Når teknikken svikter, må barna følges opp

– Det er ekstremt alvorlig. For barnevernet, for de ansatte som ikke har fått tilgang til sakene de eventuelt skal undersøke, men aller mest er det alvorlig for de ungene og familiene som ikke er blitt kontaktet, sier Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO. 

Mandags morgen ble det kjent at en teknisk svikt i systemet for bekymringsmeldinger i Bergen har ført til at flere meldinger ikke har blitt fulgt opp. 

LES MER: Bekymringsmeldinger har blitt slettet: – Ekstremt alvorlig

Visma, som står bak systemet, sier at feilen har eksistert siden september 2020 og kan gjelde så mange som 244 kommuner i Norge. I Bergen kommune er det snakk om 21 bekymringsmeldinger som ikke enda lar seg identifisere.

Pågått siden 2020

Kvisvik mener at det alvorlig at feilen har pågått i så mange år, uten å ha blitt oppdaget.

– Det er veldig bekymringsfullt at dette har rullet og gått så lenge. Nå er det viktig å identifisere meldingene og barna som er omfattet, 244 kommuner. Det er hovedtyngden av norsk barnevern. Det er bra at feilen er oppdaget. Men dette blir en tilleggsbelastning for hele barnevernet, som har mer enn nok fra før med etterslep etter pandemien og generell ressursmangel, sier Kvisvik til Fontene.

LES SAKEN: – En alvorlig systemfeil som vil bli en tilleggsbelastning for hele barnevernet

Kvisvik er glad for at feilen er oppdaget og rettet opp, og er opptatt av at alle kommuner nå får oversikt over meldingene dem som kan være rammet av feilen. 

– Bergen kommune har oppfordret til å fortsette å bruke den nasjonale portalen for varsling, og det støtter jeg. Disse sakene må nå følges opp med manuell kontroll, og det er veldig viktig at de får indentifisert de ungene det er snakk om, sier hun. 

Viktig med tverrfaglig samarbeid

Hun peker samtidig på viktigheten av tjenestene som jobber med barn og unge og at de fanger opp barn og unge som sliter.  

– Dette viser hvor viktig det er med det tverrfaglige samarbeidet mellom barnevernet, skoler og barnehager, og at det fungerer. Vi trenger nok barnevernsfaglig og sosialfaglig kompetanse i tjenestene rundt barn og unge, slik at alle blir fanget opp også når teknikken svikter. Nå må alle de forvunnede bekymringsmeldingene bli identifisert, sier Kvisvik til Dagsavisen.

LES SAKEN: LO-topp: Ekstremt alvorlig for barna

– Når det tekniske systemet svikter, må vi sørge for at barna følges opp, legger hun til.

Nå er det viktigste å få identifisert hvilke barn det er meldt bekymring om. Alle bekymringsmeldinger må følges opp, sier hun.  

– Alle involverte parter må nå ta ansvar og følge opp. Nå handler det om å få oversikt over det totale omfanget i hver enkelt kommune, sier Kvisvik. 

Tilleggsbelastning for barnevernet

Feilen fører til ytterligere belastning, på en allerede presset tjeneste. Kvisvik mener at tilleggsbelastningen vil kreve ekstra ressurser til barnevernet.

– Her er det teknikken som har sviktet barnevernet, sier Kvisvik.

– Barnevernet er allerede i en krevende situasjon med økningen i bekymringsmeldinger etter pandemien. I tillegg sliter man med press på tiltakssida. Det gjelder både oppføling av fosterhjem og akuttinstitusjoner, og situasjoner knyttet til de ungene som har det aller vanskeligst. Tjenestene er pressa nå, så det er helt nødvendig å sette alle kluter til. Barnevernet er allerede i en pressa situasjon, og sliter med å rekruttere nok folk, sier Kvisvik.

Støtter nasjonal granskning 

Denne saken betyr i praksis at barn og familier i en vanskelig situasjon ikke er blitt undersøkt, og at tiltak ikke er blitt iverksatt.  

– Man skal kunne melde inn bekymringer til barnevernet. De som har brukt systemet har fått beskjed om at bekymringen er mottatt, og tenkt at saken blir undersøkt. Det må de nå, sier Kvisvik.  

–  Hele denne saken handler om en teknisk sårbarhet, som ikke har klart å håndtere menneskers sårbarhet. Vi støtter Bergens kommunes oppfordring om at statsråden setter i gang en nasjonal gransking, avslutter forbundslederen.

SE OVERSIKTEN: TV2 har kartlagt meldinger i over 50 kommuner

FO oppfordrer alle medlemmer om å ta kontakt med barnevernet eller melde ny bekymringsmelding, dersom man mistenker at den ikke er kommet frem.