Mimmi Kvisvik
REGJERINGSPLATTFORMEN: – Så lenge barnevernet er overarbeidet er gode enkelttiltak til liten nytte, sier FO-leder Mimmi Kvisvik om den blågrønne regjeringens nye erklæring.

Mimmi Kvisvik roser deler av den nye regjeringsplattformen, men etterlyser friske midler til å opprette flere stillinger i kommunale tjenester. Hun viser for eksempel til at nettopp det manglet da barne- og likestillingsminister Solveig Horne i høst la fram kompetansestrategi for barnevernet.

Fellesorganisasjonen registrerer at flere kommuner gir uttrykk for inntektsreduksjon som konsekvens av regjeringsplattformen, og frykter konsekvensene av dette.  
– At regjeringen legger opp til et kvalitets- og kompetanseløft i kommunalt barnevern er positivt, men uten økonomisk løft til flere stillinger kan det vanskelig gjennomføres, påpeker Kvisvik. 


Ber om bemanningsnorm i barnevernet
– Så lenge barnevernet er overarbeidet er gode enkelttiltak til liten nytte. Vi får ikke bedre barnevern enn det er vilje til å betale for, understreker Kvisvik. 
– Våre medlemmer forteller om høyt arbeidspress. Vi hører om medlemmer som har ansvar for opptil 35-40 familier. Det er hjerteskjærende å måtte prioritere mellom barn som har det vanskelig.
Kvisvik forteller videre at en enkeltsak kan involvere opptil 50 personer i tillegg til barnet – det være seg foreldre, besteforeldre, skole, arbeidsplasser og andre i hjelpeapparatet. 
FO mener derfor at det akkurat som i barnehager bør innføres en bemanningsnorm for kommunalt barnevern. En ansatt bør ikke ha ansvar for mer enn 9-15 barn samtidig.
– Kompetanseheving i barnevernet er nødvendig og vil ta tid, men når ansatte opplever å ikke ha tid eller samvittighet til å gå på kurs er det åpenbart flere brikker som mangler, sier Kvisvik.


Roser autorisasjonskrav og styrking av ettervernet
Denne uken presenterte statsminister Erna Solberg (H), Venstre-leder Trine Skei Grande og leder i Fremskrittspartiet Siv Jensen deres felles regjeringsplattform for en historisk blågrønn regjering.
FO-lederen roser den nye regjeringen for å foreslå mange gode tiltak som trolig vil lette arbeidshverdagen til ansatte i barnevernstjenesten og helse- og omsorgstjenestene. Blant annet at vil de innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barneverntjenestene. Dette er noe FO har jobbet for i mange år, og en seier for organisasjonen.
– Vi håper det betyr at ikke «hvem som helst» kan jobbe i barnevernet, slik det har vært til nå. Barnevernspedagoger og sosionomer sitter her med en unik kompetanse, og de bør utgjøre kjernen i barnevernet. 
Autorisasjon innebærer annerkjennelse av faglig kompetanse og er en kvalitetssikring ved ansettelse. Det representerer ikke minst en rettsikkerhetsgaranti overfor sårbare brukere
Regjeringen lover å styrke retten til ettervern for barnevernsbarn.  
– Da vil det beste tiltaket være å lovfeste denne retten opp til fylte 25 år, mener Kvisvik.


Bedre levekår til personer med utviklingshemming
Videre er FO fornøyd med at regjeringen vil følge opp Kaldheim-utvalgets rapport om levekårene til personer med utviklingshemning.
– Å øke antall vernepleiere i tjenestene er avgjørende for å gjøre kommunene i stand til å yte forsvarlige tjenester og få ned tvangsbruk, sier Kvisvik. Hun ser fram til å samarbeide med regjeringen om en opptrappingsplan for å bedre levekårene til personer med utviklingshemning. 
Kvisvik er positiv til at regjeringen legger opp til å styrke tilbudet om varig tilrettelagt arbeid (VTA). – Men dette bør innebære øremerkede plasser for personer med utviklingshemming, understreker hun.


Savner forebyggende sosialt arbeid
Til tross for positive enkeltsaker mener Kvisvik at erklæringen fra Jeløya mangler et helhetlig perspektiv på utfordringene i dagens samfunn. 
– De presenterer en politikk som vil lappe feil og mangler, heller enn å forebygge at de oppstår. I tillegg til å foreslå tiltak for å redusere fattigdom, bør regjeringen foreslå tiltak for å forebygge økte forskjeller, understreker hun. 
– Noe av det beste fra regjeringsplattformen er regjeringens ambisjoner for rus og psykisk helse, mener Kvisvik. Dette innebærer en styrking innen forebygging, behandling og ettervern på feltet.