FO om statsbudsjettet: – Gi mer til dem som har minst

Finansminister Jan Tore Sanner la frem regjeringens forslag til statsbudsjett onsdag 7. oktober. FOs forbundsleder Mimmi Kvisvik var kritisk til at budsjettforslaget skapte større økonomiske forskjeller mellom dem som har store formuer på den ene siden og vanlige arbeidstakere, dem som er avhengige av stønader og dem som trenger helse- omsorgs- og sosialtjenester på den andre.

LES MER: FO: Statsbudsjettet øker klasseskillet 

FO har levert høringssvar til seks komiteer på Stortinget. Budskapet er forholdsvis enkelt; gi mer til dem som har minst. 

– Vi kan ikke sitte stille å se på at forskjellene i Norge øker. Vi har over 200 000 arbeidsledige, barn og unge som trenger oppfølging, og personer med utviklingshemming som ikke får rettighetene sine ivaretatt. Statsbudsjettet trenger en langt mer sosial profil i året og årene som kommer, sier FOs forbundsleder, Mimmi Kvisvik. 

FO mener koronakrisen rammer hardest dem som har flest utfordringer fra før. De ønsker at statsbudsjettet i større grad ivaretar disse. 

FO som fagforening og profesjonsforbund prioriterer spesielt oppfølging av arbeidsledige, sosialarbeideres arbeidsvilkår, miljøterapeutisk arbeid i skole og barnehage, barnevernstjenesten og utviklingshemmedes tilbud og rettigheter. FO understreker også behovet for en sterk kommuneøkonomi. 

– Alt dette henger sammen. Uten en sterkere kommuneøkonomi risikerer vi at mennesker som har fått en utfordrende hverdag får det enda verre. Nå må vi stå opp for trygghet, sier Kvisvik. 
 

Arbeidsliv 

Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 500 millioner til håndtering av ettervirkningene av tiltak for å håndtere koronapandemien. FO mener man ikke kan tenke seg at virkningene er over etter ett år. Forbundet mener også at regjeringens satsning på arbeidsmarkedstiltak er lite ambisiøs.  

– Det er bra at regjeringen setter av disse pengene. Det er positivt og helt nødvendig. Samtidig kommer vi nok til å se virkningene av dette lenge. Vi vet også at 7 000 nye plasser på arbeidsmarkedstiltak ikke er nok når vi har over 200 000 arbeidsledige, sier Kvisvik. 

I forslaget til statsbudsjett skriver regjeringen om viktigheten av trepartssamarbeidet og FOs rapport om vold og trusler mot ansatte i helse-, sosial- og omsorgssektoren. FO mener regjeringen leverer få konkrete forslag på dette feltet. 

– Vi deler regjeringens syn på trepartssamarbeidet, men opplever for ofte at vi ikke blir involvert på relevante områder. Vi ble for eksempel holdt utenfor arbeidsgruppen for oppfølging av EØS-saken. Selv om vi organiserer bredt i barne- og familievernet konsulteres vi sjelden eller aldri av Barne- og familiedepartementet, sier Kvisvik.

 – Når det gjelder vold og trusler på jobb må det settes av midler til kontroll, oppfølging og veiledning. Vi kan ikke akseptere at om lag 40 prosent av våre medlemmer opplever dette årlig, understreker hun. 

LES FOs INNSPILL TIL ARBEIDS- OG SOSIALKOMITEEN (PDF, 77KB)

Fra nyttår ble det innført en forsterket aktivitets- og redegjørelesplikt, forkortet ARP, i likestillings- og diskrimineringsloven. FO mener at ARP kan brukes til å få fortgang i likelønnsarbeidet. 

– Vi vet at kvinner og menn tjener ulikt i Norge og at dette er et stort samfunnsproblem. Den nye aktivitets- og redegjørelsesplikten gjør at arbeidsgivere må dokumentere hvordan de jobber for å få ned forskjellene. Vi foreslår at Diskrimineringsnemnda får ekstra midler til å følge opp dette arbeidet til neste år, sier Kvisvik. 

FO mener også at regjeringens kutt i kriminalomsorgen vil gå negativt ut over straffegjennomføringen og arbeidsvilkår. 

LES FOs INNSPILL TIL JUSTISKOMITEEN (PDF, 74KB)

– Når de kutter 1,2 prosent i kriminalomsorgen må det enten gi dårligere vilkår direkte, eller færre ansatte som igjen gir større arbeidsbelastning. Vi foreslår heller å satse mer i kriminalomsorgen og i politiet, og at noe av dette brukes til å styrke forebyggende arbeid mot ungdomskriminalitet. 

FO er glade for samarbeidet i LO og at forbundene samlet dekker hele justiskjeden. De mener det er positivt at LO leverte et felles innspill og møtte som delegasjon i Justiskomiteen, også i år.  

LES MER: LOs høringsinnspill til justiskomiteen (PDF, 197KB)

 

Enda ikke medlem? Meld deg inn og styrk laget!

Bli medlem

 

Barn og unge 

Under koronakrisen har regjeringen, som samfunnet for øvrig, vært opptatt av sårbare barn og unge. Med krisen i bakgrunnen bevilger de mer midler til oppfølging av deres psykiske helse. Likevel ønsker Kvisvik mer. 

– Barneombudet sier at barn og unge sliter psykisk og at de trenger mer midler til dette, sier hun. 

Forbundslederen reagerer også positivt på at barnetrygden økes, men kommer likevel med flere oppfordringer til regjeringen. 

