Tove Rydning til minne

Tove var et barn av de politiske 70-åra. Hun arbeidet i Oslo Sporveier, som ble en arbeidsplass for mange radikale. Der startet hun sin tillitsvalgtkarriere i Sporveisbetjeningens fagforening. Hun hadde flere verv i ulike organisasjoner, men som utdannet vernepleier i 1987 var det naturlig at hun engasjerte seg i Norsk vernepleierforbund (NVF). I 1990 ble hun leder for NVF-Oslo, der hun blant annet var forhandlingsleder i gjennomføringen av ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemning. Fra 1993 var hun leder i FO-Oslo og hun ble valgt inn som forbundssekretær i FO i 1995. Vervet hadde hun frem til 2002, da hun ble ansatt som fagkonsulent og etter hvert rådgiver i FO, en stilling hun hadde frem til sin død.

Tove var en autoritet i FO på spørsmål om lønnssystemer, arbeidsmiljølov og forhandlinger. Hennes ekspertise på vold og trusler i arbeidsmiljøet var unik. Hun utgav en bok om temaet og holdt utallige forelesninger. Fjorårets tariffseier må sees som en arbeidsseier for Tove og FO når bestemmelser om krav til yrkesskadeerstatning også skulle gjelde vold på fritid.

Til det siste fulgte Tove med på alvorlige saker hvor ansatte i helse- og sosialtjenesten var utsatt for vold med alvorlige konsekvenser. I disse sakene balanserte hun på en unik måte respekten og rettigheter for brukeren med krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for den ansatte. Tilnærmingen var preget av nøktern jus og varm omsorg – alltid tilgjengelig og tilstedeværende. Og Tove; vi skal sørge for at forskriften vi kjemper for også skal preges av det!

For oss på forbundskontoret vil Tove bli husket som en klok, diskusjonslysten, fargerik og omsorgsfull kollega. Vi var aldri i tvil om hun var nordfra. Tove var nordavinden med de varme klemmene. Det blir tomt etter Tove.

Våre tanker går til Petter og Ole Martin og til øvrige familie.

Vi lyser fred over Tove Rydnings minne.

Mimmi Kvisvik, forbundsleder