Regjeringen svikter barnevernet

Les debattinnlegget til Mimmi Kvisvik og Christian Wiik Kynsveen på Kommunalrapport.no.

Tenk deg at du har ansvaret for å følge opp 30 barn. I tillegg skal du holde oversikt over 600 voksenpersoner i barnas nettverk og juridiske apparat. Samtidig. For rundt lille Ola, Khalid eller Sofie er det foreldre, besteforeldre, onkler, tanter, fosterfamilier, lærere, rektorer, advokater, fylkesmenn og mange andre som skal følges opp. Da er det ikke så rart om du blir sliten, syk eller finner på andre ting å gjøre etter stund. Kommunene står ovenfor en bemanningskrise.

God nok bemanning er grunnleggende for kvaliteten i barnevernet. Dagens situasjon viser en bemanningskrise som får selve grunnmuren i en sårbar tjeneste til å vakle. Det faktisk så ille at det er fare for at tjenesten svikter. Kan kommunepolitikerne virkelig leve med dette?

At det er tydelig behov for å styrke bemanningen i barnevernet kommer fram flere steder. Både rapporter og grasrotkampanjer som #HeiErna, viser at ansatte opplever å ha ansvar for flere barn enn hva som er forsvarlig.

Helsetilsynet og Riksrevisjonens rapporter påpeker at mange ikke får den hjelpen de trenger og har krav på.

Konsekvensene for barn og ungdom er alvorlig. Det vet vi i Fellesorganisasjonen (FO) litt for godt. Vi organiserer flesteparten av dem som jobber i norsk barnevern.

Det kom ingen nye midler til kommunalt barnevern i revidert statsbudsjett. FO mener at regjeringen ikke tar ansvar for et barnevernsfelt som vi mener krever større statlig styring. Konsekvensen er at kommunepolitikere må gjøre kritiske prioriteringer i barnevernet.

Som kommunepolitiker må du jobbe for en skape en barnevernstjeneste som har tid til selvkritiske refleksjoner, kollegaveiledning og kompetanseutvikling. Det må gå prestisje i å skape en tjeneste hvor ansatte blir værende, samtidig som man sikrer nyansatte en trygg start på en av velferdsstatens mest krevende jobber. Vi setter spørsmålstegn ved om kommunepolitikerne har ressurser og kompetanse til å takle oppgaven under dagens forhold.

FO har sammen med Fagforbundet utarbeidet et forslag til veiledende bemanningsnorm: En ansatt i barnevernet bør ikke ha ansvar for mer enn 15 barn. Ifølge Bufdir trengs det 1.250 nye stillinger for å nå det målet.

Godt barnevernsarbeid handler om samarbeid på tvers, mellom aktører som Nav, skole, barnehage, helsetjenester og andre. Det tar tid å etablere rutiner, bli kjent med samarbeidspartnere og skape gode arenaer for samarbeid. Barn og familier får den beste hjelpen når de ulike instansene har god dialog og er enige om målene.

De ansatte i barnevernet trenger god støtte fra kommunepolitikere, høy kompetanse og må være faglig oppdaterte. Barnevernsansatte må ha tid til å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse. Det må være tid til veiledning, kursing og etterutdanning.

Godt barnevernsarbeid handler om å skape gode relasjoner med barn og familier som har utfordringer. Relasjonen er grunnlaget for nødvendig endring og utvikling. Det å skape gode relasjoner tar tid.

Det er avgjørende at kommunepolitikerne er sitt ansvar bevisst, skaper engasjement og prioriterer barnevern framover. Det gjøres ved å snakke med dem som jobber i barnevernet, slik at de kan bidra til å utvikle tjenesten til det beste for de mest utsatte barna og deres familier. Sammen kan vi skape det beste tilbudet til hvert enkelt barn.

Nå er det kommunepolitikerne som sitter med nøkkelen til en bedre tjeneste. Vi i FO håper kommunene tar ansvar når regjeringen svikter. Det fortjener Ola, Khalid og Sofie. Og alle de andre. De fortjener kompetente, motiverte og dyktige barnevernsansatte som har tid og mulighet til å gjøre en god jobb. En forutsetning for dette er god nok bemanning.