– Det er bra at de øker barnetrygden, men den må opp til 2020-nivå og gjelde barn over seks år også. Samtidig må barnetrygd holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Slik det er i dag ender vi opp med at dem som har minst, ikke får mer i støtte, sier Kvisvik.  

LES FOs INNSPILL TIL FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN  (PDF, 109KB)

Forbundslederen anbefaler også at regjeringen styrker det forebyggende arbeidet. Med en presset økonomi frykter hun at kommunene blir tvunget til å kutte i ikke-lovpålagte oppgaver. Det jobber om lag 3 000 miljøterapeuter på skoler rundt om i landet. FO-lederen mener disse går en usikker fremtid i møte. 

– Nå må vi satse på sosialfaglig kompetanse nær barn og unge. Vi tror at nedskjæringer i kommunene vil gå ut over velferdstjenester uten bemanningsnormer og miljøfaglig innsats i skolen. Miljøterapeutene bidrar til at barn for ekstra oppfølging i skolehverdagen. I slike tider må dette satses på, ikke prioriteres vekk.  

Til utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget skriver FO at det bør satses systematisk på det psykososiale skolemiljøet gjennom å styrke “laget rundt eleven” og den sosialfaglige kompetansen i skolen 

LES FOs INNSPILL TIL UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITEEN  (PDF, 51KB)

Forbundet reagerer også på at regjeringen legger opp til budsjettposten for barnehager kuttes med 12 prosent.  

– Under krisen så vi hvor viktig barnehagene var og er. Regjeringen må følge opp sin egen barnehagelov og sikre at barn får et bedre psykososialt miljø. Her må kommuneøkonomien styrkes slik at de kan ansette flere barnevernspedagoger og vernepleiere i barnehagen, sier Kvisvik. 

Barnevern

FO mener også at regjeringens ønske om masterkrav i barnevernet ikke følges opp i statsbudsjettet. Forbundet mener regjeringen generelt leverer for svakt på barnevern. FO anbefaler én milliard kroner til en opptrappingsplan i barnevernet over fire år. 

– Vi støtter regjeringens ønske om å innføre masterkrav for enkelte stillinger i barnevernet. Derfor er vi overrasket over at de ikke har opprettet flere studieplasser. Vi foreslår 200 nye studieplasser i barnevern på masternivå. Det er kø for å komme inn på studiene i dag. Vi må allerede nå starte arbeidet med å bygge opp barnevernet, mener FO-lederen. 

Også her mener FO-lederen at kommunenes økonomi setter begrensninger. 

– Selvsagt investerer ikke kommunene i barnevernet når de må kutte massivt i budsjettene sine, sier hun.  

LES FOs INNSPILL TIL KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN  (PDF, 57KB)

Kvisvik er glad for at aldersgrensen for ettervern i barnevernet er hevet til 25 år, men er bekymret for at bevilgningen i statsbudsjettet ikke strekker til. Regjeringen foreslår nemlig kun 24 millioner til ettervern.  

– Fordelt på landets 280 barnevernstjenester blir det i underkant av 86 000 kroner per tjeneste. Det er ikke nok til å gi alle som trenger det et godt ettervern, sier hun.  
 

Tiltak for personer med utviklingshemming 

I forslaget sitt foreslår regjeringen å opprette 300 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Flere av disse burde øremerkes til utviklingshemmede, mener FO. De ønsker også at arbeidsmarkedstiltak som “HELT MED” og “TV Bra” tas inn i statsbudsjettet og videreføres som fast post. 

I juni lanserte FO rapporten “Ingen tid å miste” som avdekket at kun 10,7 prosent av de ansatte i kommunale tjenester til utviklingshemmede er vernepleiere. I fremlegget til statsbudsjettet viser regjeringen til at vernepleiermangelen i 2035 vil være om lag 5 000 årsverk. FOs egne tall viser at vernepleiermangelen allerede er fire ganger høyere, nemlig 20 000, i 2020. 

– For å kunne gi forsvarlige tjenester må minst syv av ti ha relevant høyere helse- og sosialfaglig utdanning i tjenestene. Hovedtyngden av disse bør være vernepleiere. Når andelen vernepleiere i dag kun utgjør én av ti viser det et alvorlig underskudd, sier Kvisvik. 

Hun foreslår at kapasiteten på vernepleierstudiet øker med ti prosent årlig over ti år.  

LES FOs INNSPILL TIL HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN (PDF, 79KB)

– Vi får ikke ned vernepleiermangelen i en håndvending. Det er en lang og seig jobb, men den må starte nå, sier hun.  

FO foreslår også at vernepleiere og sosionomer blir lovfestet kompetanse som kommuner må knytte til seg. Slik er det ikke i dag. De foreslår også at sosionomer og barnevernspedagoger får autorisasjon, samt at finansieringen av studiene til FOs profesjoner oppjusteres. 
 

Veien videre

FO jobber nå opp mot sentrale politikere for å få gjennomslag for forbundets politikk. Forbundet forventer at samarbeidspartnere på Stortinget tar signalet om at FO ønsker en mer sosial profil på statsbudsjettet. Kvisvik håper på hjelp fra lokale og regionale tillitsvalgte. 

– Mange av våre tillitsvalgte har partipolitiske kontaktnett eller verv. Jeg håper at vi kan dra sammen som et lag for et statsbudsjett som skaper mindre forskjeller mellom folk og gir trygghet til dem som trenger det mest, avslutter hun. 

Se alle FOs høringssvar til statsbudsjettet 2021 her

Enda ikke medlem? Meld deg inn og styrk laget!

Bli medlem