Mimmi Kvisvik ga innspill til regjeringens velferdsutvalg
Forbundslederen i FO var invitert til å snakke om barnevernet under Velferdstjenesteutvalgets høring onsdag 24. april.
Regjeringen har nedsatt et offentlig ekspertutvalg som skal utrede ulike sider ved private aktørers rolle i velferdssamfunnet. Som ledd i dette arbeidet ble det holdt en åpen høring, der FO og andre relevante aktører ble invitert til å komme med innspill.
Rammevilkårene er essensielle
Situasjonen og rammevilkårene i velferdstjenestene er av stor betydning for oss, sa Kvisvik og viste til at FO representerer 29.000 medlemmer med helse- og sosialfaglig høgskole- og universitetsutdannede.
FAGFORENING: – Godt barnevernsfaglig arbeid er tjent med et fungerende partssamarbeid, FO-leder Mimmi Kvisvik.
– FOs medlemmer jobber i hjertet av velferdstjenestene; i barnevernet, i NAV, i psykisk helse- og rusbehandling og i tjenestene til mennesker med utviklingshemning. De jobber i stat og kommune, i spesialisthelsetjenesten, i ideelle organisasjoner og i kommersielle velferdsselskaper.
– Rammevilkårene i disse tjenestene har betydning for FOs medlemmers lønns- og arbeidsforhold, men ikke minst også for de rammene vi får til å utføre godt helse- og sosialfaglig arbeid. Dermed har det også stor betydning for våre brukere.
Kompetanse, bemanning og arbeidstid er utfordringer
FO kjenner særlig til utfordringer knyttet til profittdrevet barnevern, og det var dette forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik, hadde blitt bedt om å snakke om.
Kvisvik understreker viktigheten av at myndighetene har stilt krav til alle aktørene i institusjonsbarnevernet, om et minimum for kompetanse og bemanning.
DEBATT: Linn Herning, Velferdsalliansen og Jan Arild Snoen, Minerva, intervjues om fortjenestemotivets rolle i velferdstjenestene av politisk journalist Svein Tore Bergestuen.
– At myndighetene har stillt krav om kompetanse og bemanning i institusjonsbarnevernet har vært en viktig forutsetning for ryddigere forhold her enn i andre tjenester hvor kommersielle velferdsaktører opererer.
For å bli godkjent som tjenesteleverandør skal minst 50 prosent av de ansatte ha relevant helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har betydd at også de kommersielle leverandørene innenfor barnevernet må operere med egne ansatte fagpersoner. De kan ikke i hovedsak basere seg på innleie av selvstendige konsulenter, slik vi ser innenfor privat pleie- og omsorg.
– Dette bør utvalget få med seg: Kompetansekrav og bemanningsnorm må med, sa Kvisvik.
Kvisvik pekte i tillegg på arbeidstiden og behov for forhandlede arbeidstidsordninger, nødvendigheten av å styrke partssamarbeidet, den faglig dialog og tjenesteutviklingen, samt alternativer til anbudskonkurranse.
Velferdstjenesteutvalget ble satt ned av regjeringen for å kartlegge pengestrømmene i offentlig finansierte velferdstjenester. Noe av bakgrunnen for at utvalget ble satt ned er politiske diskusjoner, både i Norge og andre nordiske land, om bruken av private alternativer har ledet til nye utfordringer. Utvalget ledes av Kåre Hagen.