Koronaloven vedtatt i Stortinget
Stortinget vedtok den såkalte koronaloven på tirsdag. Loven gir Regjeringen myndighet til å vedta lover utenfor Stortinget.
Regjeringens kriselov gjør det mulig for Regjeringen selv å vedta forskriftsendringer utenfor Stortinget. Begrunnelsen har vært at den pågående samfunnskrisen kan kreve raskere tiltak enn det ordinær stortingsbehandling tillater. Loven skal kun brukes der det ikke er tid til ordinær lovbehandling.
Formålet med loven er å legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av sentrale samfunnsfunksjoner som følge av COVID-19. I formålsparagrafen kommer det også frem at loven ikke skal anvendes dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget.
– Ekstraordinære situasjoner krever ekstraordinære tiltak, det vet alle som jobber i velferdstjenestene nå. Vi er glade for at forslaget bare gjelder definerte lover og kun varer i en måned før de eventuelt må fornyes. Samtidig skal vi følge med på endringene som skjer. Det er lover som omhandler helse- og sosialtjenesten som i størst grad er omfattet, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik.
FØLGER MED: Mimmi Kvisvik mener fagbevegelsen bør følge med på hvilke endringer som kommer
Helse og omsorg er omfattet
Hun sikter til lover som omfatter barnevern, helsepersonell, Nav, kommunale helse- og omsorgstjenester og arbeidsmiljøloven. Spesielt barnevernloven har vært kilde til mye debatt. Økt behov i barnevernet gjør at politiattester må hurtig behandles. Med den nye kriseloven frykter flere at kravet om politiattest fjernes fullstendig for å få flere ansatte i barnevernet fort.
– Vi skal aldri akseptere at barn settes i fare fordi man ikke har tid til å behandle en politiattest. Nå er saksbehandlingstiden nede i to dager. Dette må vi holde fast på sånn at barnevernet får de ansatte de trenger samtidig som vi står opp for tryggheten til de mest sårbare barna, understreker Kvisvik.
Har fortsatt kontroll
Hun påpeker at loven er tydelig på at endringene ikke kan motstride Grunnloven og menneskerettighetene, at lovene ikke trer i kraft før etter Stortinget har fått skriftlig beskjed og at endringene opphører så snart situasjonen, og dermed også loven, opphører. I loven er det innebygd en viktig sikkerhetsventil. Et mindretall på 1/3 på Stortinget er nok til å stoppe en forskrift.
– Jeg er glad for at prosessen i forkant roet ned det originale forslaget. Kravet om medbestemmelse både lokalt og sentralt står som vanlig. Fagbevegelsen sin rolle blir enda viktigere nå som avgjørelsene kan tas kjapt og utenfor Stortinget. Heldigvis har vi hundrevis av dyktige tillitsvalgte som tar den jobben. Vi har fremdeles kontroll, avslutter forbundslederen.
I tillegg ble det vedtatt lover for å sikre inntekt til bedrift, selvstendig næringsdrivende og frilansere som mistet inntekt på grunn av viruset.