Slik påvirker FO statsbudsjettet 2019
Statsbudsjetthøringene er i gang og Fellesorganisasjonen er som vanlig aktiv i høringsrundene. – Målet er å fremme medlemmenes interesser og påvirke på strukturelt nivå, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik.
Forbundsledelsen i FO: Marit Selfors Isaksen, Marianne Solberg Johnsen, Mimmi Kvisvik,
Christian Wiik Kynsveen og Kathrine Haugland Martinsen. Foto: FO
Forbundsledelsen og rådgivere i FO svarer på høringer året rundt. En av de viktigste er høringene er i kjølvannet av statsbudsjettforslaget som legges fram i oktober.
– Vi får ofte tilbakemeldinger fra medlemmene våre på hvordan den rådende politikken slår ut for brukerne og i bekjempelsen av sosiale problemer. Derfor er statsbudsjetthøringene en svært viktig arena for FO, sier Mimmi Kvisvik.
Som fag- og profesjonsforbund for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er en av FOs sentrale oppgaver å forsøke å påvirke beslutningene politikerne skal ta. I tillegg til de muntlige høringene sender FO også ut utfyllende høringsnotater til hver komite.
LES MER: Hva er en høring i stortinget?
LES OGSÅ: Her er alle høringsuttalelsene fra FO til statsbudsjettforslaget 2019
Her er en kort oversikt over FOs innspill til statsbudsjettforslaget for 2019:
Høring i utdannings- og forskningskomiteen
Kathrine Haugland Martinsen, leder for profesjonsrådet for sosionomer og medlem av FOs forbundsledelse, deltok på høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite torsdag 25. oktober. Hun la vekt på at sosionomstudentene forskjellsbehandles økonomisk.
– Sosionomer er kjernekompetanse i det kommunale barnevernet over hele landet, og den største gruppen ansatte etter barnevernspedagoger. Sosionomer jobber side om side med barnevernspedagogene, og gjør de samme oppgavene.
Likevel er de to utdanningene verdsatt vidt forskjellig. Sosionomutdanningen er som eneste utdanning i helse- og sosialfeltet finansiert i kategori F, lavere enn de andre.
– Skal de kommende sosionomene mestre godt nok de komplekse oppgavene som man møter i for eksempel det kommunale barnevernet er det viktig å styrke grunnutdanningen, sier hun og legger til:
– Ingen blir gode sosionomer av å sitte tre år i et auditorium. Det krever bedre økonomiske rammevilkår å gi studentene nok ferdighetstrening og tettere oppfølging i praksis.
Haugland Martinsen avsluttet med å si at FO igjen ber om at sosionomutdanningen løftes opp og sikres lik finansiering som andre alle de andre sammenlignbare profesjonsutdanningene har.
LES OGSÅ SAK I KHRONO: FO krever at sosionomutdanningen får langt bedre økonomisk støtte
Høring i justiskomiteen
Inger Karseth, rådgiver i avdeling for helse, sosial og profesjon, deltok på høring i Stortingets justiskomite onsdag 24. oktober.
Hun uttrykte bekymring over nedskjæringene i kriminalomsorgen, som også rammer friomosorgen hvor de fleste av FOs medlemmer jobber. I tillegg sa hun at FO er enige med NFF i at soning med elektrisk kontroll (EK) bør utvides.
– Men vi er også på linje med NFF usikker på hvilke effekter det har. Elektronisk kontroll har så langt vist seg å være en straffereaksjon som har gitt gode resultater - med lite tilbakefall – noe som henger sammen med at det er begrenset målgruppe for reaksjonen og fokus på rehabilitering.
Jarle Kristoffersen (Fagforbundet), Kjersti Barsok (NTL), Asle Aase (NFF), Are Thomasgaard (LO),
Tone Sønsterud (LO), Carl Martin Michelsen (NTL) og Inger Karseth (FO).
Videre sa Karseth at dette er domfelte som har ulike utfordringer.
– For at straffereaksjonen ikke bare skal inneholde kontroll- men også være kriminalitetsforebyggende, må den ha et godt innhold. Det forutsetter at friomsorgen har ansatte som har tid og kompetanse til dette.
FO-rådgiveren ga også støtte til Statens barnehus.
– Vi registrerer at oppfølging av opptrappingsplan mot vold og overgrep ikke løftes som et prioritert område i budsjettforslaget. Det pekes på utfordringer barnehusene står overfor – og vi savner i den forbindelse øremerkede midler til arbeidet, avsluttet Karseth.
Rådgiveren fra FO var en del av en større LO-delegasjon, som i tillegg til Fellesorganisasjonen (FO) besto av representanter fra Norsk fengsel- og friomsorgsforbund, Fagforbundet, Norsk tjenestemannslag og LO sentralt.
Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen
Kathrine Haugland Martinsen, leder for profesjonsrådet for sosionomer og medlem av FOs forbundsledelse, deltok på høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite tirsdag 23. oktober. Hun la vekt på at ordningen med den statlige bostøtten ikke treffer godt nok.
