartering har høyeste prioritet. Men når vi gradvis kommer tilbake til hverdagen igjen er det viktig at Arbeidstilsynet gjennomfører kontroll, oppfølging og veiledning om vold og trusler. 

Hvordan vil du sikre nok tid og bemanning for å gi gode tjenester i barnevernet?  
De siste årene har Høyre i regjering bidratt til en gradvis endring og bedring av barnevernet. En viktig del av dette er flere ansatte og flere ansatte med barnevernsfaglig kompetanse. I den nye barnevernloven som legges frem denne våren er en viktig målsetting å øke kvaliteten i barnevernstjenesten, og styrke rettighetene til de barna som trenger det aller mest.  

Høyre prioriterer flere ansatte i barnevernet.  Fra 2013 til 2019 har det blitt nærmere 1 400 flere ansatte i det kommunale barnevernet. Dette innebærer en økning på nesten 30 prosent. Flere folk og bedre kompetanse hos de ansatte vil samlet sett bidra til å bedre situasjonen for de ansatte i barnevernet. Barnevernsreformen skal bidra til at kommunene tar større ansvar for barnevernet, og sørge for at bemanning blir fult opp og vurdert lokalt.  

Hvordan vil du bidra til å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor? 
Høyre vil ha mer tillitsbasert mål- og resultatstyring og mindre statlig detaljstyring i offentlig sektor. Vi mener at politikerne bør sette overordnede mål og at kommunene og virksomhetene må ha frihet og handlingsrom til å jobbe mot disse målene på den måten de selv ønsker. Høyre har tillit til at kommunene og de offentlige virksomhetene best vet hvordan de kan nå målene som er satt, og at tjenestene blir best når de ansatte i offentlig sektor har frihet til å finne nye, innovative måter å levere tjenestene på – gjerne i samspill med næringsliv, sivilsamfunn, akademia og innbyggere. Høyre er mer opptatt av kvaliteten på tjenestene enn hvem som leverer dem, og vil derfor ikke detaljstyre hvordan tjenestene skal utføres. Difis innbyggerundersøkelse viser at innbyggerne blir mer fornøyde med offentlig sektor og at 70 prosent mener at det offentlige tilbyr gode tjenester. Det er en økning på elleve prosentpoeng siden 2013. Vi er med andre ord på rett vei, men vi må hele tiden fortsette å utvikle tjenestetilbudet til det beste for folk og næringsliv!