– Dette vil koste penger å følge opp

---

FO løfter frem flere temaer i sitt høringssvar til tvangslovsutvalgets NOU om ny tvangsbegrensningslov. De viktigste overskriftene er: Rettssikkerhet, rammer for tjenestene, tvangsbegrepet, kompetanse og beslutningskompetanse. Høringsfristen gikk ut 16. desember.

 

Positivt at lovverkene slås sammen

– Dette høringssvaret er i hovedsak knyttet til tjenester til personer med utviklingshemming og psykiske helsetjenester, sier FO-leder Kvisvik.

 

Når det gjelder rusfeltet og rusrelatert problematikk støtter vi det grundige høringsinnspillet fra Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon.

 

FO er positive til at lovverkene slås sammen og at vi får et diagnoseuavhengig lovverk.

– Utgangspunktet vil være den enkeltes behov og krav om at tvang er strengt nødvendig, sier Kvisvik. Hun er også positiv til at fokuset flyttes fra diagnose til funksjon og absolutt behov for hjelp.

 

FO argumenterer for viktigheten av et mindre komplisert og enklere håndterbart lovverk.

– Helse- og sosialarbeidere er de som i hovedsak kommer til å bruke lovverket i det daglige, sier Kvisvik.

 

– Det er også en fordel om de det utøves tvang mot har mulighet til å forstå lovverket, sier hun.

For personer med utviklingshemming og personer med rusrelaterte lidelser kan det virke som at rettsikkerheten ikke vil ivaretas i like stor grad som i dag.

– Tvang er den mest inngripende form for myndighetsutøvelse et samfunn kan bruke, og derfor må dette skje under offentlige og kontrollerte forhold, sier Kvisvik.

Det nye lovforslaget sier at virksomheten skal være faglig og materielt i stand til å tilby tjenester av tilfredsstillende kvalitet. FO er derfor opptatt av de økonomiske konsekvensene dette forslaget vil ha.

– I psykisk helsevern må sykehusareal omformes og det må tilrettelegges på en helt annen måte enn i dag. I tillegg må det kapasitetsøkning, flere ansatte og større grad av tverrfaglighet til - både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, sier FO-lederen.

– Og jeg håper regjeringen vil ta innover seg at alt dette må på plass før en ny lov iverksettes, sier Kvisvik. Hun viser igjen til at risikoen for tvang er mindre der det er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig.

Kompetansekravet i lovforslaget knyttet til gjennomføring av kroppslige inngrep. Det sier at minst én tjenesteyter må være autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven §48.

– FO mener dette vil være en reduksjon i krav til utdanning og stiller seg kritisk til dette, sier Kvisvik.

Etter lovforslaget vil kroppslige inngrep kunne gjennomføres av helsepersonell med videregående opplæring som helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og andre. Mens ansatte med annen relevant fagbakgrunn på bachelor-/masternivå, som for eksempel sosionom eller barnevernspedagog ikke vil regnes som kvalifisert.

– Vi mener at loven må stille krav til helse- og sosialpersonell med utdanning på høyskolenivå. Sosialarbeidere og – pedagoger er særs kvalifiserte til å gjennomføre tvangstiltak, og ikke minst forebyggende tiltak, sier Kvisvik.

I forslaget senker man, etter FOs mening, terskelen for hva som kan regnes som makt når personen ikke motsetter seg. Det argumenteres med at dette er for å redusere saksmengde hos fylkesmannen.

– Vi er bekymret for at dette kan føre til en økning i hverdagstvang og at det særlig vil kunne gå ut over personer med utviklingshemming, blant annet på grunn av manglende verbalt språk, sier Kvisvik.

FO er til sist opptatt av at lovverket må inkludere hvem som skal ha beslutningskompetanse og være tydelige på hvilke faglige kriterier som stilles og hvilke personer eller instanser som skal vurdere dette.

– Det er spesielt viktig at den enkeltes fysiske og kognitive forutsetninger ivaretas, sier Kvisvik.

Les hele FOs høringssvar her.