Bostøtten treffer ikke optimalt slik ordningen er i dag, sa Kathrine Haugland Martinsen i FO. Foto: FO.
– Statlig bostøtte er et utrolig viktig og godt tiltak for å bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller dersom det treffer riktig. Bostøtten skal hjelpe familier med lav inntekt til å skaffe seg bolig og bidra til en tryggere oppvekst for barn i lavinntektsfamilier.
Haugland Martinsen forklarte at FO anbefaler å heve inntektsgrensen for bostøtte.
Hun pekte på flere alvorlige konsekvenser som følge av at uføretrygden ble oppjustert i uførereformen i 2015. Flere personer kom akkurat over inntektsgrensen for rett til bostøtte. Men for mange ble ikke nettoinntekten høyere - grunnet krav om høyere skatteprosent for uføre. Etter skatt sitter de igjen med ca likt beløp som før uføretrygden ble oppjustert, i tillegg har de mistet bostøtten sin. Problemet er altså at inntektsgrensen ikke er justert siden de nye reglene trådte i kraft i 2015.
– Dette er spesielt alvorlig for unge uføre, som kanskje aldri har vært eller vil komme seg ut i arbeid. Mange må søke supplerende sosialhjelp for å ha nok til boutgifter og livsopphold. Når det er realiteten kan vi ikke si at bostøtten treffer optimalt.
Haugland Martinsen i FO mener løsningen er å heve inntektsgrensen for å få bostøtte. Alternativt må bostøtte regnes ut fra inntekt etter skatt.
Høring i familie- og kulturkomiteen
Kathrine Haugland Martinsen, leder for profesjonsrådet for sosionomer og medlem av FOs forbundsledelse, deltok på høring i Storingets familie- og kulturkomite torsdag 18. oktober. Hun la vekt på viktigheten av å øke bemanningen i kommunalt barnevern og understreket den pressede situasjonen mange barnevernsansatte opplever.
– Noen snakker om et historisk barnevernsløft, men i følge tall fra SSB har ansatte i barnevernstjenesten i snitt ansvar for minst like mange barn i dag som i 2013, påpekte hun.
FO anbefaler en økning på 250 millioner kr. til flere øremerkede stillinger i kommunalt barnevern. I tillegg understrekes behovet for en flerårig opptrappingsplan for barnevernet.
– I dag mangler barnevernsansatte den aller viktigste ressursen; Tid, avsluttet Haugland Martinsen.
Kathrine Haugland Martinsen (til høyre) sitter i FOs forbundsledelse. Her sammen med rådgiver Tonje Wejden. Foto: FO.
Høring i helse- og omsorgskomiteen
Marit Selfors Isaksen i forbundsledelsen til FO ga også innspill torsdag 18. oktober. FO sitt forslag til en helhetlig opptrappingsplan for kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemning ble trukket fram i denne høringen.
– De siste årene, og de siste ukene, har vi sett stadige flere og alvorligere saker som skyldes mangel på nødvendig kompetanse hos ansatte, svikt i rutiner og stramme rammer, sier Isaksen.
Marit Selfors Isaksen sitter i FOs forbundsledelse. Foto: FO
En rekke rapporter slår fast at personer med utviklingshemning diskrimineres på en rekke områder.
– Dagens tjenester har et institusjonslignende preg og baserer seg i stor grad på å "gjøre for" heller enn å legge til rette for opplæring og veiledning til "å leve livet sitt".
Isaksen trekker også frem innlegget FO hadde i Vårt Land denne uken: Regjeringen overser personer med utviklingshemning. Også Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og Stiftelsen SOR er avsendere av innlegget.
Flere ganger de siste årene har regjeringen lovet å bedre forholdene, men nok en gang legger de frem et budsjett uten nødvendige midler og tiltak, sier Isaksen i FO.
LES OGSÅ: FOs tips til hvordan regjeringen kan sikre kvalitet i tjenestene til personer med utviklingshemning
Høring i arbeids og sosialkomiteen
Marit Selfors Isaksen i FO deltok tirsdag 16. oktober. Hun pekte spesielt på de som holdes utenfor arbeidslivet.
Marit Selfors Isaksen er medlem i Arbeidsutvalget til FO og leder for profesjonsrådet for vernepleiere. Foto: FO.
– Vi i FO er urolige over at arbeidsmarkedstiltakene svekkes. Spesielt trengs det flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), og en del av dem bør holdes av til personer med utviklingshemning, sier Isaksen.
– Hvorfor det?
– Fordi vi ser at stadig færre VTA-plasser går til denne gruppen. Personer med utviklingshemning er en neglisjert gruppe i dagens samfunn, og vi opplever at de blir oversett på en rekke arenaer - også i arbeidslivet. Regjeringens forlsag til statsbudsjett er en bekreftelse på dette.